Du setter deg godt til rette i sofaen, popcornet er klart, fjernkontrollen er ladd og forventningene er akkurat passe høye. Dette øyeblikket, tenker du, dette er starten på noe stort. Tre minutter senere sitter du og stirrer tomt ut i lufta mens en dårlig replikk fortsatt runger i stua, og du lurer på hvem som egentlig godkjente dette for publikum.
For strømmetjenestene gir oss ikke bare gull og prisvinnere, de leverer også en jevn strøm av serier som burde kommet med varseltrekant, kvalmefornemmelser og en personlig beklagelse fra produsenten. Her er de ti verste seriene du faktisk kan trykke på akkurat nå, hvis du mot all sunn fornuft føler for å teste hvor langt tålmodigheten din virkelig strekker seg.
1. All’s Fair (Disney+)
All’s Fair høres ut som noe elegant, men føles som treffe tåneglene i et glassbord i sakte film. Dialogen er så stiv at skuespillerne høres ut som de leser høyt fra en PowerPoint om følelser. Plottet vingler mellom såpeopera og rettssalsdrama uten å mestre noen av delene, og spenningen er så fraværende at selv pausene virker stresset.
Dette er ikke en serie du gir opp halvveis. Dette er en serie du aktivt angrer på at du startet.
Selv Kim Kardashian klarer å levere mer dramatisk troverdighet bare ved å poste et bilde av et glass vann på Instagram.
2. The Idol (HBO Max)
Dette er ikke en serie du ser for handlingens skyld, og heller ikke for sexens skyld, for The Idol klarer kunststykket å gjøre begge deler like uimotståelig kjedelige, som et møtereferat lest høyt på foreldremøte.
Dette er faktisk serien som trodde den var farlig sexy, men endte opp som en klein PowerPoint-presentasjon om begjær. The Idol pøser på med pornofilmer-estetikk, svette nærbilder og pornofilmer-blikk, men klarer likevel å gjøre sex til noe mekanisk, tomt og nesten pinlig sterilt.
Det som skulle være hett blir kaldt, det som skulle være provoserende blir bare slitsomt, og det som skulle være mørkt og mystisk ender som en lang rekke scener der du mest av alt lurer på hvem dette egentlig er laget for.
3. Inhumans (Disney+)
Inhumans er serien som skulle gi oss superkrefter, kongelige intriger og storslått Marvel-magi, men som i stedet føles som et kostymedrama kjøpt på salg rett før stengetid. Parrykkene sitter som dårlige vitser, spesialeffektene ser ut som de er renderet på en sliten skole-PC, og dramatikken har samme tyngde som en våt serviett. Dette skulle være en episk inngangsport til en ny del av Marvel-universet, men ender som en pinlig bakdør du helst vil lukke fort igjen.
4. Real Rob (Netflix)
Real Rob er serien som tar en faktisk morsom komiker og plasserer ham i et univers der alle vitser dør langsomt og uten verdighet. Rob Schneider spiller i praksis seg selv i en slags selvforherligende fantasiversjon av eget liv, der han er kulere, smartere og mer ettertraktet enn virkeligheten noen gang har antydet. Humor forstås tydeligvis som å rope høyt, være grov uten presisjon og dra vitser så langt forbi poenget at de forsvinner i horisonten.
5. I-Land (Netflix)
I-Land er serien som later som den er Lost, men som i praksis føles som en billig escape room-opplevelse uten utgang. Erotiske dusjscener, tilfeldige dødsfall og karakterer du slutter å bry deg om allerede før rulleteksten i første episode. Plottet kastes rundt som en full badegjest i sterk strøm, og hver gang du tror det ikke kan bli mer planløst, introduseres en ny twist som bare gjør alt dummere.
Les også:
Vil du se neste video?
Tar ut russisk kampfly på Krim0:24
I en ny dokumentarserie fra Netflix får vi se P. Diddy bare dager før hans arrestasjon.
6. Another Life (Netflix)
Foto: Colin Bentley (Netflix)
Another Life er serien som tar et fantastisk utgangspunkt og saboterer det med imponerende presisjon. Romskip, fremmed liv og verdens undergang burde være oppskriften på intens sci-fi, men her føles det mer som et sexleketøydrama forkledd som verdensrom.
7. Sex/Life (Netflix)
Sex/Life er serien som later som den handler om kvinnelig frigjøring, men som i praksis føles som en scrollende dagdrøm fra en litt for kåt notatbok. Den pakker pornofilmer-estetikk, kåte blikk og dampende dusjscener inn i et skinn av ekteskapelig krise og psykologisk dybde, uten egentlig å forstå noen av delene.
Det er godt gjort å få sex til å bli så kjedelig.
Les også: Årets mest undervurderte serie på Netflix
8. The Last Thing He Told Me (Apple TV+)
The Last Thing He Told Me starter som et stille og lovende mysterium, men sklir raskt over i et seigt familiedrama som ligner mer på en lang reklame for bekymret ansiktsmimikk enn en thriller. Spenningen holdes kunstig i live med lange blikk, halvkvelde telefonsamtaler og stadig nye «hemmeligheter» som viser seg å være langt mindre interessante enn serien tror.
Jennifer Garner ser konstant ut som hun har fått et vanskelig regnestykke hun ikke helt får lov til å løse, og tempoet er så bedagelig at selv avsløringene føles som forsinkede leveranser uten hast.
Les også: Ny serie fra «Game of Thrones›-skaperne mottar hyllest
9. The Equalizer (Viaplay)
The Equalizer er serien som tror den er tøffere enn den er, smartere enn den er og viktigere enn den er, alt på samme tid. Queen Latifah går tungt og alvorlig gjennom et univers av papirtynne skurker, forutsigbare konflikter og moralske prekener levert med slegge. Hver episode føles som en sjekkliste i hevn-TV, der alt går nøyaktig slik du forventer, bare litt tregere enn nødvendig
10. Nesten Voksen (NRK)
Nesten voksen er serien som vil så inderlig mye på én gang at den glemmer å bli noe som helst. Den vil være sår, ekte, morsom og generasjonsdefinerende, men ender opp som en litt anstrengt øvelse i å vise fram usikkerhet uten å gjøre den interessant. Karakterene snakker som om de hele tiden er klar over at de er med i en viktig ungdomsserie, dialogen er full av store ord om følelser som aldri får lov til å lande, og konfliktene føles mer konstruerte enn vonde