- Oslo politimester Ida Melbo Øystese advarer om økning i organisert kriminalitet, som påvirker politiets evne til å håndtere hverdagskriminalitet.
- Oslo har nå 120 kriminelle nettverk med 800 aktører.
- Øystese understreker nødvendigheten av flere politifolk.
Vis mer
Som gjør at du risikerer at politiet ikke har tid til å komme hvis noen stjeler bilen din eller du blir utsatt for annen hverdagskriminalitethverdagskriminalitetTyveri og vinningskriminalitet er eksempler på lovbrudd enkeltmennesker er utsatt for..
– For første gang sier vi noe konkret om omfanget av kriminelle nettverk i vårt distrikt. I den krevende situasjonen vi er i nå, er det viktig at innbyggerne vet hvordan ting er, selv om det kan være krevende å få den kunnskapen, sier Øystese.
– Når forretningsmodellen er at de rekrutterer unge under 15 år, fordi de ikke blir tatt, så viser det en kynisme vi ikke har sett her i landet før. Derfor må vi si ifra:
– Ingen skal lenger kunne si at «vi ikke trodde det var så gale». Og så er det viktig å fortelle innbyggerne hva som er situasjonen og at det er en grunn til at vi eventuelt ikke kan komme med en gang hvis bilen er stjålet.
– Da er vel noe galt?
– Vi sier ifra for å belyse utfordringene vi står overfor. Det dreier seg om samfunnskontrakten og hva vi skal levere når virkeligheten endrer seg så mye som den har gjort nå.
Hun sier de står i et paradigmeskifteparadigmeskifteEt paradigmeskifte er en fundamental endring i grunnleggende antagelser, tenkemåter og normer innenfor et felt, som vitenskap, der et gammelt rammeverk (paradigme) erstattes av et nytt, ofte utløst av problemer det gamle ikke klarer å løse. .
– Vi har kartlagt de kriminelle nettverkene i hovedstaden. Den oversikten viser at det er 120 slike nettverk i Oslo-området nå, ut ifra den definisjonen som Kripos legger til grunn. Med rundt 800 aktører og 50 av nettverkene er innenfor vold, våpen og narkotika, sier hun.
Asker og Bærum er også med i den oversikten.
Politimesteren tegner et bilde av krim som noe helt annet enn vi er vant til.
– Det har blitt en forretningsmodellforretningsmodellBusiness., sier Øystese.
Hun gir følgende historiske bilde:
– Norge har lenge vært heldige; et lite land, plassert langt mot nord, med god sikkerhet i et tillitsbasert samfunntillitsbasert samfunnHvor en av de viktige verdiene er at man stoler på innbyggerne og de offentlige etatene bare har gode intensjoner om å hjelpe i sin behandling/kontrollering av innbyggerne..
– Men den idyllen er over. Fordi Norge er blitt et rikt land og derfor attraktivt for organisert kriminalitet. Og fordi folket raskt tar i bruk nye digitale løsninger. Mye av den organiserte kriminaliteten kommer fra utlandet og styres digitalt uten at de fysisk bor her:
– Norge er attraktivt for kriminelle. Kriminelle nettverk er ikke opptatt av landegrenser. Det er kamp om norske markeder blant internasjonale kriminelle nettverk.
Hun sier at den kraftige veksten i organisert kriminalitet har kommet for å bli.
– Sagt litt naivt, har bildet av norsk politi vært bygd opp rundt tanken om «politi og røver», hvor politiet ikke skal være altfor sterkt.
– I dag er virkeligheten en helt annen. Kriminaliteten i dag er grenseløs, kynisk, digital og veldig godt organisert, hvor aktørene er ute etter de større verdiene i samfunnet vårt:
– Når håndgranater blir kastet av ungdom i Pilestredet, skjønner de fleste at det har skjedd noe også her i Norge, som vi må gjøre alt for å stanse.
Hun sier at ressursene er begrenset og at de må prioritere.
– Det går på bekostning av noe. Vår respons på vanlige politioppdragene går ned: Kriminalitet som rammer vanlige folk. Den kriminaliteten blir ikke borte og har økt med fem prosent i år.
– Hva betyr det i hverdagen?
– I det vi kaller hverdagskriminalitet, er hver sak isolert sett ikke så alvorlig. Men det er veldig alvorlig for dem som blir rammet. Det er en forventning om at politiet kommer når bilen din blir stjålet.
– Det får dere ikke prioritert lenger?
– Vi må i økende grad si at vi dessverre ikke har mulighet til å komme. Det må formidles, fordi det vil bety noe for tilliten til politiet.
Oslo-politimesteren beskriver en utvikling hvor volden isoleres fra dem som vil at volden skal utøves.
– Den mest skremmende dimensjonen, som granatene i Pilestredet er et eksempel på, er det at man skiller voldsintensjonvoldsintensjonØnske om å bruke vold. og voldskapasitetvoldskapasitetÅ utøve vold.:
– Mange kan ha en voldsintensjon, det kan være mange årsaker til at man ønsker å true eller skade noen. De færreste ender med å faktisk gjøre det.
– Men vi er nå i den situasjonen at du kan kjøpe den voldelige handlingen. Det er en «game changer»«game changer»Helt ny utvikling., som gir mer vold. Nå kan du kjøpe vold og det er noe helt nytt, fortsetter hun:
– Før hadde vi gjenger i Oslo ofte med familiekonstellasjoner, lojalitetsbånd og geografiske konstellasjoner.familiekonstellasjoner, lojalitetsbånd og geografiske konstellasjoner.Mafiatendenser hvor båndene er tette og ofte geografisk avgrenset. I dag er det mye mer forretningskonstellasjoner, ofte med base i utlandet.
