KONGSBERG (Dagbladet): – Jeg er ikke imot all bruk av tvang, når man må, for å sette
grenser. Men bruk av tvang skal være siste utvei, og drevet av omsorg. Jeg er
imot den volden jeg har sett på Lågen ungdomshjem i Kongsberg, sier Magnus Myran Rosnes.

I mars i år sluttet han som miljøterapeut ved den statlige barnevernsinstitusjonen Lågen
ungdomshjem, en institusjon av «laveste» kategori – som verken har tunge rusbrukere
eller tung psykiatri.

– Jeg orket ikke se på volden og kollektiv avstraffelse mer,
sier han.

Ifølge Myran Rosnes, og en annen tidligere ansatt Dagbladet
har truffet, har i alt 11 stykker sluttet ved Lågen ungdomshjem i aversjon mot den måten barnevernsintitusjonen blir drevet på. Myran Rosnes sier ellers at brorparten av de ansatte som er igjen der, er fine folk.

SA OPP: – Jeg orket ikke se på volden og kollektiv avstraffelse mer, sier Magnus Myran Rosnes. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Statsforvalteren har gitt Myran Rosnes rett. De har konkludert med gjentatte lovbrudd, blant annet med unødig tvangsbruk og kollektiv avstraffelse. Statsforvalteren er bekymret for institusjonen, skriver de.

Arbeidstilsynet har nylig fastslått at arbeidsmiljøet også er dårlig, turnoveren er høy og risikoanalyser – blant annet for nattevakter alene – mangler. 

Bruken av tvang har ikke styrket sikkerheten til de ansatte.

Frykter økt vold

Nå frykter Myran Rosnes at Regjeringens forslag om mer bruk av tvang og
avstraffelse av barn, for å stanse gjengkriminalitet, skal
gjøre det lettere å legitimere vold mot og kollektiv avstraffelse av de unge. Advokatforeningen gikk nylig ut mot samme forslag, og mente det kunne føre til unødig bruk av tvang.

– Vi har i dag et system som
premierer bruk av vold, sier han.

Myran Rosnes begrunner det med at lederen ved Lågen ungdomshjem står for et regime med kollektiv avstraffelse og vold.
Nå har han nylig fått fast ansettelse som leder av institusjonen, til tross for en
rekke negative rapporter fra Statsforvalteren.

NEGATIVE RAPPORTER: Det har kommet mange negative rapporter om Lågen ungdomshjem i 2025. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Myran Rosnes mener den nye lederen står for et volds- og tvangsregime og ansetter «lojale» ansatte. Han viser til at en ungdom har anmeldt to ansatte som utøvde vold, og sier at han selv har anmeldt de samme ansatte, samt lederen av institusjonen. 

Institusjonsleder Bendik Brodtkorp-Myhrer ønsker ikke å svare på kritikken mot ham, og henviser Dagbladet raskt til informasjonsavdelingen da vi ringer. Ifølge informasjonsavdelingen i Bufetat (Den statlige Barne- og familieetaten som driver institusjonen) svarer regiondirektør Øystein Stokvold i Bufdir Sør på vegne av ham. 

Stokvold svarer at Brodtkorp-Myhrer var best kvalifisert til stillingen som leder og var innstilt som nummer én, og at alle faste ansettelser skjer etter kvalifikasjoner, der ansatterepresentanter er med.

Videre sier Stokvold er de er på god vei til å «rydde opp» etter tilsynene. (Se lenger ned i artikkelen).

Informasjonsavdelingen ved Bufetat Sør har fått tilsendt alle påstander om Lågen ungdomshjem og dets styrer. Stokvold svarer i liten grad på kritikken mot styreren, og sier ingenting om hvordan det kunne skje så mange lovbrudd.

– De utsetter de mest sårbare for vold. Ofte er det unger som har fått juling hjemme. Nå får de juling av de ansatte. Det hører ikke noe steds hjemme, understreker Myran Rosnes.

Og han peker på nytilsatt leder på Lågen ungdomshjem, Bendik Brodtkorp-Myhrer.

– Best kvalifisert

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus skriver
i en rapport etter et tilsyn i august at det foreligger alvorlige brudd på barnas
rettssikkerhet ved Lågen ungdomshjem. De mener at restriksjonene barna utsettes for på ingen måte er «milde
og normale», slik lederen for institusjonen beskriver dem.

