Oslo-fighteren Jack Hermansson gikk på et brutalt knockouttap, da han møtte Myktybek Orolbai i Qatar i slutten av november.
Knockouten var den andre på rad for 37-åringen, som aldri tidligere har blitt slått bevisstløs i løpet av sin 34 kamper lange proffkarriere.
– De rundt meg er bekymret
Nå erkjenner han at noen av hans nærmeste ønsker at han skal legge MMA-hanskene på hylla.
– De rundt meg er bekymret for meg. Det kan jeg skjønne. Jeg har holdt på lenge, og nå gikk jeg på to knockouter. Jeg har ikke lyst til å ta for mange av dem, sier Hermansson til Nettavisen.
SMELL: Jack Hermansson fikk en ukoselig velkomst til weltervekt da han gikk ned en vektklasse for første gang i karrieren.
Foto: Jeff Bottari
Likevel har han tatt en beslutning om at han skal gå minst én kamp til – den siste på hans gjeldende UFC-kontrakt.
– Når jeg legger fra meg dette, så er det ingen vei tilbake. Jeg må virkelig føle at nå er det dags. Jeg er ikke ferdig ennå, og det blir noen runder til i weltervekt. Folk synes jeg er gal, og jeg kommer ikke til å vente lenger enn et halvt år heller. Det blir ikke et års pause, sier Hermansson.
I dette intervjuet svarer han på noen av de kritiske spørsmålene som har blitt stilt etter at han gikk ned en vektklasse og kuttet mye vekt bare noen måneder etter at han ble knocket ut for første gang, mot Gregory Rodrigues i juni i år.
– Var det for tidlig å inn i buret igjen mindre enn fem måneder etter at du ble knocket ut i sommer?
– Jeg vet ikke. Jeg tror ikke det er noe vitenskapelig som tilsier at det skal være noen forskjell. Det man får av anbefalinger når det gjelder hjernerystelser er å ta det rolig forbi den akutte fasen, ofte er det fire måneder eller noe sånt. Når man har kommet forbi det og fått leget så mye som det går, så vet jeg ikke om det utgjør noen forskjell om jeg venter i fire måneder eller om jeg venter et helt år, sier Hermansson.
ANGRER IKKE: Jack Hermansson har ikke konkludert med at han gikk inn i buret igjen for tidlig etter forrige knockout.
Foto: Cooper Neill (UFC)
Stjerner som «mistet haka»
Historien viser imidlertid at flere kjente MMA-stjerner som Luke Rockhold, Frankie Edgar, Chris Weidman, Junior Dos Santos og Cody Garbrandt kom til et punkt i karrieren der de tilsynelatende tålte mindre.
Plutselig gikk lyset av på slag de hadde tatt imot tidligere i karrieren. Hermansson er imidlertid ikke overbevist om at han tåler mindre enn før.
– Jeg tror ikke det er noen kunnskap der ute som tilsier at man blir lettere knocket. De noen synes de legger merke til i kampsport er at jo flere ganger man blir knocket, desto lettere pleier det å gå. Du ser det når folk liksom og man ser at det blir lettere og lettere at lyset går av. Det ligger kanskje noe i det, men jeg tror ikke vi vet alt om det, sier Hermansson.
MESTERENS FALL: Luke Rockhold var tittelholder i UFC og Strikeforce, men slutten av karrieren hans vil av mange huskes slik.
Foto: Sean M. Haffey
Svensken frykter at dersom han tar et års pause, så skjer det noe som gjør at det ikke blir kamp på enda et år. Derfor vil han holde seg aktiv og sikter seg inn på en ny kamp til sommeren.
– Når det har gått den tiden som er anbefalt, og undersøkelser er gjort, så får det være greit. Selv om det ikke er sunt, så tror jeg ikke det innebærer en veldig mye høyere risiko. Det er den akutte tiden rett etter kamp det er viktig at man er nøye med.
Han mener det blir lettvint å knytte to knockout-tap på rad sammen og sette det i sammenheng, uten forskning eller statistikk å lene seg på.
– Det blir å gjette seg litt fram. Jeg velger å tro at det ikke hadde gjort noen forskjell, men det er ikke noe jeg kan slå fast med 100 prosent sikkerhet. Nå er jeg langt ut i karrieren og har hatt to ettårsavbrudd.. Det kan skje når som helst at kroppen min ikke vil lenger eller at jeg får problemer med skader. Jeg føler at man må fighte når man er klar, sier Hermansson.
VIL VÆRE AKTIV: Jack Hermansson håper å være i buret igjen til sommeren.
Foto: Chris Unger
Angrer ikke på bytte av vektklasse
– Var det uklokt å kutte ned til 77 kilo for første gang etter en hel karriere på 84 kilo?
– Folk sier det, men jeg vet ikke hvor mye kunnskap, forskning og vitenskap som ligger bak det. At jeg skulle tåle mindre når jeg går ned en vektklasse? Ja, kanskje hvis jeg ikke klarer å hente meg inn, sier Hermansson.
Han mener imidlertid at han klarte å fylle opp lagrene og følte seg klar til kamp. Han forteller om en vanvittig vektøkning fra han dehydrert og utsultet veide inn på 77 kilo dagen før kamp til selve kampdagen.
Han mener det verste var å gjennomføre hard trening i ukene opp mot kamp, på mindre næring enn han er vant til.
– Dietten var helt forferdelig, men det siste vektkuttet med dehydrering og sånn var ikke noe tøffere enn veldig mange jeg har hatt i 84 kilo. Det føltes kjempebra, og vi hadde mål om hvor mye jeg skulle hente meg inn vektmessig, for å se hvor godt kroppen absorberer vann og mat. Jeg traff alle de punktene helt perfekt og veide 89 kilo på kampdagen og alt var bra sånn sett, sier Hermansson.