– Det du sier, er det også et signal til de politiske myndighetene om at dere trenger flere ressurser?
– Det er viktig for meg å fortelle hva vi står i og hva det går ut over. Så er det overordnet myndigheters ansvar å sørge for at vi har nok kapasitet i politiet.
Hun sier at denne utviklingen skjer i en tid da politifolk har blitt et knapphetsgode.
– For første gang sliter vi med å rekruttere og å beholde politifolk. I en urolig verden er politifolk blitt mer attraktive for andre arbeidsgivere som skal bygge opp sine sikkerhetsorganisasjoner:
– Vi mister mange gode og erfarne medarbeidere. Det har skjedd mange andre steder i Norge, men aldri i hovedstaden. Vi trenger flere politifolk.
– De går dit det er bedre betalt?
– Ja, åpenbart. Vi kan ikke konkurrere om det. Det er derfor viktig at det utdannes flere. For ett år siden var det 400 arbeidsledige politifolk i Norge. Så fort kan det snu.
– Hvor stor andel av de 120 kriminelle nettverkene i Oslo har utenlandske bakmenn?
– Mange har internasjonale forgreninger og er en del av en større internasjonal struktur. Vi sliter med at de fleste bakmennene ikke befinner seg i Norge.
– Tidligere hadde vi navn på en del av dem; blant annet Tveita-gjengen og nå Foxtrot i Sverige. Er det mange slike navn blant de 120 nettverkene?
–Nettverkene er dynamiske og flyktige: Det er utfordrende å navngi dem, da det ikke i samme grad er tydelig avgrensede nettverk som før. Men Foxtrot opererer jo her. De bryr seg ikke om landegrenser, de går dit den beste profitten er. Vi jobber tett med svensk politi og politi fra andre land.
Donald Trump har i det siste kommet med heftige karakteristikker av somaliere, men et bakteppe til det er ti milliarder kroner i trygdesvindel, hvor de jobber og hever trygd ved siden av. Svenskene har også avdekket slik kriminalitet.
– Det vil være naivt å tro at det ikke skjer med Nav i Norge både blant nordmenn og utlendinger?
– Det er en del av bildet som vi jobber med. Organisert kriminalitet utfordrer også velferdsstaten. Vi kjenner aktører som driver registermanipulering som betyr at de manipulerer offentlige registre som forberedelser til blant annet trygdebedragerier.
Her er de seks feltene for den organiserte kriminaliteten i Oslo:
- Organisert vinnings-/voldskriminalitet: Narkotika, våpen og grove voldshandlinger.
- Arbeidslivskriminalitet (A-krim): Skatte- og avgiftskriminalitet, brudd på arbeidsmiljøloven, trygdebedrageri, lønnstyveri.
- Irregulær migrasjon/menneskesmugling: Tilrettelegging for ulovlig innreise og menneskesmugling gjennom misbruk av legale strukturer for oppholdstillatelser/statsborgerskap (som asyl- og faglært-ordningen).
- Register- og identitetsmanipulasjon: Manipulering av offentlige registre for en forberedende handling til vinningskriminalitet, som trygde- eller lånebedragerier, gjennom ID-misbruk.
- Gevinsthåndtering: hvitvasking, vekslere, uformelle overføringssystemer.
- Cyberkriminalitet: Datainnbrudd, løsepengevirus og:
– PhishingPhishingPhishing er en form for nettsvindel der angripere utgir seg for å være pålitelige kilder (som banker, sosiale medier eller statlige organer) for å lure deg til å avsløre sensitiv informasjon som passord, kredittkortnummer, BankID-detaljer eller personnummer. Dette gjøres typisk via falske e-poster, SMS (smishing) eller meldinger med lenker til svindelnettsteder som ser ekte ut, hvor målet er å stjele penger, data, eller installere skadelig programvare., misbruk av digitale plattformer for økonomisk vinning eller tilrettelegging av annen kriminalitet.
Vis mer
I tillegg til å gå ut med oversikten som viser at det nå er rundt 120 kriminelle nettverk i hovedstaden, vil de denne uken legge frem en lokal trusselvurdering.
– I disse 120 nettverkene, er det ansikter og navn der?
– Ja, vi har aktørkartaktørkartOversikt over mistenkte aktører i kriminelle nettverk. og en ganske god oversikt. Det er en årsak til at de – når det begås alvorlige straffbare handlinger – som regel blir tatt raskt her i Oslo, sier hun og viser til Pilestredet-granatene.
– Vi er nå oppe i tyve personer som er siktet i saken. Og der fikk vi nylig inn en fra Nederland som var internasjonalt etterlyst, som har en tung rolle inn i Pilestredet-saken.
Hun har hentet råd fra politimesteren i Stockholm.
– Jeg har veldig god dialog med ham. Han sa at de har gjort to store feil. Et av dem var at de ikke sa tidlig nok fra utad, når de så eskaleringen i den organiserte kriminaliteten. Og at vi kommer til å mangle politifolk. Nå er vi der.
– Kappe av hodet
Hun sier at å bekjempe organisert kriminalitet i Oslo er noe som hele Norge bør se at er viktig:
Øystese viser til noe som tidligere politimester Willy Haugli skrev i sin bok «Mine tøffe år».
– Hvis du ser på den økonomiske kriminaliteten som en slange, så ligger hodet i Oslo. Det står seg fortsatt. Klarer vi å kappe av hodet, så hjelper det resten av landet.