Kort fortalt

Rørosmeieriet opplever en av sine mest positive perioder siden oppstart.

Veksten har akselerert de siste to åra, med økt interesse denne høsten.

Debatten om metanhemmeren Bovaer har forsterket interessen for økologiske produkter.

Bendixvold mener regelverket bør tilpasses for å møte etterspørselen etter økologisk melk.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Vis mer
Vis mindre

Rørosmeieriet melder om en av sine mest positive perioder siden oppstart. 

Etter flere år med jevn vekst, har utviklingen de to siste åra skutt fart.

Denne høsten, hvor metanhemmeren Bovaer har skapt full splid, har interessen eksplodert.

Mandag fortalte NorgesGruppen, som eier blant annet Kiwi, Meny og Joker, at salget av Røros-melk har økt hele 30 prosent den siste tida.

Selskapets kommersielle leder, Kristin Bendixvold, sier til Dagbladet at selskapet ikke får nok melk til å dekke den store etterspørselen.

Bevisste kunder

Hun sier at meieriet lenge har jobbet med å gjøre produktene kjent, mens trenden har utviklet seg i deres favør.

– Naturlig-trenden, hvor forbrukere er blitt mer opptatt av blant annet helfete meieriprodukter, produkter uten kunstige tilsetningsstoffer og prosesseringsgrad, gjør nok at flere forbrukere setter ekstra pris på produktene våre, sier Bendixvold til Dagbladet Børsen.

FORNØYD: Kommersiell leder i Rørosmeieriet, Kristin Bendixvold. Foto: Nina Hansen / Dagbladet

Hun understreker at Rørosmeieriet som heløkologisk meieri er opptatt av å behandle den økologiske råvaren så skånsomt som mulig for å bevare smaken.

Høstens debatt om metanhemmeren Bovaer, som da altså Rørosmeieriet holder seg langt unna, har skapt et tydelig skille i markedet. 

Tine har fått hard medfart for å ha brukt Bovaer – men i november ble det full stopp etter flere rapporter om syke kyr i Danmark. 

Tine har presisert overfor Dagbladet at stansen kun er midlertidig, og at de avventer nærmere avklaringer fra Danmark.

Danmark har testet metanhemmere mer omfattende enn noe annet europeisk land, og har kommet lengst i utprøvingen.

Norge ligger betydelig bak, med langt færre gårder – rundt 70 – som har testet metanhemmere, samt kortere erfaring med tilsetningen.

HVITT GULL: Helmelk fra Rørosmeieriet produseres dag og natt. Foto: Nina Hansen / Dagbladet

Bendixvold sier at Rørosmeieriet hadde solid vekst lenge før debatten, men merker at diskusjonen i høst har forsterket interessen.

– Det kan nok skyldes flere ting, men vi tror Bovaer-diskusjonen har bidratt til ytterligere vekst nå i høst. I økologisk drift og produksjon er ikke kunstige eller syntetisk framstilte stoffer tillatt, sier hun.

Nesten tomt

Meieriet kjøper all sin råvare fra Norsk Melkeråvare, som eies av Tine.

Ved innhenting av melk er det satt opp egne ruter som bare henter melk fra økologiske besetninger. 

Økologisk og såkalt konvensjonell melk blir aldri blandet i samme tank. 

Da Dagbladet mandag svingte innom en Kiwi-butikk i hovedstaden, var det nesten tomt for Røros-melk.

– Vi skulle selvsagt helst sett at forbrukerne hadde møtt fulle hyller, men slik situasjonen er nå, så er etterspørselen etter økologisk melk fra Rørosmeieriet større enn hva det finnes økologisk råvare tilgjengelig, sier hun.

HULROM: Det var nesten tomt for Røros-melk på Kiwi i Sandakerveien i Oslo mandag. Foto: Siri Åbø Wiersen / Dagbladet

Til tross for den voldsomme oppturen, bekymrer utsiktene for 2026 meieriet.

Bendixvold peker på at regjeringen har varslet lavere melkekvoter neste år for å redusere overproduksjon av konvensjonell melk. 

Dette rammer også økologisk melk, til tross for at det allerede er underskudd i markedet.

– Når det er for mye konvensjonell melk i markedet, settes kvoten ned for alle, selv om det er for lite økologisk melk i markedet til å dekke etterspørselen, sier hun.

MANGE TYPER: På selskapets meieriutsalg selges det en lang rekke melketyper. Foto: Nina Hansen / Dagbladet

Regjeringen har et mål om ti prosent «økologisk areal» innen 2032. 

Bendixvold mener at verktøykassen ikke er rigget for å møte etterspørselen som nå faktisk finnes.

– Når man ikke dekker etterspørselen etter økologisk i dag, burde man parallelt med langsiktige tiltak se på muligheter som kan gi mer økologisk melk også på kort sikt, påpeker hun. 

SJEFEN SJØL: Meieribestyrer Trond Wilhelm Lund. Foto: Nina Hansen / Dagbladet

Bøndene må betale hvis de produserer mer

Et enkelt grep er å fjerne overproduksjonsavgiften på økologisk melk i perioder hvor det er underskudd, mener hun. 

– I dag må bønder som produserer mer enn kvoten, betale en avgift på 4,90 kroner per liter, sier hun.

Hun peker på at regelverket ikke skiller mellom driftsformer, selv om forbrukerne gjør nettopp det.

– Vi synes det er en svakhet at dagens regelverk ikke skiller på ulike typer melk. Konvensjonell og økologisk drift er to ulike driftsformer, og forbruker oppfatter dette som to ulike produkter. Melk er ikke lenger melk, sier Bendixvold.