Gjennom hele krigen har Russland-president Vladimir Putin påstått at Volodymyr Zelenskyj er en «uekte leder» av Ukraina, fordi landet ikke har avholdt et valg etter at Russlands fullskala-invasjon startet i februar 2022.

Ukraina har innført en militær unntakstilstand. Et valg nå vil bryte med demokratiske prinsipper som lik og universell stemmerett, blant annet som følge av luftangrep og sikkerhetsrisiko ved å bevege seg utendørs i hele Ukraina, men også på grunn av at hundretusener av soldater er låst til frontlinjen og ikke kan stemme, skriver IFS- og NIBR-forsker Oleksandra Deineko i en fersk rapport.

– I tillegg er det svært vanskelig å holde oversikt over hvem som har stemmerett i Ukraina akkurat nå. Noen har flyktet internt, noen har flyktet ut av landet, noen lever under okkupasjon, andre er drept og noen blir holdt til fange i Russland, sier Deineko til Nettavisen.

In this photo provided by Ukraine's 65th Mechanized Brigade press service, soldiers get their guns ready at the frontline in the Zaporizhzhia region, Ukraine, Friday, Nov. 28, 2025. (Andriy Andriyenko/Ukraine's 65th Mechanized Brigade via AP)

VALGPROBLEMER: Mange av Ukrainas velgere er fastlåst ved frontlinjen. Det skaper problemer for et potensielt valg.
Foto: Andriy Andriyenko (Ukrainas 65. mekaniserte brigade)

I tillegg er det restriksjoner på ytringsfriheten i Ukraina om dagen, fordi man ønsker å blokkere russisk propaganda og sikre en samlet informasjonsflyt, forteller hun.

– Dette gjelder særlig fjernsyn. Det er på grunn av unntakstilstanden, og er både forståelig og lovlig, sier Deineko.

Vil du se neste video?


Tar ut russisk kampfly på Krim0:24

Trump er ikke i tvil om hvilket som er i en sterkere posisjon.
Trump gjentar Putins narrativ

De mildt sagt vanskelige valgforholdene hindrer likevel ikke Putins budskap fra å nå gjennom hos USA-president Donald Trump med jevne mellomrom:

– Det er lenge siden Ukraina har avholdt valg. Jeg tror det er viktig at de holder det snart, sier Trump i et ferskt intervju med Politico, før han legger til:

– De bruker krigen til å slippe å avholde valg. Jeg vet ikke om Zelenskyj ville vunnet, men de har ikke hatt et valg på lang tid. De snakker om demokrati, men på et eller annet tidspunkt er det ikke et demokrati lenger, hevder Trump.

In this pool photograph distributed by the Russian state agency Sputnik, US President Donald Trump and Russian President Vladimir Putin talk on the tarmac upon their arrival for a US-Russia summit on Ukraine at Joint Base Elmendorf-Richardson in Anchorage, Alaska, on August 15, 2025. (Photo by Sergey Bobylev / POOL / AFP)

ENIGE OM MYE: Trump har gjennom det siste året vekslet mellom å kritisere og sanksjonere Putin, til å støtte ham og si seg enig med Kremls synspunkter.
Foto: Sergej Bobylev (AFP)

Trumps holdning skaper sterke reaksjoner:

– Donald Trump vet ikke hvordan det er å leve med en krig, sier Deineko til Nettavisen.

Både ukrainske myndigheter og sivilsamfunnet ønsker å avholde et valg, men først må enten en fredsavtale eller solide sikkerhetsgarantier på plass, sier den ukrainske forskeren, som har flyktet fra hjemlandet og nå bor og jobber i Oslo.

Zelenskyj slår tilbake

Kort tid etter Trumps uttalelse gikk Zelenskyj ut og sa at de er klare for å avholde valg under krigstid og innen 90 dager, så lenge sikkerheten er garantert for.

– Jeg tror Trump forsøkte å lure Zelenskyj inn i en felle. Men vi ser at Zelenskyj viste vilje, og håndterte dette veldig bra. Nå er ballen tilbake på Trumps side, fordi det er blitt etablert at bare Russland kan sørge for at dette valget blir gjennomført mens krigen pågår, sier Deineko.

In this image made from a video provided by the Russian Defense Ministry Press Service on Friday, Nov. 28, 2025, a Malka self-propelled cannon fires towards Ukrainian positions in an undisclosed location in Ukraine. (Russian Defense Ministry Press Service via AP)

INVADERER: Russiske styrker, her fra en ukjent lokasjon i Ukraina.
Foto: Russlands forsvarsdepartement via AP

Les også: –⁠ I ekte korrupte land faller folk ut av vinduet

Hun mener et vellykket valg i Ukraina i krigstid er avhengig av at Russland ikke utnytter valgdagen gjennom en bakkeoffensiv mens de ukrainske soldatene er borte fra frontlinjen for å stemme.

Deineko frykter også storskala-luftangrep mot valglokalene. Et valg ved hjelp av internett-avstemning er også umulig, siden Russland er dyktige på cyberangrep, sier hun.

Sikkerhetsgarantier før valg

– Det er en reell risiko for at Russland utnytter situasjonen på valgdagen. Man trenger sikkerhetsgarantier, blant annet fra amerikansk side, sier Deineko.

Hun får støtte av FFI-sjefsforsker Tor Bukkvoll.

– I praksis må det bli en våpenhvile og sikkerhetsgarantier før et valg kan finne sted, sier Bukkvoll til Nettavisen.

– Hvor realistisk er det at Russland går med på at USA og europeiske land marsjerer sine styrker inn i Ukraina, slik at et valg kan finne sted?

