De fikk hard kritikk fra Riksrevisjonen. Nå har PST-sjefen og statsråd Astri Aas-Hansen (Ap) svart. Hun varsler lovendringer.
Riksrevisjonen kom torsdag med sterk kritikk etter å ha undersøkt ressursbruken og effektiviteten i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
«Ressursene PST rår over, samsvarer ikke med et vesentlig forverret trusselbilde og radikalt økte oppgaver», skrev revisjonen.
– Jeg tar kritikken på alvor og er enig med Riksrevisjonen om at det var store utfordringer i PST i perioden, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen under en pressekonferanse med PST-sjef Beate Gangås.
Justisministeren: Har styrket PST
Riksrevisjonen har undersøkt PST i perioden 2019–2024. Astri Aas-Hansen tiltrådte som statsråd i februar 2025.
– Siden oktober 2021 er den reelle økningen av PSTs budsjett på om lag 480 millioner kroner. Dette er reelle tall når man trekker fra lønn, pris, pensjon og arbeidsgiveravgift. Tilsvarende en økning på rundt 40 prosent, sier hun.
Hun peker på at etter at Arbeiderpartiet tok over regjeringsmakten i 2019 – først med Senterpartiet – og så uten fra januar 2025, har det blitt rundt 130 flere ansatte i PST. Dette inkluderer ikke den kongelige politieskorte.
Hun sier at rapporten fra revisjonen er et «verktøy» som de kan bruke til å «jobbe bedre, prioritere bedre og styrke nasjonal sikkerhet».
Les også
Les mer om saken her: Fillerister Justis- og beredskapsdepartementet for styringen av PST
Vil gi PST flere verktøy
Riksrevisjonens rapport peker på at styringen av PST har vært for svak og at selv om PST har fått økte ressurser i perioden, står det ikke i forhold til et vesentlig forverret trusselbilde og økte oppgaver.
Departementets styring av PST har vært «svak og utydelig», slår rapporten fast.
– Det er tatt viktige grep, kontrer Astri Aas-Hansen og viser til grep tatt tilbake i 2022.
Justisministeren sier at regjeringen siden 2021 har økt PSTs budsjett og sørget for flere lovendringer som bedrer PSTs muligheter til å beskytte samfunnet mot alvorlige trusler.
– Jeg mener det er nødvendig å gi PST flere verktøy, sier hun.
Regjeringen har allerede iverksatt flere tiltak, heter det i svaret fra Aas-Hansen. Både på budsjettsiden og på regelendringssiden.
Hun erkjenner samtidig at PSTs evne til å løse samfunnsoppdraget er blitt utfordret.
Rapporten peker også på at «uforutsigbar og stor oppdragsmengde for beskyttelse av myndighetspersoner har hatt negative konsekvenser for de andre kjerneoppgavene.»
– La det være helt tydelig: Beskyttelse av myndighetspersoner går ikke på bekostning av folks sikkerhet, sier Aas-Hansen.
PST: Ikke overraskende
PST-sjef Beate Gangås sier at revisjonens hovedkonklusjon ikke er overraskende.
Hun legger til at sikkerhetstjenesten er «tilfredse» med at det er gjort enkelte endringer i lovverket.
– Vi har løpende og god dialog med departementet for å løse de utfordringer vi står i og som rapporten trekker frem.
Aas-Hansen tok over som justis- og beredskapsminister 4. februar 2025 etter Emilie Enger Mehl (Sp). Gangås sier det har skjedd ting i perioden som de har ventet lenge på.
– Det gjelder ressurstilførsel, som jeg håper er en start. Men det er en vei å gå. Flere forslag ligger på bordet, og så håper jeg vi ikke må vente like lenge på å få klarhet i disse forslagene som vi har ventet på for eksempel tilgang på åpen informasjon, sier Gangås til Aftenposten.
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sa til Aftenposten at de aldri har understreket behovet for økte økonomiske midler tydeligere i en rapport. Er det behov for hastetiltak i form av økte midler?
– Jeg mener det haster med en økt tilføring av ressurser, sier Gangås.
– Vi trenger en styrking både når det gjelder mannskap og når det gjelder teknologi for å klare å gjøre jobben vår så godt som vi forventer selv og som jeg tror det norske folk forventer, sier Gangås.
Er det reisene til Ukraina som har økt kostnadene knyttet til beskyttelse av myndighetspersoner så voldsomt?
– Ja, reiser til denne typen områder er også ressurskrevende, sier PST-sjefen.
Lovendringer som utvider PST handlingsrom, som endringene i politiregisterloven i sommer, øker presset på balansen mellom sikkerhet og personvern.
Medlem i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Lars Haltbrekken (SV), sier Riksrevisjonens kritikk er graverende og urovekkende.
– Det er viktig å sikre at PST er godt rustet og i stand til å ivareta mandatet sitt om å beskytte borgerne mot alvorlige trusler. Samtidig er det viktig at man også sørger for dette ikke går på akkord med personvernet og andre rettigheter, sier han.
Riksrevisjonens undersøkelser av PSTs kjerneoppgaver skjer samtidig som det pågår et politisk arbeid i regjeringen med å gjennomføre lovendringer som vil gi PST bredere juridiske fullmakter.
– Det holder ikke med flere ansatte i PST. Lovverket må og utvikles, så PST har nødvendige verktøy til å utføre arbeidet sitt mer effektivt, sier Aas-Hansen.
Trolig høring i Stortinget
Per-Willy Amundsen, leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen, sier at i lys av rapporten, så må trolig Stortinget holde høring – med både tidligere justisministre og PST-sjefen.
– Jeg informerer gjerne Stortinget på egnet måte om Riksrevisjonens rapport og hva regjeringen har gjort og gjør for å følge opp, sier Aas-Hansen.