Det finnes to typer stillhet i en by. Den som gir ro, og den som varsler at noe er i ferd med å gå galt. Det er stillheten som oppstår når rommene der byen lever begynner å slukke lysene, ett etter ett.

I Oslo er det den siste som brer seg nå.

Det er når en fritidsklubb slukker lyset for siste gang. Når et seniorsenter mister midler til kaffe og fellesskap. Når et dagsenter forsvinner fra hverdagen til mennesker som sjelden blir hørt.

Som mor til ungdom kjenner jeg godt til denne stillheten. Den sitter i kroppen når ungdommen min går ut etter skoletid, og jeg vet at færre trygge rom står åpne i byen vår.

Byrådet ledet av Høyre og Venstre har lagt fram et budsjett som skjærer i fellesskapet, ikke i luksusen. Det handler ikke om tøffe tider, men om politiske valg. Og valg kan endres.

Bydelene må kutte 1,23 milliarder kroner. Det høres teknisk ut, men konsekvensene er alt annet det.

Når Ung Bjørndal mister støtten uker etter frivillighetsprisen, skapes et tomrom. Når Fyrhuset Musikkverksted på Grorud foreslås lagt ned, skapes et tomrom. Når Rødtvet seniorsenter, Vestre Aker seniorsenter og BROA dagsenter står i fare, skapes tomrom.

I tomrom vokser ensomhet, utenforskap og frykt. Mer politi kan skape trygghet etter at noe har skjedd. Møteplasser skaper trygghet før noe skjer.

Eldre mister ukens høydepunkt

Attia Mirza-Mehmood.
Foto: Privat

Dette rammer ikke «de andre». Det rammer oss alle.

Unge som trenger et sted å være uten merkelapper.

Eldre som mister ukens høydepunkt. Familier som må ha sosialhjelp i dyrtid.

Mennesker i psykisk sårbarhet som mister et av få trygge rom.

Studenter som kjenner ensomheten.

Kvinner som lever med vold i nære relasjoner. Ingen av dem tåler flere mørke rom.

Det mest oppsiktsvekkende er ikke at Oslo må kutte, men hva byrådet velger å kutte: eiendomsskatten for de mest ressurssterke.

Det er ikke for sent å skru lyset på igjen. Med 461 millioner kroner mer til byen gjennom det rødgrønne budsjettforliket kan prioriteringene til byrådet endres, slik at helsestasjoner, seniorsentre, psykisk helse og fritidstilbud styrkes. Rask psykisk helsehjelp og tannhelse må prioriteres.

Når møteplasser legges ned blir det stille, men den stillheten er ikke ro. Det er fravær av fellesskap og mennesker som ser hverandre. Den stillheten gjør en byen utrygg.

Tillit er noe du bygger. Når ungdom blir sett, når eldre blir verdsatt, når frivilligheten får forutsigbarhet. Nå må bystyret ta ansvar. Trygghet bygges i bydelene. Lyset må få stå på.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

De unge sulter

Les også

Møteplasser kan redde oss når det er krise. Skjønner kommunen det?

Les også

To millioner her og to millioner der. Endelig et kutt som det er lett å støtte

Les også

Pengene strekker ikke til. Livet må da være noe mer