Skrev backend og HTML selv, men lot Claude Code gjøre resten. – Alt jeg lager ser stygt ut, skriver Kirill Miazine.
Kirill Miazine gikk fra designet til venstre, til designet til høyre, med Claude Code. Men han ga ikke fra seg all kontroll.
📸: Privat / kode24
✍ leserinnlegg
Dette er et leserinnlegg fra en ekstern skribent, som betyr at innholdet ikke nødvendigvis speiler kode24s meninger. Vil du også bidra? Send oss en epost på [email protected], eller les mer her!
For et par år siden byttet jeg ut monitoring-verktøyet NodePing med noen hjemmesnekrede greier, noe kode24 har skrevet om.
Systemet har fungert kjempemessig siden den gang, og jeg fortsatte fra tid til
annen å knote litt med det her og der.
Så fikk jeg en tanke om at det hadde vært fint å ha en nettside å
kunne gå til, for å se hvordan det går med ting, og så kom ideen om at kanskje
kunne man legge opp til opprettelse av nye overvåkninger på web, og så ville en
kompis demonstrere sin nye app, og appen var nede, og han mumlet noe om at han
måtte sette opp overvåkning.
Så da laget jeg en nettjeneste basert på min egen
programvare Pyng!
Alt jeg lager ser stygt ut
Det tok litt tid, for jeg gjorde alt på “gamlemåten”, skrev
HTML, JavaScript og CSS for hånd i Emacs, og bruke MDN hyppig for oppslag om HTML.
Jeg gjorde mange oppdagelser om HTML – det er
skjedd mye siden jeg først lærte meg HTML for nesten 30 år siden.
For eksempel var -elementet kjempepraktisk og jeg gjorde
god bruk av data-attributter.
Ferdig HTML ble veldig bra.
– Ikke la noen fortelle deg at frontend er løst!
– Dyrk faget ditt, for på slutten av dagen så er det frontend-en brukeren interagerer med, skriver fagansvarlig Christian Bernard Bouwhuis Røkke.
Da jeg var i mål og hadde publisert uptime mongers,
hadde jeg likevel ett stort problem: Uansett hvor hardt jeg prøvde,
så evnet jeg ikke å lage noe som så pent ut. Og uansett hvor
bra HTML var, så evnet jeg ikke å lage noe som så bra ut.
Alt jeg lager ser
stygt ut.
Versjon 1.0 av uptime mongers.
Planen min var derfor å leie inn byrået -Minus (ja, minus minus) til
å hjelpe meg med UX for min nye hobbytjeneste. Jeg var ikke forberedt på å svi
av for mye, men håpet at for 15-20 lapper kunne jeg få noe som så fint ut. Så
langt kom jeg likevel ikke.
Fordi “AI»!
Slapp Claude Code løs
Nå skal det sies at jeg tilhører en gruppe mennesker som ikke er
så begeistret for “AI”. Jeg koser meg med koding, så den gleden skal jeg ikke
gi fra meg, men jeg tenkte jeg kunne se hva Claude Code kunne gjøre med
frontenden.
Jeg tok altså det jeg selv hadde laget av HTML og CSS og slapp
Claude løs.
Jeg synes resultatet ble veldig bra, faktisk, og jeg hadde det
ganske moro på veien.
Etter noen iterasjoner hadde jeg noe som jeg synes så greit og
ryddig ut, iallfall langt bedre enn utgangspunktet:
Da jeg instruerte Claude om å overraske meg, fikk jeg ut noe som
så litt NSFW ut:
Det følte rett og slett at jeg ble empowered.
På slutten av helga så resultatet slik ut:
I samme slengen fikk jeg oppdatert malene til uptime.is,
for monitoring-tjenesten hører egentlig sammen med kalkulatoren, og helst burde
de ikke se så veldig forskjellige ut.
Design for 15 dollar
Jeg brukte naturligvis fort opp det forbruket som var inkludert i
abonnementet og var fort over på å betale for forbruket.
Sluttregningen etter
en søndag med knoting var på drøye 15 dollar, og resultatet var såpass bra at
alt er ute nå. Dermed sparte jeg mange tusen kroner!
Nå må jeg si at jeg setter
pris på profesjonell menneskelig kompetanse og hjelp, så byrået kan
få sine penger uansett, men det blir altså ikke denne gangen.
Anthropic kjøper Bun – mener KI gjør verktøy viktigere
– Jeg begynte å bruke Claude Code selv. Jeg ble besatt av det, sier Jarred Sumner, og selger Bun til Claude-skaper Anthropic.
I prosessen har jeg gjort meg noen
refleksjoner, og det sterkeste er at man mister eierskap når man overlater
jobben til maskinen.
Jeg føler at jeg fremdeles har eierskap og mental modell
over hvordan sidene er bygget opp og fungerer, men det er fordi jeg selv lagte solid og ryddig HTML før
jeg satte Claude på saken, og det den gjorde var stort sett å flytte på
elementene og tukle med CSS. Hadde den laget UI fra bunnen av, så ville ikke
følelsen av eierskap og kontroll være der.
Det samme må vel gjelde også kjørbar
kode, for dem som velger å bruke AI til å skrive kode.
Med AI går man fra å kunne si “jeg vet” til å si “jeg tror”, og på
visse områder må man fremdeles kunne si “jeg vet”.
Derfor bør du bry deg om Claude Opus 4.5
– Handler mindre om at modellen har lest flere bøker, og mer om at de har endret måten modellen jobber på, skriver Magnus Rødseth, og viser deg hvorfor.