Bakgrunnen for dette innlegget er at flertallet i formannskapet (Ap, H og V) 9. desember vedtok en innstilling om å sende ut høringsnotatet om ny oppvekststruktur uten særlig debatt. Dette på tross av at det har blitt påpekt mange svakheter og mangler med beslutningsgrunnlaget. Det samme skjedde for øvrig først i utvalget for oppvekst og kultur 19. november – hvor undertegnede stemte mot å sende ut dette på høring. Både utvalgsleder og ordfører påpekte gjentatte ganger at dette ikke er en endelig beslutning, men hvordan skal vi kunne få fremgang i saken og til slutt ta så viktige avgjørelser på bakgrunn av et saksgrunnlag med flere feil og mangler?
Jeg erkjenner at noe må gjøres med de demografiske endringene vi står ovenfor. I tillegg står vi i en stram økonomisk situasjon grunnet de foregående årenes prioriteringer som gjør det utfordrende å bevare strukturen samtidig som vi øker innsatsen på de eldre. Vi er påvirket av stor gjeldsgrad med høye renter grunnet investeringer på diverse prosjekter som går langt utover hva en kommune egentlig skal stå for i en tid hvor vi burde planlagt for fremtiden. Dette ser vi også ved at det foreslås uforståelige kutt innen blant annet helse og mestring samtidig som oppvekststrukturen. Det gjør meg dypt bekymret at prioriteringene som er gjort frem til nå presser frem en hastig avgjørelse om nedleggelse av skoler og barnehager uten et godt beslutningsgrunnlag.
Det gjentas fra administrasjonen en frustrasjon over at prosessen tar for lang tid og at det til stadighet kommer nye alternativer på banen. At man taper penger for hver dag det ikke tas en avgjørelse. Dette er for så vidt greit. Det som derimot ikke er greit er at tallgrunnlaget ikke stemmer. At besparelsene som oppgis ved nedleggelse ikke er mulig å ettergå ettersom det ikke står hva besparelsene innebærer eller hvordan de er regnet ut. At høringsnotatet inneholder feil som f. eks at en rapport har foreslått nedleggelse av Selfors skole uten at den har gjort det. At barnerettighetsvurderingen er gjort på feil premisser (basert på tidligere alternativer).
Et av hovedargumentene til kommunaldirektøren omhandler at vi har så mye ledig kapasitet og mange tomme pulter i barneskolene i dag. Hver eneste gang jeg snakker med de som jobber på skolene eller foreldre får jeg et helt annet inntrykk. Jeg får beskjed om at det er fullt i klasserommene og at det ikke er kapasitet til å øke noe særlig mer uten at det går utover god pedagogisk drift og kvaliteten i tjenesten.
Under presentasjonen kommer det frem at det f. eks finnes 139 tomme pulter på Båsmo barneskole (se bildet under). Her kan vi ta et enkelt regnestykke for å finne ut om dette er riktig. Båsmo barneskole ble ferdigstilt i 2022 med en maksimal kapasitet på 350 elever og det er 281 elever på skolen pdd. Dette betyr at den absolutte maksimale kapasiteten dersom man presser alle rom, ansatte og elever til smerteterskelen er 69 elever mer enn i dag. Og det skal også sies at det allerede i dag med 281 elever mangler garderobeplass, grupperom for særskilte behov og at det brukes et kontor i kontorfløyen som grupperom fordi det er for liten kapasitet.
Angitt ledig kapasitet ved skolene. Hentet fra presentasjonen om ny oppvekststruktur fra kommunaldirektør for oppvekst, kultur og idrett.
Foto: Jeg har tatt skjermbilde av powerpointen under presentasjonen av høringsnotatet for oppvekst og kultur. Har skrevet med kursiv i teksten i innlegget hvor jeg har tenkt at bildet kan plasseres
I presentasjonen står det at det er dobbelt så mange ledige pulter? Hvordan har man kommet frem til dette? Et nytt enkelt regnestykke viser at man kommer frem til det tallet dersom man øker antall elever per klasse til 30. Dette er imidlertid fysisk umulig da det ikke er plass til 30 pulter i klasserommet. Som sagt maks 25 (og enda kan det argumenteres for at 25 er for mange for å opprettholde kvaliteten i tjenesten).
Dette blir særdeles viktig når det nå ligger et forslag om å flytte alle elevene fra Ytteren barneskole til Båsmo barneskole. Kapasiteten som oppgis er ikke reell og dermed er beslutningsgrunnlaget feil.
Et av argumentene for å legge ned Selfors barneskole er også ledig kapasitet. Det oppgis at det er kapasitet til 250 elever, men i en tidligere utredning (vedr. flytting av elever til Selfors) har Asplan Viak 31. januar 2025 konkludert med at 250 elever vil gi et arealunderskudd på 500 kvm og utløse behov for nybygg. Hvilken var det som var riktig sa du?
Og hvordan står det da til med tallene for ledig kapasitet på de andre skolene i Rana? Hvis de følger samme utregningsmetode vil det si at det riktige tallet egentlig bare er halvparten – og dette er en særdeles grov feil ettersom den såkalte ledige kapasiteten som sagt brukes som hovedargument for nedleggelse av skoler.
I tillegg brukes Menonrapporten som kilde gjentatte ganger. En rapport som også hadde vesentlige mangler som ble godt belyst under fremleggelsen på rådhuset.
Videre legges det plutselig opp til trusler om nedleggelse av Storforsheia skole dersom Skonseng oppretter privatskole som en bisetning. Dette er sterkt kritikkverdig og direkte distriktsfiendtlig.
Vi må huske på at en av de absolutt viktigste oppgavene til en kommune er å produsere velferdstjenester til innbyggerne. Herunder barnehage, skole og helse- og omsorgstjenester. Dette er byggesteinene i samfunnet vårt. Grunnlaget for bolyst. Vi er nødt til å opprettholde kvaliteten i disse tjenestene og nå må det legges en langsiktig strategi som kan stå seg over tid.
Det viktigste når det skal tas så store og viktige avgjørelser er at beslutningsgrunnlaget er riktig. Det må være et minimum.
Stian Endre Olsen,
Nestleder Rana Industri- og Næringsparti og medlem i utvalget for oppvekst og kultur
Ordfører Geir Waage (Ap), varaordfører Anita Sollie (H) og gruppeleder Karl Hans Rønning (Sp) møttes til budsjettdebatt i Rana Blad-podkasten Ke de går? Du kan høre hele episoden på Spotify, Apple Podcasts eller i Untold-appen.