– Det er mange varianter av sikkerhetsgarantier, og at Nato-styrker marsjerer inn i Ukraina er bare én av dem. Akkurat den Nato-varianten er ganske uaktuell for Putins del. Russland ønsker jo å gå videre militært, sier Bukkvoll.

In this photo taken from a video provided by Russian Defense Ministry Press Service on Friday, Nov. 28, 2025, Russian servicemen attach explosives to a drone in an undisclosed location in Ukraine. (Russian Defense Ministry Press Service via AP)

ANGRIPER: Russiske styrker fester eksplosiver til en drone et ukjent sted i Ukraina. Bildet er fra en video sluppet av russiske myndigheter 28. november i år.
Foto: AP

Les også: Russiske aviser jubler: – Trump er ikke Europas pappa lenger

En mer spiselig sikkerhetsgaranti for Putin kan på sikt bli våpenhvile og fredsbevarende styrker fra ikke-Nato-land, for eksempel fra India, på ukrainsk jord, tror FFI-sjefsforskeren. Men foreløpig er heller ikke det aktuelt, sier han.

– I et slikt tilfelle risikerer ikke Putin krig med Nato, men det blir allikevel vanskelig å gå frem militært. Et angrep da ville blitt problematisk for Russland internasjonalt, sier Bukkvoll.

Tror Putin antar feil om Zelenskyj

Putin har gjentatte ganger de siste årene forsøkt seg med et narrativ om at Zelenskyj tviholder på makten, sier Bukkvoll.

– Og det slår meg litt at statsledere som gjerne selv vil holde på makten for enhver pris, de tror at alle andre statsledere er likedan. Så de tror at dette er et godt argument mot Zelenskyj, men det er det jo ikke, sier Bukkvoll til Nettavisen.

– Jeg tror de fleste internasjonalt skjønner at det er vanskelig å holde valg under en krig, på samme måte som det var for mange vestlige ledere under andre verdenskrig, legger han til.

SJEFSFORSKER: Tor Bukkvoll har lang erfaring med både Russland og Ukraina.
Foto: Anders Lohne Fosse (Nettavisen)

Hvem sitt lag er Trump på?

Selv om den russiske retorikken har en gjengklang på amerikansk side, så betyr ikke det nødvendigvis at Trump er på Russlands side, tror Bukkvoll.

– Jeg er ingen Trump-ekspert, men mitt inntrykk er at han sier litt hva som helst, så lenge det fremmer saken hans. Og saken hans i denne forbindelse er å få til en eller annen form for fred, helst så snart som mulig, og at han får æren for det. Trump er nok irritert for at det ikke er så lett å få til en slutt på denne krigen, sier Bukkvoll.

Ukrainske Deineko er ikke helt enig når det gjelder Trump:

– I det siste har vi dessverre sett at Trump legger mer press på Ukraina når det gjelder fredsavtaler enn på Russland. Narrativet om valget er ett punkt i en rekke, sier hun, og legger til:

– Likevel forsøker Ukraina og Zelenskyj å vise vilje til å gjennomføre et valg, så lenge betingelsene for å kunne gjennomføre det er på plass.

Gardermoen 20251022. 
Statsminister Jona Gahr Støre og Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj snakker til pressen på Gardermoen onsdag formiddag. Presidenten er på rundreise i Europa, og er i Norge for et møte med statsminister Jonas Gahr Støre.
Foto: Javad Parsa / NTB

FORSVARER LANDET: Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj, her fra Gardermoen i forbindelse med et besøk i oktober i år.
Foto: Javad Parsa (NTB)

Vil Zelenskyj egentlig fortsette?

Om den ukrainske presidenten har lyst til å fortsette i jobben etter krigen vet ingen sikkert, men Zelenskyj uttalte i september at han var klar til å gå av som president etter at krigen med Russland var over.

I en fersk meningsmåling, som er utført samtidig som en stor korrupsjonsskandale har rystet Ukraina i november, oppgir kun 20 prosent av ukrainerne at de ville stemt på Zelenskyj som president.

Zelenskyj er likevel ukrainernes favoritt, foran andreplassen Valerij Zaluzjnyj, tidligere forsvarssjef og nå Ukrainas ambassadør til Storbritannia, med 19 prosent. De fleste ukrainere svarer at de ikke vet hvem de ville stemt på.

NEST-FAVORITT: Valerij Zaluzjnyj (til høyre) er tidligere forsvarssjef og en favoritt hos mange ukrainere. Det er ikke kjent hva han tenker om en eventuell presidentjobb.
Foto: NTB. Montasje: Nettavisen.

Det er ikke kjempesannsynlig at Zelenskyj vil stille til gjenvalg etter krigen er slutt, tror Deineko.

– Men det vet vi ikke. Noen ukrainske sosiologer tror Zelenskyj kan bli sett på som en syndebukk i Ukraina etter krigen. Det kommer an på hvordan krigen ender, og hva Ukraina sitter igjen med, legger hun til.

Det er et tomrom i ukrainsk politikk nå, mener Deineko.

– Verken noen av de gamle statslederne, som Petro Porosjenko (president i 2014-2019, red.anm.) eller Julija Tymosjenko (tidligere statsminister i 2005 og 2007-2010, red.anm.) gjør det bra i meningsmålinger, men heller ikke noen av de nye politikerne er spesielt populære. Det er vanskelig å si hvordan et politisk valg i Ukraina nå ville endt, men hvis valget blir gjennomført nå, midt i krigen, har Zelenskyj likevel gode sjanser til å vinne, sier hun.