Hver måned stiller det russiske, uavhengige meningsmålingsbyrået Levada russerne flere spørsmål, blant annet om de synes at landet generelt beveger seg i riktig retning.
I mars i år mente 74 prosent at landet var inne i en positiv utvikling. Siden den gang har tallet gått sakte, men sikkert nedover. Nå svarer bare 65 prosent det samme.
De russerne som nå mener landet beveger seg i feil retning, begrunner dette med «stigende priser», «lave pensjoner og lønninger», at «krigen drar ut» og at «våre menn dør», melder russiske Levada.
Lønningene strekker ikke til
Sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Kristian Åtland har fulgt Russland tett i mer enn 30 år. Han sier til Nettavisen at tallene virker å være et uttrykk for voksende frustrasjon over at krigen i Ukraina ikke tar slutt.
– Krigens økonomiske og menneskelige omkostninger merkes i større grad enn før. Russlands forsvarsutgifter legger beslag på en stadig større del av samfunnets ressurser, og dette går igjen ut over andre sektorer og samfunnsoppgaver, sier Åtland.
Inflasjonen i landet er høy, forteller Åtland. Den er på litt i underkant av sju prosent, som er godt over styringsmålet på fire prosent.
– Det merker den jevne russer. Ting blir dyrere, og stadig større deler av befolkningen opplever at deres lønninger eller pensjoner ikke strekker til, sier sjefsforskeren.
Les også: Russland sliter økonomisk: – Bedriftene klager
Mindre fornøyde med myndighetene
– Dette gir seg utslag i økende misnøye med landets makthavere, inkludert , statsminister Misjustin og president Putin, legger Åtland til.
NEDOVER: Dumaens popularitet fikk seg et hopp da russerne stilte seg bak invasjonen, men har de siste månedene gått nedover.
Foto: Levada.ru
Også befolkningens tillit til utenriksminister Sergej Lavrov er på vei nedover, noterer Åtland seg.
NEDOVER: Sergej Lavrov (oransje linje) har vært Russlands frontfigur i fredsforhandlingene. Meningsmålingene tyder på at han ikke lenger har mye tillit i befolkningen, sammenlignet med det han hadde rundt midten av 2010-tallet.
Foto: Levada.ru
– Lavrov ble i mange år ansett som en erfaren diplomat med stor internasjonal tyngde, men i de siste årene har hans offentlige fremtoning blitt stadig mer konfronterende og propagandistisk. Det har også vært en del anledninger i senere tid der han har vært plassert på sidelinjen og erstattet av yngre kolleger, senest på G20-møtet i Sør-Afrika i november, sier Åtland.
Les også: Her blir Lavrov grillet: – Enten sikter dere elendig, eller så angriper dere sivile. Hva er korrekt?
Dette har gitt opphav til spekulasjoner om hvorvidt Putin fortsatt har tillit til sin utenriksminister, legger sjefsforskeren til.
– Kanskje er Lavrovs mer enn 21 år lange karriere som russisk utenriksminister i fred med å gå mot slutten, sier Åtland.
Vil du se neste video?
Himler av Støre: – Men i alle…1:06
Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov, forteller i et nytt intervju at det ikke er aktuelt å innfri Donald Trumps ønske. Samtidig anklager han Ukraina for atomfare.
Også Putins popularitet er så vidt på vei nedover. I et autoritært land som Russland er det ikke sikkert at alle tør å si sin ærlige mening når de blir kontaktet av et meningsmålingsbyrå, men på spørsmål om Putin gjør en god jobb svarer nå 84 prosent ja. Det er ned tre prosentpoeng siden september i år.
– Den jevne russer er apatisk
– Hvor langt unna et folkeopprør er man?
– Det er i dag lite som tyder på at et folkelig opprør mot Putin-regimet er nært forestående. Til det er den jevne russer altfor apatisk. Mange synes å prioritere personlig overlevelse fremfor politisk engasjement, svarer Åtland.
