Spillet

Simen Bondevik følte at han var sjanseløs i Spillet.

SPILLET: Simen Bondevik og kona Guro Helene. Foto: Ida Bergersen

«Spillet» går mot slutten, og neste uke er det finale. I
dagens episode blir én av de eliminerte spillerne sendt tilbake til huset, og
får en siste sjanse til å ta seieren hjem.

Obs: Spoiler for dagens episode

De eliminerte spillerne som får vite at én av dem får mulighet til å komme tilbake
i spillet, og at de må bli enige om hvem av dem som skal få sjansen. Til slutt er det
Eren Gjægtvik som blir valgt. 

De seks gjenværende deltakerne i huset har delt
seg inn tre lag, slik at de skal konkurrere sammen to og to i dagens konkurranse.
Eren får beskjed om å velge seg en lagspiller – og den andre på laget blir
eliminert.

Valget faller på Emma Aldal Sætre, som var på lag med Binyamin Abdulkadir
Mahamoud. Binyamin må derfor reise hjem.

Måtte jobbe

Mot slutten av episoden skal enda en spiller elimineres, og
det ser mørkt ut for Simen Bondevik (25). Han skjønte at han
virkelig måtte jobbe for å snu tankegangen til de andre deltakerne, om han
skulle ha sjans til å overleve.

– Jeg skjønte ganske fort at vi som kom opp fra «det skjulte
rommet» var sjanseløse. De oppe i huset var enige om at vi fra det skjulte
rommet skulle stemmes ut først. Og så gikk jeg jo glipp av sju dager med
relasjonsbygging som de andre som står igjen har hatt, sier han til KK.

Simen har spilt åpent og ærlig hele veien. Men da skjebnen
hans hang i en tynn tråd, måtte han gjøre et ordentlig forsøk. Målet hans med deltakelsen var nemlig å motbevise familie og venner som mener han er litt dumsnill og naiv, så han kunne ikke gi seg så lett.

Simens taktikk
ble å forsøke å overtale de andre deltakerne til å stemme på Tove. I og med at Simen er politiker, er han god til å snakke for seg, og flere av de andre deltakerne begynte å tvile på hva de skulle stemme.

– Jeg fikk utfordret meg selv ordentlig ved å prøve å få ut
Tove, men jeg følte jeg gjorde det på en ryddig måte, og jeg tror ikke jeg har
brutt en eneste avtale der inne. 

Simen fikk med seg Eren, og ved å bruke ekstra stemmer,
regnet de seg frem til at det skulle holde for å få ut Tove. Men de hadde bommet
på regnestykket, så det ble uavgjort mellom Simen og Tove.

– Når mattestykket ikke gikk etter planen var det hele
egentlig bare komisk. Det var en slags lettelse, fordi jeg hadde hatt så
dårlig samvittighet overfor Tove om det hadde gått etter planen. Jeg fortjente
jo å ryke ut, og jeg tror at jeg hadde vært sjanseløs på det tidspunktet i
Spillet uansett hva jeg hadde gjort. Men det var hyggelig at Eren ville prøve å
redde meg, og vi hadde det ordentlig gøy sammen da vi prøvde.

Mistet kontroll på følelsene

Simen fikk en ordentlig brutal start på Spillet, men likevel
karret han seg nesten helt inn i finalen.

– Hva er du mest stolt over?

– At jeg var meg selv, på godt og vondt. Det var veldig
viktig for meg på forhånd. Jeg ville ikke spille noen karakter. Jeg ville være
meg selv, og det følte jeg at jeg klarte. Selv om jeg nok mistet mer kontroll
på følelsene mine der inne enn jeg gjør i det virkelige liv.

Følelsen Simen sitter igjen med i dag, er først og fremst
enorm takknemlighet.

– Jeg føler meg så heldig som fikk bli kjent med så mange
nydelige mennesker, som jeg sannsynligvis aldri hadde truffet ellers i livet.
Jeg er utrolig privilegert som fikk være med på Spillet!

 Bobla er reell

– Er det noe du angrer på?

– Jeg burde hatt guarden høyere oppe på dag én, sånn at jeg
ikke ble stemt rett ned i det skjulte rommet med en gang. Jeg kunne valgt litt
annerledes spillmessig, men det som ødela mest var nok at jeg ble stemt ut
først.

Er det én ting Simen har lært av å være med på Spillet, er
det at reality-bobla er høyst reell.

– Jeg trodde ikke det skulle være sånn! Og så er det noe med
at folk alltid er mer enn det du umiddelbart ser. Jeg har også lært at det er
trygt å være meg selv i offentligheten, og jeg har sånn sett blitt tryggere på
meg selv.

Simen har ikke lagt skjul på at han savnet kona si, Guro
Helene, veldig mye mens han var med på Spillet. Det første han gjorde da han
kom hjem, var å gi henne verdens største klem, og så satt de våkne hele natten,
hvor han fortalte henne om alt han hadde opplevd.

– Det føltes som at livet mitt ble bra igjen i det sekundet
jeg så henne. Da falt den brikken jeg hadde manglet de siste dagene på plass.
Jeg savnet henne veldig mye.

 

Har du et tips?

Hei, jeg heter Ida Bergersen, og er journalist i KK. Har du et tips, en historie du vil fortelle eller et felt du mener vi bør skrive om?