I regjeringens forslag til statsbudsjett kom det brått en beskjed om at folkehøgskoleelevene kun skulle få gjort om 15 prosent av studielånet til stipend.
Det kunne fått store følger både for elevenes økonomi og framtidige søkertall for folkehøgskolene.
Over 35.000 mennesker ble så sinte at de skrev under på en underskriftskampanje mot forslaget til kutt i stipend til folkehøgskoleelevene.
Viktig for framtida
Det hjalp, for regjeringen snudde til slutt. Dette betyr at elevene på folkehøgskolene fortsatt kan få 40 prosent av studielånet sitt gjort om til stipend.
Politikernes u-sving ble feiret på Toppen mandag.
– Jeg hadde ikke gått på folkehøgskole om det ikke var 40 prosent, sier Jenny Skorstad.
Og den holdningen var hun ikke alene om. For ungdommer med trang økonomi ville et slikt kutt fått konsekvenser. At ordningen fortsetter kan bety en besparelse på nesten 40.000 kroner per folkehøgskoleelev.
Noe som igjen får betydning for skolen på Toppen.
– Dette betyr at det fortsatt kan komme mange søkere hit i framtida, kommenterer Sara Bjerring.
Ikke bare for de rike
Sara Bjerring og Jenny Skorstad er stipendiater, noe som betyr at de er på folkehøgskole for andre år på rad. Begge skryter av livet på Toppen.
– Vi likte oss så godt at vi går her ett år til, sier Skorstad.
Danske Sara forteller at de har et godt miljø.
– Vi lever i ei boble her oppe. Vi har et godt fellesskap og bryr oss om hverandre. Folkehøgskole skal ikke bare være for de rike, det skal være for alle, sier Sara Bjerring.
Tale Alhaug forteller at hun følte seg utbrent etter videregående skole, men at hun har det mye bedre etter noen måneder i Mosjøen.
– Folkehøgskolen hjalp meg masse, sier Tale Alhaug.
Les også
Frykter store konsekvenser som følge av stipendkutt: – Vi er nødt til å drive lønnsomt
Les også
Stortingspolitiker har Toppen med seg i budsjettforhandlinger: – Jeg skal ta med budskapet fra lokalt hold