Dersom du reiste på juleferie til andre sida av jorda, til Bangkok eller Hawaii, hadde du forventet å finne norske lefser, lester, ostehøvler eller pinnekjøtt på julemarkedet der? I Norges Arktiske hovedstad, Porten til Ishavet, Nordens Paris, eller hva vi elsker å kalle oss, skjer akkurat det. Reisende fra Asia kan besøke den asiatiske matboden, grekerne den greske og italienerne finner også smakebiter fra det italienske kjøkken.
Midt i et av våre flotteste byrom har vi fått julemarkedet vi lenge har ønsket oss. Boder, bål, benker til å sitte på, juletre og duften av mat. Det myldrer av folk – de tusenvis av gjestene som besøker oss vandrer i et julekort om dagen. Masse snø, skiftende vær, men det blå lyset er imponerende nok, og jammen byr også nordlyset opp til dans i ny og ne.
Takk og lov for at vi har naturen å by de langveisfarende, for egne juletradisjoner byr vi ikke på. I årevis har vi snakket om julemarkedstradisjonene alle andre steder enn her. Røros er ofte nevnt. En vinterby (akkurat som Tromsø), en historisk by (akkurat som Tromsø), en turistdestinasjon (akkurat som Tromsø). Forskjellen er likevel påtakelig. For mens Røros satser på sine røtter, sitt opphav og byr gjester på Røros sine tradisjoner, skroter Tromsø sin identitet og tradisjoner til fordel for et tilbud som ikke vi som bor her en gang, tar nevneverdig del i. Vi går på mer tradisjonelle julemarked på Åsgård og Widding gård. Der kjøper vi norsk tradisjonshåndverk og hjemmelagd mat, og vi oppsøker adventsstunder spekket av tradisjoner med kaker, gløgg og grøt. Til julemusikk og duften av røkelse.
Torget har vi overlatt til turistene. Det er et godt forsøk, for torget er flott med disse trehusene som gir oss julemarkedsfølelsen. Det er innholdet som skurrer.
Vi skammer oss over at ikke vi klarer å by gjestene våre på det vi oppfatter som våre tradisjoner og vårres jul. At vi nærmest har abdisert overfor turistene og liksom kan by dem hva som helst. Denne turist-trøttheten må vi bare legge fra oss, for prognosene sier at besøkstallet skal dobles innen 2030. Reiselivet er en viktig næring for byen, det skapes arbeidsplasser og inntekter. Så i tillegg til det arbeidet som nå gjøres for å lage bærekraftige reiselivsprodukter, styrke infrastrukturen og innføre skatter og avgifter, ønsker kommunen mer involvering av lokalbefolkningen til samarbeid med reiselivsaktørene for å balansere vekst og trivsel. Flere spørreundersøkelser, folkemøter og høringer, er foreslått, og vi har å stille!
Men først og fremst må vi som bor her ta byen tilbake. Vi må invitere til og skape det vi selv vil ha til jul, for det vil også gjestene elske. Rakettkiosken er ofte nevnt. Ett er det sjarmerende utseende og historien, men Rakettkiosken hadde aldri vært Rakettkiosken om det ikke var for maten de serverer. Spagetti, sursøt saus og gyro hadde ikke gjort susen.
KRONIKKFORFATTERE: Marit Rein og Christine K Hansen i Sjømatfest. Bildet er fra arrangementet i juni 2022.
Foto: Yngve Olsen
Vi har sagt og skrevet det mange ganger før, etter nordlys og midnattssol trekker maten folk. Reiselivsforsker Gaute Svensson har på flere tilstelninger i byen holdt innlegg om akkurat matens attraksjonskraft, om mat og gastronomi som selvstendig grunn til å besøke et sted. Det er også et paradoks at tusenvis av utlendinger som besøker Tromsø og Norge kommer fra land hvor vi bruker millioner på å markedsføre norsk sjømat. Og er det noe vi slår oss på brystet av, er det at vi har klarer å skape oppmerksomhet og posisjon for norsk sjømat i utlandet. Vi markedsfører sjømat med de deiligste retter, norsk natur og menneskene som fisker og produserer. Hvor gjenkjennelig er dette når de ankommer vår Arktiske hovedstad? I alle fall ikke på årets julemarked.
Kvalitet er en krevende verdi å navigere etter. Tilgangen til lettjente penger gjør at det popper opp tilbud av variabel kvalitet. Vi ønsker kvalitetsstempling og sertifisering både av tilbydere og aktiviteter velkommen. Høy kvalitet er avgjørende for at Tromsø skal lykkes som helårsdestinasjon.
Å putte lokalmat og spesielt sjømat som satsing inn i både strategi og sertifiseringskrav innen reiselivssatsingen og tenkningen, er mer enn smart. Det er verdiskapende. Det vil også uttrykke vår egenart, som vi må være stolte av når vi er vertskap for tusenvis av gjester.
Vi som bor her må slutte å irritere oss, være likegyldige eller snakke nedsettende om turister. Vi må være mer stolte på heimebane av vårt opphav, identitet og tradisjoner. Og by på det beste vi har å by på innen mat og håndverk – da blir det julemarked hvor våre juletradisjoner blir attraktive både for gjester og oss som vertskap.