Kort fortalt

  • Vestre advarer mot Frps forslag om å skille drift og investeringer i sykehusfinansiering.
  • Han oppfordrer til å vente på Helsereformutvalgets rapport som kommer 1. november neste år.
  • Målet er en helhetlig helsetjeneste som sikrer sammenhengende behandlingsforløp for pasientene.
  • Vestre ønsker en reform som gir forutsigbarhet og advarer mot raske løsninger uten grundig utredning.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Vestre tenker særlig på forslaget fra Frp om å
skille drift og investeringer i finansieringen av sykehusene. Forslaget er nå
til behandling i helse- og omsorgskomiteen og kan få flertall. 

Vestre maner til
«å puste med magen» og vente på Helsereformutvalget som kommer med forslag til
ny modell for styring og finansiering av helsetjenestene 1. november neste år.

– Jeg advarer mot å gjøre brå endringer som
ikke er utredet som en del av en
helhetlig løsning all den tid vi har et utvalg der landets
fremste fagfolk sitter og vurderer dette. De lytter til debatten og får med seg
hva som rører seg. De skal legge fram en rapport med flere ulike modeller som
jeg tror flere kommer til å kjenne seg i, sier Vestre til Dagbladet.

Målet er én felles helsetjeneste der
kommunehelsetjenesten og sykehusene sikrer et sammenhengende behandlingsforløp
for pasientene. Vestres ambisjon er en modell som kan stå seg like lenge som
dagens foretaksmodell, og gjennom skiftende stortingsflertall. Da trengs en
grundig utredning, understreker Vestre.

PUST MED MAGEN: Helse- og omsorgsminister maner Frp og andre som er hissige på å endre styringen av sykehusene til Helsereformutvalget har lagt fram sine forslag og modeller. – Pust med magen, råder han. Foto: Bjørn Langsem

– Pust med magen

– Vi kommer til å legge fram for Stortinget
ulike måter å gjøre dette på. Da vil jeg appellere til å puste litt med magen
og gjøre ting i riktig rekkefølge. Det er tross alt bare 11 måneder til
utvalget legger fram sine forslag. Det er 160 000 ansatte ved norske
sykehus, det er om lag 2,8 millioner
pasienter som får behandling hvert år, det er et budsjett på 238 milliarder.
Dette er en så stor og viktig sektor at den fortjener at vi gjør dette grundig, sier Vestre.

Hans invitasjon til hele Stortinget er: 

– La oss prøve å samle et bredt flertall en reform som kan gi
forutsigbarhet og kan stå seg over tid. Å nå gå løs på enkeltdeler av dette,
uten utredning av konsekvensene eller
et helhetlig blikk, vil jeg advare veldig mot, sier Vestre.

Han mener et skille mellom drift og
investeringer for sykehusene ikke
nødvendigvis er en god idé, men har bedt utvalget om å utrede det. 

– Det blir ikke mer penger i helsesektoren av
det, slik jeg har forstått forslaget. Helsetjenesten
får nå 238 milliarder på statsbudsjettet. Om man samler inn disse milliardene for at Stortinget skal dele
de ut igjen, i en sekk til drift og en til investeringer, blir det ikke mer penger til sektoren av det. Sykehusene må
betale renter på lån, ja. Det er fordi de eier byggene selv. Alternativet ville være å leie, som universitets- og høyskolesektoren. Men de fleste vet at det som regel er dyrere å leie enn å eie.

– Sykehusene må jo sette av penger til nye bygg
og til renter. Det gjør at mange sykehus kutter årsverk og
sengeposter. Er ikke det et problem?

– Men en krone er en krone. Du kan like gjerne
snu på det; investeringer stoppes av driften. Du får ikke god pasientbehandling
uten gode bygg og skikkelig
medisinsk utstyr. Så hvis man vil ha mer penger til helsetjenesten, så er svaret egentlig å bevilge mer penger, sier Vestre.

Helseforetaksmodellen, innført av Jens
Stoltenbergs første regjering, har vært fredet av alle Aps helse- og
omsorgsministre. Fram til nå. Vestre sier han «ikke er gift med modellen».

– Modellen har fungert i 25 år. Det var mange
gode grunner til å innføre den. Det var helt riktig
at staten overtok eierskapet til sykehusene. Men den har jo også noen
utfordringer, det har jeg sett selv i løpet av halvannet år som helseminister,
sier Vestre.

KRITISK: I løpet av sin tid som helse- og omsorgsminister har Jan Christian Vestre sett problematiske sider ved helseforetaksmodellen og hvordan helse- og omsorgssektoren er organisert. Nå vil han ha Stortinget med på en omfattende reform. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet

– Hva er det negative ved foretaksmodellen?

– Det stilles jo spørsmål i befolkningen om den
demokratiske legitimiteten. Vi utnevner styrene til de regionale
helseforetakene og stiller krav i
oppdragsbrev. Men mange beslutninger tas jo nedover i systemene med mindre direkte innflytelse. Det
er én ting. Så stilles det spørsmål ved om modellen har
bidratt til mer byråkrati. Det har vi ikke noe entydig svar på. Men nå har vi i
statsbudsjettet startet med å flytte mer helsekroner fra byråkrati til
førstelinjen ved at vi har overført 300 millioner fra helseforvaltning og de
regionale helseforetakene til pasientbehandling, sier Vestre.

Vanntette skott

Men først og fremst mener Vestre at dagens system
står i veien for reformen som skal sikre at pasienter ikke blir kasteballer
mellom sykehusene og kommunene.