Statsforvalter viser til åtte klagesaker fra barn ved Lågen ungdomshjem, der
statsforvalter har funnet lovbrudd. De skriver om «høy alvorlighetsgrad i
flere og omfattende konstaterte lovbrudd ved institusjonen over tid».

«Lagt i bakken»

«Anders» (18) er nå ute av Lågen ungdomshjem og går på
videregående skole. Han har hatt en turbulent oppvekst, skiftevis mellom
institusjoner og fosterhjem. (Han vil være anonym ved publisering, men Dagbladet
kjenner hans identitet.)

– Det er best med fosterhjem, men det tar lang tid å få,
kanskje ett år. Da jeg sto uten fosterhjem 16 år gammel, fordi fostermor hadde blitt
alvorlig syk og ikke fikk være fostermor lenger, tenkte jeg at det var dumt å
flytte til en familie 17 år gammel og så flytte ut etter ett år. Derfor valgte jeg institusjon. Nå angrer jeg,
forteller Anders.

SPILTE FOR HØYT: – Jeg ble regelrett lagt i bakken av ansatte, og hadde tydelige merker etter det, forteller «Anders». Han mener voldsbruken på Lågen ungdomshjem var helt unødvendig. Foto: Privat

Han havnet på Lågen ungdomshjem og synes det var dypt
urettferdig at kjøkkenet var stengt da han kom tidlig hjem fra skolen og var
sulten.

Anders hadde vasket rommet sitt over 100 ganger på onsdager
da han – ifølge seg selv nokså umotivert – ble «lagt i bakken» fordi han angivelig
ikke satte ned volumet på musikken sin nok for de ansatte.

Han har bilder av skader, har vonde minner fra dette og
lider selv av et såkalt Komplekst posttraumatisk syndrom, etter gjentatte traumer i barndommen.

Anders
kan ikke gråte, og går til psykolog for å komme over dette, fordi han selv fikk
mye juling som barn og ble nektet å gråte.

Kroppsvisitasjoner

Myran Rosnes forteller også om veldig inngripende kroppsvisitasjoner, uten konkret mistanke. Kroppsvisitasjonene har omfattet alle beboere.

Dette er tatt opp kritisk i flere Statsforvalter-tilsyn.
I en rapport fra 2024 fastslås det at det ikke er skrevet tvangsprotokoller
etter kroppsvisitasjoner og at man dermed ikke kan lære av og forebygge dem. Dette er ikke lov uten konkret mistanke, om for eksempel at man har rusmidler
eller tyvegods på seg.

ANGRER: – Jeg angrer på at jeg valgte institusjon framfor fosterhjem, sier «Anders» til Magnus. De to er tidligere beboer og tidligere ansatt ved Lågen ungdomshjem. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Myran Rosnes mener kroppsvisitasjonene, slik de ble praktisert ved Lågen ungdomshjem, er vold og veldig inngripende
atferd overfor de unge.

Kollektiv avstraffelse

Myran Rosnes bekrefter at Anders var et barn som «gjorde alt
riktig» og som ikke utfordret grenser på institusjonen. To ganger har han blitt
utsatt for såkalt «stripping». Han måtte kle seg naken for å kroppsvisiteres.

Det er brudd på barnevernsloven å benytte kollektiv avstraffelse,
fastslår Statsforvalteren. Også begrensingene i hvor barna kan bevege seg og
begrensninger i mobilbruk ved denne institusjonen går ut over det
omsorgsansvaret tillater, mener tilsynsmyndigheten.

FIKK MERKER: – Slik så armen min ut etter at jeg ble lagt i bakken av ansatte, forteller «Anders». Foto: Privat

De har vært på en rekke tilsyn på institusjonen. 

Det er forbudt å stenge kjøkkenet utenom måltidene, og det er
forbudt å ha tilsyn og vekke opp alle barn om natta uten noen klar mistanke mot
den enkelte, slik Lågen ungdomshjem har praktisert. Videre er det forbudt å ha tidlige innetider for alle som straff
for at «noen» har brutt grenser, slik institusjonen har gjort, påpeker Statsforvalter.

