Det er bra at politimesteren vår er ærlig.
Mandag sa hun til VG: «I det vi kaller hverdagskriminalitet, er hver sak isolert sett ikke så alvorlig … Vi må i økende grad si at vi dessverre ikke har mulighet til å komme. Det må formidles, fordi det vil bety noe for tilliten til politiet».
Hun har rett i at det vil skade tilliten til politiet.
Men mye verre er det at det vil skade tryggheten i byen.
Jeg er særlig bekymret for konsekvensene for alle nærområdene der ungdomskriminelle grupper setter sitt preg på utemiljøet.
Les også Jan Bøhler: Gatas regler og taushetskultur preger ni områder i Oslo
* Du kan delta i debatten i det åpne kommentarfeltet nederst i saken.
De vil rammes hardest
Politimesteren har tidligere snakket mye om ungdomskriminelle som «sårbare barn».
Men de som er aller mest sårbare er vanlige barn og unge. Det er de som vil rammes hardest hvis politiet ikke kommer når noe skjer.
Da vil de kriminelle få enda mer makt.
Jan Bøhler
Jan Bøhler er spaltist i Nettavisen, forfatter av to bøker, «Østkantfolk» og «Nær folk», vokalist og tekstforfatter i bandet Enkle Typer, styremedlem i Likestilling, integrering, mangfold (LIM), i Tigerstadsteatret, nestleder i Folkeaksjonen Redd Ullevål Sykehus og medlem av Kringkastingsrådet.
Bøhler har tidligere vært stortingsrepresentant i 16 år. Han var nestleder i Stortingets justiskomité hvor han satt i to stortingsperioder inntil 2021. Der arbeidet Bøhler mye med kriminelle gjenger og barne- og ungdomskriminalitet, som han har fortsatt med siden.
Har bodd i blokk i Groruddalen nesten hele livet − og gjør fortsatt det.
Frykten sprer seg
De vanlige barna gjør alt for å unngå de ungdomskriminelle gjengene. De vet godt hvor de henger, og skynder seg forbi på vei hjem fra skole eller trening.
Hvis gjengen finner ut at de har «blikket» dem, eller går med en fin jakke eller dyr telefon de vil ha – kan det skje ting. Det er vel kjent blant barna hva de kan gjøre, og frykten sprer seg.
Når gjengene finner ut at politiet i mindre grad vil rykke ut til såkalt hverdagskriminalitet, som trusler, tyverier, mindre ran, utpressing, narkotikasalg og vold med små skader – vet vi hva som vil bli resultatet.
De vil bli mer selvsikre, og gjøre enda mer av det som skaper utrygghet for vanlige barn og unge.
Les også Asbjørn Svarstad: Redd for å dyrke rasisme
«Dele kroppen din i biter»
I en dom som har falt nylig i Oslo tingrett ser vi hva som kan skje.
En elev ble tatt hardt halsgrep på og utsatt for vold utenfor en skole av en 15-åring.
Han ble truet med at han skulle skytes, knivstikkes og drepes, fordi han hadde forklart seg eller «snitchet» til politiet. En lærer som prøvde å stoppe det, ble også truet med at «jeg skal dele kroppen din i biter, og jeg skal drepe deg».
Offeret ble svært redd etter hendelsen, og slet med å få sove lenge etterpå.
Hva ble så straffen for den skremmende handlingen?
Kun 120 timers samfunnsstraff.
Les også: De reiser tilbake til landet de var livredd for
Vil du se neste video?
Tar ut russisk kampfly på Krim0:24
Offeret lever i utrygghet
Det vil si at den dømte får gå på frifot, og skal jobbe en del timer med noe han selv kan være med og finne fram til. Retten mener det er «lite hensiktsmessig å iverksette et omfattende oppfølgingsregime» rundt ham, «ettersom verken han eller vergen synes å mene at gutten har noe reelt oppfølgingsbehov per nå».
Mens hensynet til gjerningsmannens ønsker vies stor plass i dommen, står det fint lite om hvordan offerets trygghet skal ivaretas.
Det blir ikke nedlagt noe besøksforbud, det vil si forbud mot å oppsøke offeret, eller gjort andre tiltak som kan gjøre han tryggere.
Det er offeret selv, eller «snitcheren», som i realiteten får den hardeste dommen.
Han dømmes til å bli gående rundt med en følelse av utrygghet, fordi han kan støte på gjerningsmannen når som helst.
Les også Anders Magnus: Velferds-svindel blant somaliere i USA bør være en lærepenge for Norge
Tapt bevegelsesfrihet
I realiteten har barn og unge i utsatte områder mistet noe av den friheten vi alle hadde før i tida, da vi kunne ferdes fritt hvor vi ville.
Ofte blir det til at foreldrene kjører til og fra trening og andre aktiviteter. I andre tilfeller velger de å flytte.
Barna har kontakt med venner, men det er mest via nettet eller besøk hjemme hos hverandre. Hvis de skal dra til steder sammen, for eksempel på kino eller fritidsklubb, er de nøye med å unngå plasser der de vet de kan støte på gjengene.
Jeg har snakket med nok barn og unge og bekymrede foreldre til å være sikker på at dette er et reelt problem.
Det er på høy tid at vi setter friheten og tryggheten til vanlige barn og unge, voldsofrene og de som kalles «snitchere», foran hensynet til de ungdomskriminelle.
De skal få nye sjanser, men ikke på bekostning av ofrene.
Retten til trygghet må også gjelde dem.
Må snu seg rundt
Hvis politiet skal gjøre sin del av denne jobben, må de prioritere dette høyere, ikke lavere.
De må stille opp med flere ressurser for å gi barn og unge trygge nærområder. Det er grunnleggende for ikke å få en «svensk utvikling» i byen vår.
Men dette blir vanskelig når politiet skal trappe opp innsatsen mot 120 kriminelle nettverk de har kartlagt i Oslo-området.
Vi må forstå politimesterens advarsel som et nødrop som burde ha kommet for lenge siden. Det er åpenbart at norsk politi ikke kan fortsette med bare rundt to politifolk per tusen innbyggere.
De fleste land i Europa, og nå også Sverige, øker sin politistyrke til tre per tusen eller mer.
Men Norge står fortsatt på stedet hvil.
Regjeringen må skjønne det den burde skjønt for lenge siden. Den må nå snu seg rundt og legge fram en plan for å øke til tre per tusen så raskt som mulig.
Det betyr om lag 5600 flere politifolk landet rundt. Vi trenger hver eneste en.
Politimesteren i Oslo har utløst alarmen. Nå må hun få svar.