Et effektivt offentlig byråkrati er viktig for å levere gode tjenester, men det er viktig å sørge for at det er passe stort og ikke blir en byrde for samfunnet. I Finland er det 660.000 stats- og kommuneansatte, ifølge OECD. Finland har forstått poenget med sine 5,6 millioner innbyggere.
Et stort byråkrati krever mange ansatte og store ressurser til administrasjon og drift. I Norge har vi
858.000 stats- og kommuneansatte, ifølge OECD og Statistisk sentralbyrå (SSB).
Norge har ikke skjønt poenget med sine 5,5 millioner innbyggere. De 200.000 ekstra offentlig ansatte i Norge tilsvarer hele Trondheims befolkning.
En statsråd tjener 1.734.000 kroner. Til sammenligning tjener LO-lederen 1.595.000 kroner. Det klarer LO fint, men mindre forbund dilter etter de store, og i offentlig sektor dilter alle etter de med høyere lønn. Mengden ansatte og lønnsnivå er ikke bærekraftig, og er en av hovedgrunnene til tapping av Oljefondet.
De offentlig ansatte har ytelsespensjon som utgjør 60–70 prosent av lønnen livet ut. Ytelsespensjon innbetales av arbeidsgiver, altså det offentlige, og er mye større enn din innskuddspensjon på 2–7 prosent av lønnen med utbetaling i ti år i privat sektor. Beleilig nok er ikke pensjoner med i grunnlaget for formuesskatt. I det offentlige sitter de med størst pensjonsformuer som ikke beskattes. I en typisk kommune utgjør lønn en vesentlig andel, så når det snakkes om trang kommuneøkonomi vet du hva pengene går til.
De seneste 30 årene har sysselsettingen økt mye i offentlig sektor. Samtidig vet vi at oljen skal fases ut frem mot 2050 for å nå klimamålet. Det er 25 år igjen til 2050.
I 2025 bruker regjeringen 542 milliarder kroner av Oljefondet, altså 2,7 prosent. Det er 0,3 prosentpoeng under handlingsregelen, som ble innført av den første Stoltenberg-regjeringen. Ifølge SSB koster en offentlig ansatt 881.000 kroner i året. De ekstra 542 milliardene tilsvarer eksempelvis kostnaden til cirka 615.000 offentlig ansatte!
Det er et vanvittig offentlig sløseri. Handlingsregelen er en sovepute som ødelegger norsk økonomi.
Oljefondet er i utenlandsk valuta. Jo svakere den norske kronen er, jo større blir fondet, altså grunnlaget for uttak av 3 prosent i henhold til handlingsregelen. Samme regel gir altså et incentiv til å holde kronen svak. Vi lever av handlingsregelen, og ødelegger bedrifter på grunn av formuesskatt, tilbakevirkende skatt og annet uforutsigbart fanteri som ingen naboland har.
Tore Luneborg
Oslo