NY VEKTKLASSE: Det var en lettere Jack Hermansson som møtte på innveiing i Qatar i november.
Foto: Jeff Bottari
37-åringen har konkludert med at knockouttapet i Qatar sannsynligvis ikke hadde noe med vektkuttet å gjøre.
– Det er lett å si når jeg blir knocket at «faen, han skulle aldri ha gått ned til 77 kilo», men jeg tror ikke det er statistisk signifikant. Det skjer at folk blir knocket ut to ganger på rad uansett. Hvis jeg hadde følt meg ræva, og vektkuttet var dødsvanskelig og jeg ikke hadde klart å hente meg inn, så hadde jeg tenkt «det der var ikke noe lurt».
– Hadde du gått ned på det slaget for ti år siden?
– Det er vanskelig å si. Det er ikke lenge siden jeg gikk fem runder med Joe Pyfer, men så blir jeg knocket av han her Orolbai. Jeg tror det er litt tilfeldigheter også, hvordan man blir truffet, ser man slaget komme? Rekker man å spenne kroppen din og mange ting. Det kan være som folk tror, men det er ting vi ikke vet og som man bare kan spekulere i.
Ingen planer om å legge opp
Hermansson har hatt kompis, trener og tidligere sparringpartner Mohsen Bahari i hjørnet sitt stort sett gjennom hele karrieren. Svensken sier han ikke har diskutert karrierestopp med Bahari, men kommer med en avsløring fra et privat øyeblikk dem imellom etter kampen i Qatar i slutten av november.
– Han gir uttrykk for litt bekymring. Han kom med en kort kommentar til meg da vi satt alene etter kampen: «du kan ikke ta for mange av de her, bro». Jeg bare «nei, nei». Det var en kort samtale om det. Jeg tror det kommer en grense der han kommer til å mase på meg og, men jeg tror også han er innforstått med at jeg gjør litt som jeg vil, og at det ikke har så mye å si hva andre sier. Jeg gir meg når det føles riktig, sier Hermansson.
TRENER: Mohsen Bahari har vært tett på Jack Hermanssons karriere helt fra første proffkamp i 2010.
Foto: Mike Roach (UFC)
– Har du hatt kontakt med UFC etter kampen?
– Egentlig ikke. Jeg får litt oppfølging når det gjelder hodet og sånt, med anbefalinger, og jeg skal på en nevrologisk undersøkelse. Det er mer på det medisinske at jeg hører fra dem. Siden jeg må vente litt før jeg kan kjøre på igjen, så blir det litt langt frem.
Han erkjenner at UFC-fremtiden står i fare dersom han taper den siste kampen på sin gjeldende kontrakt.
– Vinner jeg den, så er det større sjanse for at jeg får en ny kontrakt med UFC. Taper jeg den, så er jo ikke tre strake tap kjempebra. Vi får se, men den kampen skal jeg å i hvert fall. Jeg håper å kunne gå den neste sommer en gang, sier Hermansson.
– Hvilke tilbakemeldinger får du fra folk etter den forrige kampen?
– Det en del folk sier er at de synes jeg bør legge opp eller gå opp en vektklasse igjen, men jeg har ingen planer om å legge opp ennå, slår han fast.
TØFF NØTT: Myktybek Orolbai viste seg å være en farlig motstander for Jack Hermansson i Qatar.
Foto: Jeff Bottari (UFC)
Slik analyserer han kampen
– Hvilke analyser har du gjort av selve kampen mot Orolbai?
– Jeg føler at jeg var litt «overalt» både i forberedelser og i kampen. Jeg hadde lyst til å bruke «distansegamet» og rekkevidden min. Samtidig vet jeg at han er ingen kontringsfighter. Han skal alltid presse, og hvis du får han på bakfoten, så har han ingen angrep bortsett fra eventuelt brytingen.
Planen var å stresse motstanderen stående og gjøre han så ukomfortabel at han tok initiativ til å bryte og deretter vinne de situasjonene. I stedet var det Orolbai som endte med å legge press på Hermansson.
– Historisk sett tar jeg imot flere treffere når jeg er bakpå og blir stillestående. Når jeg er frempå, så er det sjelden tar de største smellene. Også burde jeg kanskje initiert litt mer bryting selv.
– Jeg satte et par jabber og fant ham av og til, men det var litt «awkward», og jeg begynte å bite litt på fintene hans også. Uansett tror jeg at jeg hadde vunnet hvis jeg hadde klart å holde denne kampen gående i tre runder. Jeg tror jeg hadde prikket ut han flere ganger enn han hadde prikket meg, men det hjelper ikke når han trykker på lysbryteren. Da er det over.
Selv om det gikk motstanderens vei denne gangen, lyser det gjennom hvor fascinert og oppslukt Frontline-fighteren er av idretten han har viet livet sitt til.
– Det er det som er så utrolig fett med denne sporten når man ser på det, at når som helst så kan noe sånt spennende skje. Det er også det som er så utrolig frustrerende når man driver med det også, at «faen, jeg kan prikke han 100 ganger, så treffer han meg én gang på riktig sted, så er det over. Da har ikke jeg muligheten mer, uansett hvor mye hjerte jeg har og har lyst til å krige.
Hermansson står med 24 seirer og 10 tap i sin profesjonelle MMA-karriere. Han er tidligere tittelholder i Cage Warriors og Warrior Fight Series og var på sitt beste ranket som UFCs fjerde beste mellomvekter.