Regjeringa la fredag fram forslag til nye investeringer for Forsvaret.

Investeringene har en prislapp på 19 milliarder kroner.

De vil blant annet kjøpe inn langtrekkende artilleri, noe som er i tråd med Forsvarets langtidsplan.

Her testes den typen langtrekkende artilleri-system som Norge skal anskaffe. Men det er ikke beslutta hvilken system de går for.

Foto: Forsvaret

Dagens artilleri har en rekke vidde på 40 kilometer. De mangler også reservedeler.

De nye kan avfyre missiler og treffe mål med en rekkevidde på 500 kilometer.

Raketten vil ha en rekkevidde som gjør at de fra Bardufoss kan nå helt til den russiske grensa.

− Langtrekkende presisjonsild vil styrke forsvarsevnen. Den nye kapasiteten i Hæren som skal gjøre det mulig å treffe mål på avstander opp mot 500 kilometer, med høy presisjon. Våpenet kan ramme langt inn på motstanderens territorium – om det skal bli nødvendig. Derfor er det klokt å prioritere denne anskaffelsen.

Det sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i ei pressemelding.

en mann i dress og slips med en kvinne i militæruniform

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap). Bildet ble tatt i Setermoen leir tidligere i år.

Foto: Malin Straumsnes / NRK

– Klokt å prioritere

– Hva tror du vår russiske nabo tenker om det som er lagt fram i dag?

– Vi håper det skal virke avskrekkende. Selv om Putin mister tusen soldater hver dag på slagmarka i Ukraina, investerer han fortsatt massivt i det som finnes på Kolahalvøya. De største atomvåpen samla. Vi svarer på opprustninga i Nordflåten, sier Sandberg.

Milliardanskaffelsen inkluderer utskytningsenheter og missile. I tillegg inngår også integrert logistikkstøtte, utdanningsmateriell og støttesystemer.

Artilleri har forsvarssjef Eirik Kristoffersen lenge hatt på ønskelista si.

et landskap med et vannområde og et tårn i det fjerne (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Norwegian Manouver Air Defence «NOMAD» er Hærens kampluftvernsystem og tilhører Kampluftvernbatteriet i Artilleribataljonen, Brigade Nord.

Foto: Ole-Sverre Haugli / Forsvaret

Hærsjef Lars Sivert Lervik sier anskaffelsen blir en av de største noensinne i den norske Hæren.

– Dette vil gi oss en økt evne til å forsvare Norge. Det gir oss økt evne til å avskrekke, og også bite fra oss hvis vi må det.

Han sier at forskjellen på det nye artilleriet fra det Forsvaret har i dag, er betydelig.

– Det betyr at komme bort fra situasjonen vi har nå, hvor vi står og ikke kan svare på ild mot oss.

– Nå vil vi kunne svare på det vi kan bli utsatt for. Det har krigen i Ukraina vist oss viktigheten av, sier Lervik.

Investeringene ble lagt fram for Kongen i statsråd fredag. Det er ikke avgjort hvem Norge vil kjøpe artilleriet fra.

Lars Sivert Lervik Sjef Hæren, Generalmajor

Hærsjef Lars Sivert Lervik. Bildet er tatt i en annen anledning.

Foto: NRK

Ny bataljon i Indre Troms

Det nye artilleriet blir en helt ny kapasitet i Hæren.

Det vil bli oppretta en ny bataljon som skal jobbe med det.

Den skal plasseres i Indre Troms.

– Det er flere som både skal tjenestegjøre og bli ansatt i Forsvaret i årene framover. Det planlegges nå for en rakettartilleribataljon, som skal etableres i Indre Troms. Forsvarssjefen skal ganske snarlig komme med sin anbefaling på innretning og plassering på den.

En mann i dress står i et rom med detaljerte vegger og bølgende tak. I bakgrunnen er det malerier og skulpturer. Mannen har mikrofonclip og ser mot kameraet. Rommet har treverk og marmor som gir det et formelt preg. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Stortingspolitiker fra Troms, Nils Ole Foshaug (Ap), bekrefter at det skal opprettes en ny rakettartilleribataljon.

Foto: Pål Hansen / NRK

Det sier stortingspolitiker fra Troms, Nils Ole Foshaug. Han er også Aps forsvarspolitiske talsperson på Stortinget.

I dag befinner artilleribataljonen i Setermoen leir. Det er ikke avklart om den nye bataljonen skal inn i samme leir, eller i en av de to som holder til i nabokommunen Målselv.

Hærsjefen vet hvor han ønsker å plassere bataljonen.

– Vi planlegger å ha det utplassert på Bardufoss. Dette er mobilt. Så det kan brukes både i øst og vest, og nord og sør, avhengig av behovet, sier Lervik.

En gruppe soldater som jobber med helikopter (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Luftvernbataljonen Evenes ved 133 Luftving lader NASAMS (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System) med missiler under øvelsen Formidable Shield.

Foto: Maiken Dignes / Forsvaret

Nye tyske ubåter

Regjeringa vil også kjøpe to nye ubåter.

– Ubåter er en viktig strategisk kapasitet i norske havområder. De bidrar til å avskrekke mulige motstandere og styrke forsvaret av norske interesser i en urolig tid. Regjeringa vil derfor anskaffe ytterligere to ubåter til Forsvaret, sier forsvarsministeren.

Ubåtene det er snakk om skal overvåke Natos nordlige flanke og være en avskrekking fra potensielle angrep i Arktis.

Det er den tyske våpenprodusenten ThyssenKrupp Marine Systems som er i ferd med bygge seks ubåter til Norge og seks til Tysland.

Sjøforsvaret med photoex i Altafjorden, i forbindele med øvelsen Joint Viking. / During the exercise Joint Viking 2015 in northern Norway

Ubåt på vei inn Altafjorden.

Foto: Petter Brenni Gulbrandsen / Sjøforsvaret

Den første ubåten ventes å bli overlevert til Sjøforsvaret i 2029.

– Som Natos øyne og ører i nord stiller det større krav til vår evne til å vise tilstedeværelse, overvåke og avskrekke i våre nærområder. I den sammenhengen er ubåter helt uunnværlig, sier Sandvik.

Med en prislapp på 12–13 milliarder kroner per ubåt, er dette er en av mange måter de to landene knytter seg til hverandre på.

For å kunne utvide ubåtprosjektet med ytterligere to ubåter foreslår regjeringa å øke kostnadsrammen med 46 milliarder kroner.

− Nå skal Stortinget ta stilling til regjeringas anbefaling. Deretter tar vi sikte på å signere kontrakten for de to nye ubåtene før tilbudsfristen løper ut, sier Sandvik.

TV 2 og VG har også omtalt saken.

Publisert

05.12.2025, kl. 09.33

Oppdatert

05.12.2025, kl. 15.47