- Regjeringen innskjerper innvandringspolitikken blant annet med mer utvisning og strengere familiegjenforening.
- Regjeringen presenterer tiltakene på mandag.
Vis mer
Statsminister Jonas Gahr Støre skal legge frem regjeringens «Plan for Norge» mandag, i stedet for en regjeringsplattformregjeringsplattformEn regjeringsplattform er et dokument som detaljert beskriver de politiske målene og prioriteringene til en regjering..
Flere innstramminger i innvandringspolitikken blir da lagt frem.
Her er hovedpunkter:
- Regjeringen vil utvise personer som kan begå straffbare handlinger i Norge, selv om de ikke ennå er straffet i Norge.
- Skjerpe adgangen til familiegjenforening familiegjenforening Familiegjenforening er når familiemedlemmer som er adskilt, får mulighet til å bo sammen i Norge ved at den som er i utlandet søker om oppholdstillatelse hos den som allerede bor i Norge, som en ektefelle, samboer eller barn, for å etablere eller fortsette familielivet her. Det stilles krav til relasjonen og økonomisk evne til å forsørge familien, for å få innvilget familiegjenforening.på flere punkter.
- Personer som ikke har rett til opphold i Norge skal ut av landet raskere.
- Antallet kvoteflyktningerkvoteflyktningerEn kvoteflyktning (eller overføringsflyktning) er en person som er registrert som flyktning av FN (UNHCR), men som ikke kan få beskyttelse i landet de er i, og som derfor blir overført til et annet land, som Norge, via en organisert ordning, ofte basert på en fastsatt årlig kvote. er nede på et minimum – 100 i året – og der skal det bli i mange år.
- De åpner for å vurdere retursentre for asylsøkere utenfor EU, i samarbeid med EU.
Støre redegjør overfor VG for endringene, sammen med justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.
– Innvandringspolitikken må stemme med samtiden. Nå er det riktig med en tydeligere og strammere innvandringspolitikk, i møte med i hovedsak to utfordringer, innleder Støre:
– Det ene er trykket mot Europa av mennesker som søker seg hit, av veldig mange årsaker, sier han.
Og legger til at mange av årsakene er langt unna hva som kan gi asyl:
– Ønske om jobb og bedre økonomiske livsvilkår. Det er det viktig at Europa og Norden står samlet, og at det norske regelverket er på linje med andre land, sier han.
– Det andre er at vi må sikre at vi har kapasitet for å sikre god integrering. Nå er det trykk mot kommunene, som i hovedsak skyldes snart fire år med ukrainsk innvandring, som til nå har gått veldig bra, med god integrering, med vekt på arbeid og deltakelse:
– Vi må ta grep for å sikre at vi ikke tar imot flere enn vi som land har kapasitet til å integrere på en god måte.
– Tre hovedgrep
– Derfor gjør vi noen hovedgrep for å sikre en kontrollert, bærekraftigbærekraftigSom Norge som land og som våre kommuner tåler. og rettferdig innvandring, sier Støre og viser til justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen, som har sittet og lyttet.
– Vi ser at det er behov for innstramming knyttet til tre områder:
- Bekjempe misbruk og kriminalitet.
- Sikre mer bærekraftig familiegjenforening.
- Styrke retur og tilbakevending.
– Hvordan skal dere bekjempe misbruk og kriminalitet?
– Utvisning av personer som begår kriminalitet, skal prioriteres. Vi vil utvide adgangen til å utvise, i tilfeller der det er konkrete holdepunkter for at personen kan begå kriminalitet eller utgjøre en trussel, selv om personen ennå ikke har begått straffbare handlinger i Norge, sier Aas-Hansen.
– Det skal gjøres en vurdering av risikoen for at personer som kommer til Norge, og for eksempel er en del av et kriminelt nettverk, vil begå straffbare handlinger i Norge.
– Vedkommende skal utvises uten å ha begått lovbrudd i Norge?
– Ja, hvis det dokumenteres at vedkommende er del av et kriminelt nettverk, utgjør han eller hun en risiko, som vi mener gjør at vedkommende kan kastes ut, sier justisministeren.
– Så skjerper vi reglene, som gjør at vi kan få til raskere utvisning av kriminelle, fortsetter hun.
I fjor ble rundt 440 personer fra EØS og 380 fra land utenfor EØS utvist fra Norge på grunn av ilagt straff.
I tillegg ble over 2.450 personer utenfor EØS utvist for brudd på utlendingslovenutlendingslovenUtlendingsloven er en norsk lov som regulerer innreise, opphold og utvisning av utlendinger i Norge. eller av andre grunner.
Familiegjenforening
Strengere regler for familiegjenforening er punkt nummer to:
Mange av de som innvandrer til Norge kommer for å forenes med familie som allerede bor her.
– Vi vil begrense retten til familiegjenforening med enslige mindreårige. De skal ikke gjenforenes, hvis det ikke er til barnets beste, sier justisministeren.
– Hva kan det være?
– Som hvis foreldrene har utsatt barnet for menneskehandel eller tvangsgifte.