ROLIG: Juleforberedelsene er i gang i den russiske hovedstaden. Her fra sentrum av Moskva, 3. desember 2025.
Foto: Alexander Zemlianichenko (AP Photo)
Han legger til at selv om tilliten til Russlands makthavere er nedadgående, er det fortsatt et flertall – rundt to tredeler av befolkningen – som mener at landet beveger seg i riktig retning.
– Russerne må nok oppleve at de får det mye dårligere materielt før de i det hele tatt vurderer å ta til gatene for å protestere. Det har riktignok vært tilløp til protester mot både Putin og mot krigen i Ukraina, senest i St. Petersburg i oktober, men omfanget har hittil vært svært beskjedent. Slike protester representerer ingen reel trussel mot det sittende regimet, sier Åtland.
HVERDAGSLIV: Moskvas innbyggere er i snitt blant de mest velstående russerne.
Foto: Pavel Bednyakov (AP Photo)
Internett-brukerne mest kritiske
Levadas bakgrunnstall viser at det stadig er et skille mellom de som stoler på fjernsyn som informasjonskilde, og de som heller tyr til sosiale medier og russiske militærbloggere på Telegram. TV-seerne er i langt større grad positive til russiske myndigheter og landets utvikling.
– Russisk TV fungerer i stor grad som et talerør for myndighetene, og det som formidles der har selvsagt en effekt på befolkningens holdning til makthaverne. De fleste nasjonale TV-kanalene eies direkte av staten eller av selskaper med tette bånd til Kreml, noe som gir regjeringen kontroll over både nyhetsdekning og underholdningsinnhold. Som TV-seer blir man eksponert for massiv propaganda fra morgen til kveld, sier Åtland, og legger til:
– Alternative verdensanskuelser og regimekritikk kommer sjelden eller aldri til utrykk i etermediene. Journalister som utfordrer den offisielle linjen, risikerer å miste jobben eller bli straffeforfulgt, og i verste fall drept. Informasjonstilgangen er kanskje bedre i sosiale medier, som er vanskeligere å sensurere.
Gjennom krigen har man sett flere eksempler på at russiske militærbloggere langer ut mot egne myndigheter, blant annet da Putin allerede i oktober hevdet at de ukrainske styrkene i Pokrovsk var omringet, selv om dette ikke var tilfelle på det tidspunktet.
Les mer: Russland hevder Pokrovsk er omringet – får refs av sine egne
Moskvas befolkning er skånet
Levadas rapport viser også at Moskvas innbyggere er mest fornøyd med landets utvikling, mens innbyggere i mindre byer er mest misfornøyd.
– Hvorfor er det slik?
– Rent materielt har man det bedre i Moskva, St. Petersburg og andre storbyer enn i provinsen. Lønnsnivået i de sentrale og urbane delene av Russland har tradisjonelt vært høyere enn på landsbygda, og utvalget av varer og tjenester er bredere, sier Åtland til Nettavisen.
FATTIG: Bilder fra landsbygden i Dagestan tyder på at regionen slet økonomisk også før fullskalainvasjonen. Her fra april 2021.
Foto: Google Street View
Han legger til at infrastrukturen er mer utviklet i storbyene.
– Noe som gjerne gjør hverdagen enklere og mer komfortabel. Her finner man boliger og kjøpesentre av høyere standard, flere og bedre utdanningsinstitusjoner og et mer variert kultur- og underholdningstilbud. Man har også tilgang til bedre helsetjenester enn i provinsen. De som bor i storbyene har i det hele tatt flere muligheter, og de har i stor grad vært forskånet fra å måtte gjøre krigstjeneste i Ukraina, sier FFI-sjefsforskeren.
Blant de som kjemper og dør på slagmarken i Ukraina har det hele tiden vært en overrepresentasjon av folk fra lavere sosiale lag og med en annen etnisk bakgrunn enn russisk, legger han til.
– Eksempelvis unge menn fra fattige provinsregioner i Sibir og Det fjerne østen, sier Åtland.