Når selv de rødgrønne begrenser seg til 100 kvoteflyktninger, begynner det rakne for asylinstituttet.

Nå kommer nyheten om at landets rikeste kommune, Bykle, takker nei til å bosette fem flyktninger.

– Arbeidsmarkedet i kommunen er avgrensede, med få ledige stillinger og mye sesongarbeid. Det er lite kompatibelt med bosetting av flere flyktninger, skriver kommunedirektør Karina Sloth på en e-post til Vårt Land.

Få varslinger for hver Nett på sak i Nettavisen-appen til iPhone og Android.

Bykle ligger øverst i Setesdal og har drøyt 1.000 innbyggere. Den er sterkt finansiert av elektrisitet og vannkraft er kommunens viktigste inntektskilde. Bykle har lenge vært regnet som landets rikeste kommune.

Nå sier den ene kommunen etter den andre nei til forespørsler om å bosette flere flyktninger. Mange av dem har dårlig økonomi, men det er ikke tilfelle for kraftkommunen Bykle: – Bykle kommune har en solid økonomi og et handlingsrom som mange andre misunner oss, heter det i forordet Karina Sloth skrev til kommunens økonomiplan, datert 27. oktober 2025.

Kvoteflyktninger og overføringsflyktninger

En kvoteflyktning, også kalt overføringsflyktning, er en person som er anerkjent som flyktning av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og som deretter blir overført for bosetting i et tredje land, som Norge.

Slik fungerer ordningen:

  • Definisjon: Dette er flyktninger som verken kan returnere til hjemlandet sitt eller integreres permanent i det første landet de flyktet til. Den eneste varige løsningen for dem er overføring til et nytt land.
  • Prosess: UNHCR fremmer søknaden deres til land som Norge. Norske myndigheter, representert ved Utlendingsdirektoratet (UDI) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), vurderer søknadene og beslutter hvem som får komme.
  • Forskjell fra asylsøker: I motsetning til asylsøkere, som ankommer Norge på egen hånd og søker beskyttelse her, er kvoteflyktninger allerede innvilget flyktningstatus før ankomst til Norge.
  • Kvote: Norge fastsetter en årlig kvote for hvor mange overføringsflyktninger som tas imot. Dette antallet vedtas politisk og varierer fra år til år. For eksempel var kvoten for 2025 satt til 500 personer.

Kilde: Google Gemini

Trenger å bosette 13.000 flyktninger

Appetitten for å ta imot nye kvoteflyktninger har falt dramatisk for statsminister Jonas Gahr Støre:

  • 2022: 3000 kvoteflyktninger
  • 2023: 2000 kvoteflyktninger
  • 2024: 1000 kvoteflyktninger
  • 2025: 500 kvoteflyktninger
  • 2026: 100 kvoteflyktninger

Det er i år ti år siden Jonas Gahr Støre ønsket at Arbeiderpartiet skulle få Stortinget med på å presse regjeringen til å ta imot mange flere: – Norge bør åpne for å ta imot til sammen 10.000 syriske flyktninger – 5000 i år og 5000 neste år, sa han til applaus fra landsmøtet.

Nå er det nye tider og nye toner.

100.000 fra Ukraina

Mens antallet kvoteflyktninger strupes, så har grensene vært åpne for flyktninger fra Ukraina. Til nå har Norge tatt imot rundt 100.000 fra det krigsherjede landet.

Her kan du se hvor mange din kommune har vedtatt å bosette i 2025.

Og flommen er ikke over: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ber kommunene ta imot 13.000 flyktninger til neste år.

Portrett IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn

BER OM 13.000: IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn ber kommunene bosette 13.000 flyktninger neste år.
Foto: Erik Thallaug, IMDi

– Norge har aldri tidligere tatt imot så mange flyktninger i løpet av noen få år. Det har vi fått til takket være den gode innsatsen som gjøres i landets kommuner – både med å skaffe folk boliger og la dem bli en del av lokalsamfunnet, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi.

Nei fra kommuner i hele landet

De rødgrønne støttepartiene MDG, Rødt og SV vil egentlig ta imot 5.000 kvoteflyktninger i tillegg til vanlige asylsøkere og flyktninger fra Ukraina.

Men nå sier stadig flere kommuner nei til å bosette flere:

Og sånn fortsetter listen. Ifølge Vårt Land har i alt 13 kommuner sagt nei.

Kommunene har frist til februar, men listen over nei-kommuner blir et problem hvis ikke kommunene tar imot flyktninger frivillig.

IMDi forteller at prognosen er et regnestykke med tre hovedtall: hvor mange flyktninger en regner med vil komme til Norge, hvor mange som forventes å få innvilget opphold, og antall kvoteflyktninger (overføringsflyktninger) som vedtas av Stortinget.

Har du meninger om denne saken? Da kan du kommentere i kommentarfeltet her.