Den andre innstrammingen de foreslår gjelder barn som har fått familiegjenforening, som har blitt over 18 år og etablert seg i ekteskap og med egen familie i Norge.
– Da bortfaller behovet for at foreldre kan komme til Norge. Da er det ingen grunn til at foreldre eller søsken skal kunne komme til Norge, sier justisministeren.
Vurderer norskkrav
– Vil vil også vurdere å stramme inn regelverket for å sikre at de som får familiegjenforening kan forsørge seg selv, og at de lærer seg norsk, sier Aas-Hansen.
– Hvordan gjøre det strengere?
– Det gjelder først og fremst språkkompetanse.
– Ta en gruppe da; kvinner som kommer etter at mannen og eventuelle barn har fått familiegjenforening, som ofte ikke kommer inn i jobb, men blir husmødre, hvor motivasjonen til å lære norsk er mindre enn om de er i jobb. Hvis de ikke lærer seg norsk: Hva da?
– Vi skal ha en rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk. Norge skal ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere. Vi ser utfordringer til foreldre og kvinner.
– Hva skjer hvis de ikke lærer seg norsk?
– At familien skal forsørge seg selv, er avgjørende. Vi har satt skjerpede krav hva partner skal ha av inntekt for å forsørge sin familie, sier Støre:
Fra 1. februar 2025 ble kravet oppjustert. Forsørgere i Norge må ha minst 416.512 kroner per år i inntekt, før skatt.
Styrke retur og tilbakevending:
Er det tredje punktet.
– Hva mener dere konkret med det?
– Personer som ikke har rett til opphold skal ut av landet.
– Sånn er det i dag?
– Ja, men vi skal effektuere det bedre, blant annet ved at folk som får avslag faktisk drar hjem, sier Aas-Hansen.
Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) har over 98.000 ukrainere fått midlertidig kollektiv beskyttelse midlertidig kollektiv beskyttelse “Midlertidig kollektiv beskyttelse” er en spesiell type oppholdstillatelse som gis til en gruppe mennesker fra et land som opplever krig, konflikt eller alvorlige menneskerettighetsbrudd. Den er midlertidig og gjelder for hele gruppen (derav «kollektiv») uten at hver enkelt må gjennom en individuell asylprosess.i Norge.
De får 17.500 kroner i returbeløpreturbeløpReturbeløp er en sum penger som tilbys til personer som frivillig returnerer til hjemlandet sitt. for å reise hjem.
– For å styrke retur for personer fra Ukraina og Syria skal vi etablere særskilte programmer for dem, sier justisministeren.
– Betyr det mer penger for å reise?
– Det kan det bety. Returbeløpet har vært det samme i mange år, men det kan også bety å se på andre måter å legge til rette for returer. Vi skal etablere særskilte programmer.
Få kvoteflyktninger
De skriver at Norge ikke skal ta imot flere flyktninger enn vi kan integrere:
– Mange kommuner er på randen, spesielt etter strømmen fra Ukraina. Betyr det at det knapt vil bli åpning for flere kvoteflyktninger de neste årene?
– Med det høye antallet fra Ukraina er vi nede i 100 kvoteflyktninger i året, som ikke ble utfordret i det endelige statsbudsjettet. Jeg vil sende signal om at det kommer til å bli et veldig begrenset tall i årene som kommer, sier Støre.
– Dere konkurrerer med Frp om å være det største partiet i Norge for tiden. Tror dere at Frp-leder Sylvi Listhaug vil være veldig imponert over disse innstrammingene?
– Frp er på repeatknapp i sin kritikk om det meste vi gjør. Vi har aldri brukt dem som mal for hva som er riktig politikk og riktige endringer. Ap fører en politikk som treffer tiden vi er i, som det er bred enighet om i vårt parti. Nå mener vi det er nødvendig å foreta innstramminger.
Støre sier at det er et problem at innvandrere utnytter trygdesystemet.
– Vi ser hvordan asyl- og migrasjonssystemet legger press på misbruk av velferdssystemene: Kriminelle bakmenn driver deler av migrasjonen. Vi har sett det over tid og det er viktig at vi står sammen med Europa mot det.
– Det er mangel på arbeidskraft og mange kommuner vil slite når ukrainerne skal tilbake til hjemlandet?
– Ja, men de har bare et midlertidig kollektivt oppholdsgrunnlag. Regjeringen har vært tydelige på at de er her midlertidig og skal hjem, sier justisministeren.
EU-landenes innenriksministere har nylig anbefalt at EU vurdere å opprette retursentre for asylsøkere utenfor EU.
Justisminister Astri Aas-Hansen sa til NRK onsdag ettermiddag at det også er aktuelt for Norge.
Statsminister Jonas Gahr Støre bekrefter det overfor VG.
– Vi må studere hva de har vedtatt, men vi lukker ikke døren for det hvis det gjøres i en europeisk sammenheng, med andre europeiske land, som legger grunnleggende rettsprinsipper til grunn, sier Støre.