«Statsforvalteren har
gjentatte ganger påpekt overfor Lågen Ungdomshjem at de ikke har lov til å
innskrenke barnas frihet uten å foreta individuelle og konkrete vurderinger i
forkant. Det kom frem under tilsynet at institusjonen fremdeles mangler
forståelse på dette området. Statsforvalteren vurderer dette som alvorlig.»,
heter det blant annet i en rapport fra september i år.

Kritisk til
Statsforvalter

– Lågen
Ungdomshjem (…) anerkjenner at begrensninger
i ungdommens rettigheter skal være tidsavgrensede, forholdsmessige og i tråd med
gjeldende lovverk, skrev leder av Lågen ungdomshjem, den gang konstituerte Bendik Brodtkorp-Myhrer, i et svarbrev i august.

Samtidig ga han klart uttrykk for at Statsforvalter er for rask til å konkludere med
lovbrudd.

IKKE NØDVENDIG: Magnus og «Anders,» tidligere ansatt og tidligere beboer, er enige om at voldsbruken på Lågen ungdomshjem var unødvendig. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Han oppsummerte:

– Altså
opplever vi å få kritikk for å gjøre milde og nokså
normale tiltak i kraft av vårt omsorgsansvar, der vi er i forkant og ikke
venter på at det skal gå galt før vi
foretar oss noe (…).

I et brev fra Bufetat 17. oktober i
år, der Myhrer-Brodtkorp har undertegnet sammen med en avdelingsdirektør i Bufetat,
heter det: 

«Lågen Ungdomshjem erkjenner at institusjonen ikke i
tilstrekkelig grad har gjort konkrete og individuelle vurderinger overfor
hver enkelt ungdom, og at det ikke ofte nok er lagt til rette for medvirkning
på en tilfredsstillende måte». 

– Vil rette opp

Regiondirektør Øystein Stokvold erkjenner feil praksis ved Lågen ungdomshjem, og sier at dette nå har «høy oppmerksomhet».

– Vi har satt i gang et forbedringsarbeid. Vi har utarbeidet en plan for å rette opp forholdene, som går på nye rutiner, opplæring og styrket medvirkning for ungdommene, sier Stokvold. 

JOBBER: «Anders» jobber intenst for å få et vanlig liv. Han angrer på at han valgte Lågen ungdomshjem der han ble utsatt for vold fra de ansatte. Ifølge ham var det helt unødvendig. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet.

Han sier at han har involvert faglig støtte til institusjonen for å rette opp forholdene.

Videre svarer han:

– Vi tar Statsforvalterens rapport alvorlig. Vi har svart opp rapporten med en plan for å lukke avvikene og lovbruddene som er påpekt, og vi har en god dialog med Statsforvalteren om denne.

Situasjonen med kroppsvisitasjoner og det som skjedde med «Anders», vil han ikke kommentere. Stokvold viser til taushetsplikten.

– Generelt kan vi si at kroppsvisitasjon og fysisk makt kun skal brukes når det er helt nødvendig for å ivareta sikkerhet og omsorg, og alltid i tråd med barnevernloven. Vi jobber aktivt for å forebygge slike situasjoner og redusere behovet for inngripende tiltak gjennom opplæring i trygghet og sikkerhet. Dette arbeidet har vi nå intensivert på Lågen.

– Generelt høy turnover

Stokvold jobber nå med å svare opp den negative rapporten fra Arbeidstilsynet. Om den sier han:

– Det er generelt høy turnover i barnevernet, og vi har ikke sett at dette har vært unaturlig høyt på Lågen. Dette er noe vi generelt jobber med i alle våre institusjoner. Vi tar likevel signalene om arbeidsmiljø på alvor og jobber med å styrke dialogen og samarbeidet internt.

Om frykten for å legitimere bruk av tvang og vold, sier han:

– Vi forholder oss til gjeldende lovverk og eventuelle endringer som kommer. Det er viktig å understreke at tvang i barnevernet ikke er det samme som vold. 

Stokvold understreker at  «Slike tiltak må alltid begrunnes individuelt og dokumenteres.» Det er dette Statsforvalteren har påpekt at ikke har skjedd på Lågen ungdomshjem.

Statsforvalteren vil sjekke om alle påleggene er fulgt opp, via et nytt tilsyn i 2026.