– Vi har stor innflytelse over sykehusene, men
det er, til tross for mange gode intensjoner, ofte vanntette skott mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Alle vet at vi må satse mer på forebygging, alle
vet at vi må gjøre mer for å utjevne helseforskjeller. Alt vi kan behandle
tidligst mulig, på lavest mulig nivå, er bra for pasientene og for
samfunnsøkonomien. Kommunene
er selvsagt opptatt av innbyggerne sine, men det er en rar modell
at vi driver og sender fakturaer til hverandre når alle pengene kommer fra det
samme stedet, nemlig skattebetalerne. Så hvis vi virkelig ønsker å satse på
forebygging og tidlig innsats, må vi endre finansieringssystemet, sier Vestre.

TRAVELT: Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre lover å legge fram forslag om ny organisering og finansiering av helsetjenesten så raskt som mulig. Han advarer samtidig opposjonen på Stortinget mot hastverk som kan undergrave reformen. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet

Han er glad for alle partiene er enige om at
staten skal eie sykehusene.

– Det positive med foretaksmodellen, er at en
del beslutninger fattes lokalt, nærmere der pasientene får sin behandling.
Derfor er jeg skeptisk til en modell der et kjempedirektorat i Oslo som
skal ta beslutningene, som er det Frp ønsker. Sp har vært mot
foretaksmodellen hele tiden, men det er vanskelig å få tak på hva som er
alternative, sier ministeren, som kommer med følgende advarsel: 

– Nå er det mange som vil ha raske
løsninger, uten gode nok alternativ.
La oss derfor la Helsereformutvalget presentere sine
modeller og så kan vi forsøke å bli enige, sier Vestre.

Pasienter blir kasteballer

Det var i september i fjor han varslet en stor
helsereform i løpet av stortingsperioden, og Ap gikk til valg på dette.

– De 25 årene siden Stoltenberg 1-regjeringen
vedtok å gjøre om sykehusene til statlige foretak har det skjedd mye bra med
helsevesenet, sier Vestre, og viser til fastlegereform og fritt sykehusvalg.

NYTT MØTE: På vei til nytt møte. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sammen med statssekretær Usman Ahmad Mushtaq. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet

– Men de grunnleggende utfordringene gjenstår. Vi bruker mer penger på helse enn stort sett
alle andre land i verden, vi har høyere personaltetthet enn stort sett alle
andre land i verden, men fortsatt er det slik at ansatte forteller at de har
stor arbeidsbelastning og sliter seg ut. Sykefraværet er høyt. Tross fagre
løfter om samhandling opplever mange innbyggere å bli kasteballer mellom
spesialisthelsetjenesten og kommunene. Når vi fortsatt har disse
grunnleggende utfordringene, må vi stille oss spørsmålet: Bruker vi ressursene
rett? Har vi organisert helsetilbudet riktig, er det finansiert på riktig måte,
og er ansvarsfordelingen og styringen riktig?

«Prosjekt X»

– Å få til bedre samhandling mellom
sykehusene og kommunene har jo vært prøvd før, jamfør samhandlingsreformen.
Helsehus og helsefellesskap er resultater av den. Hva skal du gjøre annerledes?

– Det er flott med helsefellesskap og
samhandling, men det er ikke nok. Vi tar med oss erfaringene, men må tenke nytt
om organisering og finansiering. Derfor gjør vi to ting: Vi gjennomfører
«prosjekt X», et samarbeidsprosjekt mellom KS og
regjeringen, og vi har satt ned Helsereformutvalget, sier Vestre.

PROSJEKT X: Jan Christian Vestre har stor tro på prosjekt X er en samlebetegnelse for 12 pilotprosjekter der kommuner og sykehus rundt om i landet samarbeider på nye måter. Erfaringene og kunnskapen fra prosjektene skal gå inn i reformarbeidet. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet

«Prosjekt X» er en samlebetegnelse for 12 pilotprosjekter der
kommuner og sykehus rundt om i landet samarbeider på nye måter. Helsereformutvalget
skal legge fram flere modeller for styring, organisering og finansiering. I forbindelse
med trontaledebatten ble det også – etter forslag fra Ap – vedtatt at utvalget
også skal utrede konsekvensene av å skille drift og investeringer.

– Målet er at vi skal gjennomføre helsereformen
i denne perioden. Det vil innebære lovendringer, og det kan bli en annen
oppgavefordeling mellom kommunene og sykehusene enn i dag, sier Vestre.

Store endringer

De rødgrønne vant valget, men etter at Sp gikk
ut av regjeringen i vinter, er mindretallsregjeringen krympet. Den kan bli
overkjørt, men kan også danne ulike flertall. Vestre appellerer til alle
partiene om å bidra og samle seg om en reform for framtida.

– Ser du for deg konturene av framtidas
styringsmodell?

TRAVEL STATSRÅD: På vei til nytt møte. Som helse- og omsorgsminister har Vestre et stramt program. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet

– Jeg følger prosjektene og venter på utvalget.
Sammen blir det et godt grunnlag for helsereformen. Jeg er overbevist om at
Helse-Norge vil se annerledes ut ved utgangen av denne stortingsperioden enn
ved inngangen. De reformgrepene vi tar, er betydelige, og det kommer til å
innebære store endringer til det bedre, fordi vi nå tar tak i problemer vi i
for mange år har skjøvet foran oss, sier Vestre.