Macron klarer ikke å få fransk økonomi på fote, men voldsom militarisering vil han ha. Grok-illustrasjon.

Ifølge den seneste meningsmålinga fra Verian (publisert 6. desember 2025), mener 11% av franskmenn at Emmanuel Macron gjør en god jobb som president. Dette er det laveste nivået noensinne registrert for en fransk president i moderne tid. Det sier alt. Frankrike er inne i ei økonomisk, politisk, sosial og moralsk krise.

I vår serie om hva som vil skje i Europa når EU sprekker er vi kommet til La Grande Nation, L’Hexagone eller kort og greit: Frankrike.

Og det er ikke mye gloire.

En oppløsning av EU ville treffe Frankrike som en hammer, gitt deres allerede prekære situasjon. Frankrike er EUs nest største økonomi, men i desember 2025 er bildet mørkt: Gjeld på over 115% av BNP, underskudd rundt 5% av BNP, vekst nede på 0,7% for året, og tre regjeringer som har falt på ett år (Bayrou i september, Barnier tidligere, og nå Lecornu etter bare 27 dager).

Sosialt koker det av lav tillit til demokratiet (81% mener det fungerer dårlig), raseri mot eliten (over 90% sinte), og økende polarisering mellom by og land, innvandrere og «opprinnelige franskmenn».

Uten EU som buffer (felles marked, euro-stabilitet, subsidier) kunne dette tippe over i fullstendig kollaps eller radikal omveltning.

BBC: Why France is at risk of becoming the new sick man of Europe.

De kortsiktige utsiktene til Frankrike i øyeblikket ser omtrent sånn ut:

Politisk kaos fortsetter – ny oppløsning, flere midlertidige regjeringer, og budsjettkrangler blokkerer reformer. Uten EU-press (som den nye finansregler fra 2024) unngår de umiddelbar straff, men markedene straffer hardt: Kredittvurderinger faller videre (allerede ned til A+ fra AA), renter stiger til 4–5% på statsobligasjoner, og investeringer stagnerer. Økonomien krymper med 0,5–1% årlig, arbeidsledighet hopper til 10–12%, og inflasjon tikker opp til 2–3% fra energimangel (uten EU-gassavtaler).

I et Europa etter EU blir Frankrike en «zombie-økonomi», avhengig av bilaterale lån fra Tyskland eller Kina. Macron eller en sentrist-arving henger på ved å love «europeisk solidaritet» uten å levere. Langsiktig: Gradvis avindustrialisering, med flytting av fabrikker til Øst-Europa eller Asia.

Uten EU-støtte tipper gjelden over (til 120%+ av BNP innen 2027), renter eksploderer, og en bankkrise utløses – tenk Lehman 2.0, men med fransk flair.

Her er noen mulige utviklingslinjer:

Regjeringen søker IMF-hjelp (første gang siden 1950-tallet) eller ECB-intervensjon, med betingelser: Massive kutt i pensjoner/velferd (som allerede er 30% av budsjettet), privatisering av SNCF og EDF. Sosialt: Gule vester på steroider – landsdekkende streiker, opptøyer i Marseille og Lille.

Politisk: Macron faller, en teknokrat-regjering tar over (som i Italia 2011). Økonomisk: Resesjon på -2–3%, masseledighet, og emigrasjon av unge talenter. Langsiktig: Frankrike blir «periferi» i en tysk-dominert Europa, med regionalisme som vokser (Korsika, Bretagne krever autonomi).

Frankrike kan falle mellom alle stoler

Donald Trumps nye strategi for USA, som vi har omtalt her (USA: «Hvis dagens utvikling fortsetter, vil Europa om tjue år være ugjenkjennelig») setter Frankrike i ei kattepine.

Macron, som allerede har advart om at «Europa kan dø» siden 2024, bruker NSS som bevis på at USA er upålitelig – «en mulighet for at USA sviker Ukraina på territorium uten sikkerhetsgarantier», som han sa i en lekket samtale med Rutte og Merz 1. desember. Frankrike vil svare på dette med ytterligere militarisering med penger de ikke har, altså drive gjeldskrisa fra ille til verre.

Macron forbereder folket på «sacrifices» gjennom taler om krigstrussel (som i mars 2025), med gjeninnføring av frivillig verneplikt og kutt i velferd for å finansiere atomoppgraderinger og FCAS (Future Combat Air System med Tyskland).

Uten koloniene står Frankrike enda svakere

Før kunne Frankrike ha svart på ei EU-oppløsning med å lene seg på koloniene i Afrika, men Afrika kaster dem ut. De er sparket ut av Sahel og nesten fra hele det tidligere Fransk Vest-Afrika. De kan ikke lenger stjele olje, gull og Uran fra Afrika.

FrancAfrique – den postkoloniale nettet av hemmelige avtaler, rådgivere og intervensjoner som har holdt Paris i førersetet siden 1960-tallet, finnes ikke lenger. Frankrike har tapt tilgang til råvarer som uran (Niger alene dekket 30% av Frankrikes behov) og gull/malm. Prisene stiger, og Frankrikes gjeld (over 115% BNP) blir tyngre.

Maktpolitisk spagat

Macron vil gjerne spille stor mann, men verden gjennomskuer bløffen. Lik resten av «koalisjonen av de villige» truer han med krig mot Russland, men i likhet med Starmer og Merz har han ikke noe å stille opp med.

De prøver å legge opp en strategi der de både skal være mot USA, Russland og Kina samtidig. Denne strategien er død ved ankomst. Resultatet er at de sitter der uten venner og uten styrke til å matche alle sine fiender.

Europa den store taperen

Wall Street Journal oppsummerer det brutalt: EU har «hopelessly lagged» i økonomi, forsvar og tech mot de tre store, og blir den største taperen i den nye geopolitiske orden.

Dette blir en europeisk form for musikalske stoler. Når musikken stopper vil alle løp for å skaffe seg en partner og Frankrike risikerer å bli stående uten noen stol å sette seg på.

Polen har funnet seg en ny styrke og kan gå videre med sitt Trimarium. Tyskland kan prøver seg på en ny variant av Hansaforbundet. Storbritannia kan pøve å ta kontroll over Norge og bevare forholdet til USA. Men Frankrike har ikke noen partner. Italia vil heller ikke ha dem. Italia velger heller USA, Russland og Kina framfor Frankrike. Meloni hater Macron av et godt hjerte og følelsene er gjensidige.

Og dette skal være de store våpendragerne for et Ukraina som allerede har tapt krigen på vegne av Vesten. Og Europa vil sitte igjen med regninga, som alle vil prøve å løpe fra, bortsett fra Norge, som har en poolitikerkaste som ikke kan kvitte seg med det norske arvesølvet fort nok.

Se også:

Se også:

EU revner – hva kommer etterpå?

Polen og Tyrkia støtter Ukraina som repet støtter den hengte

EU er det 12. forsøket på å gjenskape det romerske riket 

Hva med Norden når EU sprekker?

Norge, Pinglers Fødeland?

Hva gjør Tyskland når EU kollapser?