Som student i Norge i dag blir du stadig møtt med motstridende krav og forventninger. For å skaffe deg relevant erfaring og kunne vise til noe på CV-en, forventes det at du har en deltidsjobb ved siden av studiene.

Samtidig er du helt avhengig av denne inntekten for å få hverdagen til å gå rundt. Problemet? Jobber du «for mye», risikerer du å måtte betale tilbake store summer til Lånekassen – inntil 63.000 kroner.

Lånekassen betaler ut rundt 11.000 kroner i måneden i lån og stipend. Dette skal i teorien dekke alt: husleie, strøm, mat, pensum, transport, aktiviteter og en og annen kaffekopp.

De fleste vet at det ikke er mulig – ikke uten hjelp hjemmefra eller en ekstra inntektskilde.

Men hjelp hjemmefra er ikke en selvfølge. Mange av oss har ikke foreldre som kan overføre flere tusenlapper hver måned. Vi ønsker heller ikke å være avhengige. Vi vil klare oss selv, forsørge oss selv, bidra til samfunnet og betale skatt.

Men dette møtes ikke med takk. Det møtes med et slag i ansiktet: en økonomisk straff fra systemet som egentlig skulle støtte oss.

Ta følgende eksempel:

Person 1: Jobber ved siden av studiene for å kunne betale husleie og levekostnader. Yter en innsats og skaper verdier for samfunnet, men blir straffet med en baksmell på 63.000 kroner.

Person 2: Får fullt stipend og økonomisk støtte hjemmefra. Trenger ikke løfte en finger ved siden av studiene – og slipper unna uten noen økonomisk konsekvens.

Dette systemet beviser én ting: At latskap, og noen ekstra timer på puten, faktisk kan gi en økonomisk gevinst. Det er meningsløst og direkte demotiverende.

Dette handler ikke om at «mye vil ha mer». Det handler om et system som aktivt motarbeider oss som prøver å gjøre alt riktig: studere, jobbe, lære og bidra.

Lånekassen straffer innsats, og belønner passivitet eller privilegier.

Er det rettferdig at to studenter kan sitte i samme forelesningssal – med like gode karakterer og like stor arbeidskapasitet – men at den ene må jobbe for å betale regninger og blir økonomisk straffet, mens den andre, som kan fokusere fullt på studiene takket være familieøkonomi, blir belønnet med fullt stipend?

Vi trenger et system som ikke setter begrensninger på studenters vilje til å jobbe. Som ikke gjør det til et økonomisk sjansespill å ta på seg noen ekstra vakter. Som faktisk anerkjenner at dagens levekostnader krever mer enn 10.000 kroner i måneden.

Vi trenger rettferdighet. Ikke straff.

  • Klarer du å få økonomien til å gå rundt uten jobb ved siden av? Skriv til oss på debatt@ba.no!