Jeg mener dette på ingen måte er et problem i seg selv.
Problemet oppstår først når geografisk representasjon blir viktigere enn kompetanse.
Alt tyder nå på at Ine Eriksen Søreide overtar som partileder i Høyre. Med seg i ledertrioen får hun, ifølge kilder, Ola Svenneby og Henrik Asheim.
Les også Erik Stephansen: Skal ledes av «singel kvinne og to homofile menn»
Kritiske røster
Kritikken har ikke latt vente på seg, og flere kritiske røster vil komme når ledelsen formelt velges:
Alle tre kommer fra Oslo-området.
Men det viktigste må være kandidatenes kvalifikasjoner. Ikke hvor de kommer fra.
Hensikten med demokrati som styringsform er å forsøke å sikre både gode beslutninger og representasjon av befolkningens meninger. Det samme gjelder partidemokratiet.
Men dersom representasjon gjøres til et overordnet kriterium for lederskap, risikerer man å velge dårligere ledere – ikke bedre.
Les også: Heftig intern Høyre-krangel avslørt
En gullstandard over alle andre hensyn
Representasjon forstås ofte som at de beste beslutningene tas når ledelsen speiler samfunnet, og består av både kvinner og menn, unge og eldre, ulike bakgrunner og også ulike landsdeler.
Slik representasjon kan bidra til større mangfold av ideer, erfaringer og perspektiver. Den kan også skape større legitimitet og tillit enn om ledelsen fremstår som en homogen gruppe.
De fleste er enige i at mangfold har noe for seg, både internt i beslutningsprosesser og eksternt i møte med velgerne.
Problemet oppstår først når representasjon løftes til å bli det viktigste kriteriet: en gullstandard over alle andre hensyn. Da risikerer man at kvalifikasjoner, erfaring og dyktighet tillegges for liten vekt.
Les også: Dei store investeringane skjer i nabolaget til dei som sit i partileiinga
Jakten på det ene kan svekke det andre
Det finnes nemlig ikke noe én-til-én-forhold mellom representasjon og kvaliteten på beslutningene som tas. I noen tilfeller kan jakten på representasjon svekke resultatene, dersom de best kvalifiserte blir forbigått fordi de har feil kjønn, alder, bakgrunn eller i denne sammenheng: geografisk tilhørighet.
Fokuset på alder, kjønn og bosted bør ikke være det første man ser på når viktige lederverv skal besettes.
Glenn-Rudi Skjønberg.
Foto: Privat
Hvis Høyre skulle velge bort den best kvalifiserte nestlederkandidaten av hensyn til geografi, kan det på lengre sikt svekke både partiets troverdighet og evne til å beholde politisk talent.
I videre forstand vil det også kunne redusere partiets kapasitet til å gjøre gode analyser, ta strategisk kloke valg og tiltrekke seg velgere.
Les også: Klimapartiet har oversolgt seieren sin
Flere kabaler som må gå opp
For Høyres del er det flere kabaler som skal gå opp enn kjønn og geografi alene. Rollen som leder av utenrikskomiteen står også ved et veiskille, hvor bergenser og tidligere nestlederkandidat Peter Frølich har flagget sitt kandidatur.
Ola Svenneby kom ikke inn på Stortinget ved valget. Å gjøre ham til nestleder vil være en langsiktig strategi for å holde partiets største talent i politikken og bygge ham videre som lederskikkelse.
Partiet ser også ut til å ønske Henrik Asheim med videre i ledelsen, trolig på bakgrunn av erfaring og stabilitet. Dersom Høyre skulle velge å skifte ham ut, bør det handle om fornyelse eller at en annen kandidat er bedre kvalifisert – ikke om at han er fra Akershus.
Må velge de beste
Kanskje kan østlendinger i Høyres toppledelse ha like høy legitimitet på Vestlandet og i Nord-Norge som lokale politikere, og sikre at disse regionenes stemmer blir hørt uten selv å være vestlendinger eller nordlendinger.
Kanskje ivaretas behovet for representasjon godt nok gjennom Høyres stortingsgruppe, selv om de aller øverste vervene tilfaller østlendinger.
Et parti kan tape legitimitet på kort sikt ved å overse representasjon.
Partiet taper langt mer på lang sikt dersom det slutter å velge sine beste folk.