Kort fortalt

  • Thailand og Kambodsja har gjenopptatt konflikter langs grensa mellom landene, med anklager fra begge sider om brudd på våpenhvilen.
  • Mandag utførte Thailand luftangrep mot Kambodsja. Ifølge myndighetene i Kambodsja har minst 4 sivile mistet livet.
  • Ekspert mener situasjonen er anspent, men en fullskala krig anses som usannsynlig, selv om nasjonalistiske følelser er sterke.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

– Det er en ganske alvorlig utvikling. Begge sidene anklager nå hverandre, men det er vanskelig å få verifisert hvem som begynte, sier Prio-forsker Marte Nilsen til Dagbladet.

Mandag gjennomførte Thailand luftangrep langs grensa til Kambodsja for å «slå ned kambodsjanske støtteangrep». Thailand hevder en soldat er drept og fire skadd siden søndag.

Ifølge Kambodsjas informasjonsminister, Neth Pheaktra, ble minst fire kambodsjanske sivile drept og ytterligere ti sivile skadd i de thailandske angrepene.

Sørøst-Asia-ekspert Nilsen forklarer at konflikten mellom de to landene strekker seg tilbake til 1907, da Frankrike tegnet opp grenser mellom dem.

I disse områdene ligger også gamle tempelruiner – blant annet Preah Vihear – som er viktig for begge land.

– Bottom line er at Thailand og Kambodsja er uenige om hvor grensene skal gå, forteller Nilsen.

Det har vært trefninger mellom landene flere ganger tidligere, blant annet på 90-tallet og i 2013, påpeker forskeren.

– Det siste året har det vært en eskalering. I juli ble det full konfrontasjon mellom partene. Da var det krigshandlinger i fem dager.

Skjør våpenhvile

I oktober signerte de to landene en våpenhvile. Den ble signert på et Asean-møte, med USA-president Donald Trumps underskrift, i Malaysia.

Nilsen tror Thailand og Kambodsja først og fremst signerte for å tekkes Donald Trump – i frykt for tolltrusler.

– Lite tyder på at partene egentlig var interessert i å komme med innrømmelser. Jeg mener de først og fremst signerte for å få amerikanernes blikk bort fra konflikten, sier Prio-forskeren.

AVTALENS ANSIKT: Thailands statsminister Anutin Charnavirakul (t.v.) med sin kambodsjanske motpart Hun Manet under signeringen av våpenhvilen i oktober. Foto: AP Photo / Mark Schiefelbein / NTB

Allerede tidlig i november kom de første tegnene på at våpenhvilen var svært skjør, påpeker Nilsen.

Da hevdet Thailand at Kambodsja hadde lagt nye landminer i det omstridte grenseområdet – og således brutt våpenhvilen.

En thailandsk soldat ble angivelig skadd av en mine som gikk av.

Nilsen forteller at det tidligere har vært et godt samarbeid mellom militære på begge lands sider om minerydding, også med internasjonal, og norsk, bistand.

– Dette er et av de mest minelagte områdene i verden. Anklagen om nye miner er alvorlig, om det stemmer, sier forskeren.

Seinest mandag hevder Forsvarsdepartementet i Thailand at Kambodsja nå har angrepet for å dekke over minelegging av grenseområdene, skriver Bangkok Post.

TIL STEDE: USAs president Donald Trump deltok også under signeringen. Foto: Andrew Caballero-Reynolds / AFP / NTB

– Veldig anspent

Nilsen påpeker at begge landene anklager hverandre – uten at det er lett å vite hvem som faktisk har eskalert.

– Mineanklagen vil føye seg i rekken av flere anklager. Begge sider har en lang smørbrødliste over hva den andre har gjort.

– Hvor anspent er situasjonen nå?

– Det har blitt veldig anspent. Det er sterke nasjonalistiske strømninger på begge sider som mobiliseres. Å vise styrke overfor motstanderen, særlig ved å ikke gi territorielle innrømmelser, er viktig for begge sider.

Forskeren mener situasjonen nå kan minne om dagene før det brøt ut krig i sommer.

– Vi er litt i samme situasjon som opptrappingen til krigen i juli. Vi kan fort få en gjentakelse av den type handlinger.

Nilsen påpeker at det bor veldig mange mennesker i grenseområdene, og at hundretusener – ikke titusener som nå – flyktet i juli.

– Men jeg har ikke veldig tro på en storkrig, sier hun om faren for en fullskala, total militærkonflikt mellom de to landene.

Den thailandske hæren har gjennomført luftangrep mot militære mål i Kambodsja, opplyser Thailands militære, ifølge AFP.

– Et unntak

Styrkeforholdene mellom Thailand og Kambodsja er nemlig langt fra jevnbyrdig, påpeker Nilsen.

– Thailand er den sterke part, både militært og økonomisk sett.

Men:

– Nasjonalfølelsen hos det kambodsjanske regimet og en del kambodsjanere stikker dypt. Viljen til å fôre konflikten er der, til tross for at de ikke ville hatt sjans om det ble storkrig, men det anser de nok som en usannsynlig situasjon, sier hun og legger til:

– Thailand har mye å tape på å være en aggressiv kraft.

– Er du mer eller mindre bekymret nå enn i sommer?

– Dette er en stor bekymring, men jeg er ikke noe mer bekymret enn jeg var i sommer, sier Nilsen.

FLYKTNINGSSENTER: Thailandske borgere evakuert i Buri Ram-provinsen mandag. Foto: Sarot Meksophawannakul / THAI NEWS PIX / AFP / NTB

Ønsker ikke innblanding

Prio-forskeren tror hverken Thailand eller Kambodsja egentlig ønsker internasjonal innblanding for å få bukt med konflikten.

– Partene ønsker å holde internasjonale aktører utenfor dette. Våpenhvilen fra oktober var et unntak.

– Kan Trump blande seg inn, igjen?

– Det var tydelig det som skjedde i oktober. Da fikk de en avtale, men det var jo ingen av partene som så på det som en løsning. Det samme kan skje om Trump blander seg igjen, sier Nilsen og legger til at grensekonflikten mellom de to landene ikke er høyt prioritert i Washington.

SKADD SOLDAT: Bilde frigitt av den thailandske hæren som skal vise en skadd soldat. Foto: Royal Thai Army / Reuters / NTB

UD: – Begrensede muligheter

Det norske utenriksdepartementet har siden i sommer og høst advart nordmenn mot å reise til grenseområdene både på thailandsk og kambodsjansk side.

Kommunikasjonsrådgiver i UD, Mathias Rongved, gjentar dette overfor Dagbladet. 

– Vi er ikke kjent med at norske borgere er rammet av de nylige kamphandlingene i grenseområdet mellom Thailand og Kambodsja. Thailand er et populært reisemål, men ikke veldig mange norske borgere reiser til denne grensen. Vi fraråder reiser til grenseområdene og har svært begrensete muligheter til å nå ut med konsulær bistand der, hvis noe skjer, skriver han i en e-post til Dagbladet.

UD oppfordrer alle reisende om å registrere seg i appen Reiseklar.

– I underkant av 1000 norske borgere er for tiden registrert som på reise i Thailand, og i underkant av 100 i Kambodsja. Det er frivillig å registrere seg, så det faktiske antallet kan være høyere. Vi vet at mange fastboende norske borgere i Thailand ikke har registrert seg hos oss, skriver Rongved.

UD vurderer forløpende om det vil bli behov for å justere reiseadvarslene.