I Israel vil folk ha slutt på krigen. Denne helgen var det massive demonstrasjoner over hele landet. Hundretusener protesterte mot statsminister Benjamin Netanyahus planer om ytterligere opptrapping av krigen i Gaza, og forlangte å få gislene hjem.
Det er en utbredt oppfatning at Netanyahu setter sine egne politiske interesser foran landet sitt. At han forlenger krigen for å bevare den skjøre regjeringskoalisjonen han leder – at han er mest opptatt av å redde sitt eget politiske liv.
Netanyahu og Hamas har et felles mål: Ingen av dem ønsker en tostatsløsningtostatsløsningEn foreslått løsning på den israelsk-palestinske konflikten som innebærer opprettelsen av to separate stater, en for israelere og en for palestinere.. Netanyahu vil ikke ha en palestinsk stat. Hamas vil ikke ha den israelske staten. Begge kjemper med brutale midler for å hindre at det kan bli to stater, som kan leve side om side, i fred.
Både Israels mest ytterliggående politikere og Hamas vil ha hele området for seg selv. “From the river to the sea”. Fra elven til havet. Det betyr hele området som i dag er Israel, Vestbredden og Gaza.
Moralsk galt
Netanyahus regjering, med de fascistiske statsrådene Bezalel Smotrich og Itamar Ben-Gvir i spissen, blir stadig mer ekstrem, i både ord og handling. Smotrich og Ben-Gvir drømmer om å fordrive palestinerne, og ta over både Gaza og hele Vestbredden. Med alle midler.
Svært få israelere stiller seg bak dette. Knapt noen politiske ledere i Israel, med unntak av ekstremistene i Netanyahus regjering. Også blant de fleste av Israels støttespillere ute i verden anses ønsket om et større Israel som både moralsk galt og helt urealistisk.
Mens Palestina-aktivister, også her hjemme, roper at Palestina skal være fritt, fra elven til havet. I det slagordet ligger det innbakt at Israel ikke lenger skal være der. Dette har vært islamistenes og ytre venstres slagord i lang tid. Nå er det gjengs i mange av demonstrasjonene i Vesten.
Oslo-avtalen
Slagordet strider også mot politikken til palestinernes viktigste frigjøringsorganisasjon, PLOPLOPalestine Liberation Organization, en organisasjon som representerer det palestinske folket og deres nasjonale interesser.. Gjennom Oslo-avtalen Oslo-avtalen En serie avtaler mellom Israel og PLO (Palestine Liberation Organization) som ble inngått i 1993 for å forsøke å løse den israelsk-palestinske konflikten.i 1993 anerkjente PLO staten Israel, mens Israel anerkjente palestinernes rett til selvstyre.
Det finnes moderate krefter både på israelsk og palestinsk side som fortsatt jobber for at det på et tidspunkt, langt frem i tid, kan finnes løsninger begge parter kan leve med.
I dag er disse folkene vanskeligere å få øye på. Ytterkreftene dominerer, godt hjulpet av heiagjenger ute i verden. Heiagjenger skaper ikke fred. Demonisering av motparten skaper ikke fred. Ensidig kritikk av den ene siden – helt berettiget kritikk – skaper ikke fred dersom den ikke følges av et kritisk blikk også på den andre parten.
Ingen kritiske slagord mot Hamas
Allerede i dagene etter Hamas sitt terrorangrep 7.oktober 2023 begynte demonstrasjonene mot Israel. Det undret meg den gangen at det ikke samtidig, i de samme demonstrasjonene, også var kritiske slagord mot Hamas. Og at det ikke også var krav om at gislene som ble holdt i fangenskap i Gaza skulle settes fri.
Det er all grunn til å demonstrere mot Israel. Verden kan ikke tåle det som skjer i Gaza. Israels krigføring i Gaza er umenneskelig. Brutal. Og unødvendig. Et flertall av israelerne vil ha slutt på krigen. Mange av Israels egne militærtopper har ønsket å avslutte den for lenge siden. I erkjennelse av at det ikke er mulig å komme lenger. At Hamas er svekket militært så langt det lar seg gjøre. Og at fortsatt krigføring ikke får gislene hjem.
Krig om historien
Men det er nødvendig å utvide bildet. Nettopp ved å diskutere Hamas sin rolle. Hamas – som gjennom de siste 17 årene har bygget tunneler og forberedt denne krigen. Med det klare målet å få Israel vekk fra kartet.
Hamas – som bruker sivile palestinere som menneskelige skjold. Som skjuler sine krigere i tunnelene de har bygget, i stedet for å la Gazas egne innbyggere søke tilflukt der. Som tjener på sult i Gaza. Fordi Hamas-lederne vet at ethvert bilde av sivile palestinere som lider, styrker hatet mot Israel blant mange i vesten.
Krigen i Gaza er også en kamp om historiefortellingen – om hvem som har hatt rett, om hvem som har rett, og om hvem som skal få rett.
Må få nye ledere
Hamas ser så langt ut til å ha vunnet den kampen. Godt hjulpet av Israels egen statsminister, Netanyahu, og hans finansminister Smotrich og sikkerhetsminister Ben-Gvir.
Jeg har ikke sett noen av dem vise et snev av empati med sivilbefolkningen i Gaza. Ikke et ord om palestinernes lidelser. Ingen realistiske planer om hva som skal skje den dagen krigen er over. Om hvordan palestinerne kan få en hverdag tilbake, samtidig som israelerne kan leve trygt.
Det blir ingen løsning så lenge Netanyahu sitter som statsminister. Både israelerne og palestinerne må få nye ledere før det kan skje noe nytt og bedre. Akkurat nå er hatet og mistroen på begge sider så stor at det er vanskelig å se for seg.
Men det må komme en løsning, på et tidspunkt. Da må det ligge til grunn at Israel er en stat i verden, som, i likhet med alle andre anerkjente stater, har rett til å eksistere. På samme måte som palestinerne har rett til en egen stat, noe det internasjonale samfunnet må jobbe for at kan skje.
En paria-stat
Norge må bidra til å styrke de moderate kreftene på begge sider. Boikott er ikke veien å gå. Netanyahu lar seg ikke rikke av noe. Heller ikke av press fra de fleste vestlige land. Ikke så lenge han har USAs president Donald Trump på sin side.
Mens Hamas er mer opptatt av å fortsette sin årelange kamp mot Israel enn av å beskytte sine egne innbyggere i Gaza. Hamas ikke ser noen grunn til å legge ned våpnene og slippe gislene fri, så lenge krigen skader Israel mer enn den skader dem selv.
Israel er i ferd med å bli en paria-stat i store deler av verden. Hamas ser det som en seier. Det burde bekymre alle dem som vil ta enda sterkere virkemidler i bruk mot Israel.
Stor symbolkraft
Det er åpenbart at sparepengene våre ikke skal være investert i selskaper som bidrar til å bryte folkerettenfolkerettenInternasjonale lover og regler som regulerer forholdet mellom stater og andre internasjonale aktører.. Men det er noe annet enn å trekke ut alle Oljefondets investeringer i Israel, slik mange nå tar til orde for.
Hverken boikott boikottÅ nekte å kjøpe, bruke eller delta i noe som en form for protest. eller uttrekk av alle Oljefondets investeringer i Israel vil ha noen betydning for selve krigen. Men det vil ha stor symbolkraft. Mest av alt for Hamas.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.