Forsvarsanalytiker professor Michael Clarke mener det er en reell fare for at president Trump vil kutte støtten til Ukraina dersom fredsforhandlingene mislykkes før jul. Han hevder Trump er langt mer tålmodig med Russland enn med Ukraina i forhandlingsprosessen.

Mens Ukraina og USA onsdag holdt begrensede samtaler om fredsprosessen, advarer Sky News’ forsvarsanalytiker professor Michael Clarke om at tiden kan renne ut for president Volodymyr Zelenskyj.

– Faren er at vi kommer til jul, en akseptabel plan fortsatt ikke er avtalt mellom de to sidene, og president Trump mister tålmodigheten og på en måte straffer Ukraina for at dette ikke fungerer, sier Clarke til Sky News.

Ifølge professoren er det avgjørende for Ukraina å holde seg med i forhandlingene for å unngå at fredsplanen blir det han kaller «en ren russisk utkast til overgivelse».

– For et par uker siden var det 28 punkter, og det var en russisk-dominert plan. Så ble det en europeisk-ukrainsk plan. Så gikk det tilbake til å være noe midt imellom. Nå ser det ut til å være tilbake til en russisk plan som europeerne og Zelenskyj prøver å komme seg inn i igjen, forklarer Clarke.

Han beskriver de neste ukene som en svært intensiv diplomatisk periode, med en rekke møter mellom Ukraine, europeiske allierte og USA.

Hva ukrainerne frykter

Clarke mener ukrainerne er redde for at USA innen jul vil kreve at de signerer en plan som vil:

  • Etterlate dem uten territoriet i Donbas
  • Ikke gi sikkerhetshetsgarantier som gjør en reell forskjell
  • Gjøre dem til en ikke-levedyktig stat

– Det eneste som kan avverge dette er å fortsette å snakke, fortsette å sette sammen utkast – delvis for å overbevise president Trump, eller i det minste de rundt ham, om at de ikke er problemet. Det er russerne som ikke har flyttet seg. Russerne som ikke har gitt en tomme siden mars, sier professoren.

Risikoen: USA kutter støtten

Dersom Trump ikke føler seg i nærheten av en avtale ved jul, kan konsekvensene bli alvorlige for Ukraina, mener Clarke.

– Faren er at han da bare trekker støpselet og sier: ‘Vel, det er det. Jeg prøvde. Det er deres skyld at det ikke fungerte, og jeg kommer ikke til å fortsette å gi Ukraina den hjelpen vi for tiden gir,’ forklarer han.

Dette inkluderer etterretningsstøtte, hjelp med målutvelgelse, og muligheten for europeere til å kjøpe amerikanske våpen til Ukraina.

– Det ville gjøre Ukrainas liv mye vanskeligere hvis de prøver å kjempe videre, sier Clarke.

Ulik behandling av Russland og Ukraina

Professoren påpeker det han ser som en klar forskjell i hvordan Trump behandler de to partene i konflikten.

– Trump setter opp frister hele tiden med russerne, og så sier russerne: ‘Vel, de tenker på det, og det er mange saker å håndtere,’ og de bare ignorerer det. Og til syvende og sist har Trump aldri fulgt opp noen av truslene sine for å presse Russland, sier Clarke.

Han viser til eksempler:

  • Trump truet med å levere Tomahawk-missiler til Ukraina, men trakk seg etter en telefonsamtale med Putin
  • Han innførte sanksjoner mot russiske oljeselskaper Rosneft og Lukoil, men har ikke fulgt opp håndhevingen
  • Selskapene omgår nå sanksjonene ved å overføre olje til havs via omveier

– Så russerne har lært, riktig eller galt – men jeg tror riktig – at uansett hva president Trump sier, vil han faktisk ikke følge opp. Han finner måter å trekke seg tilbake på, fordi han i bunn og grunn ikke vil presse Russland, men han vil presse Ukraina, mener Clarke.

Trumps motiver

Professoren mener det er flere grunner til denne tilnærmingen:

  • Trumps holdning til Putin
  • Hans holdning til Zelenskyj
  • En tro på at det finnes økonomiske avtaler å gjøre med Russland de neste 40-50 årene

– Og at de er mye viktigere enn det han mener står på spill i en uprovosert krig mot Ukraina, sier Clarke.

Russland har ikke flyttet seg

En sentral utfordring i forhandlingene er ifølge professoren at Russland ikke har gitt etter på noen punkter.

– Russerne tror nå at alle kommer til å bøye seg for det de sier er deres minimumsvilkår – som i praksis er at Ukraina overgir seg, sier Clarke.

Han mener Ukraina og europeiske allierte må fortsette å demonstrere overfor Trump og hans rådgivere at de er villige til å forhandle, men at det er Russland som står i veien for fremgang.

Hva skjer nå?

Clarke anser det som en «svært reell mulighet» – om enn ikke uunngåelig – at Trump innen jul mister tålmodigheten og velger å kutte støtten til Ukraina.

For Ukraina og deres europeiske allierte er de neste ukene derfor avgjørende for å holde USA engasjert i en forhandlingsprosess som ikke ender med det professoren kaller en «overgivelsesplan».

Bakgrunn: Professor Michael Clarke er forsvars- og sikkerhetsanalytiker for Sky News og tidligere direktør for den britiske tenketanken Royal United Services Institute (RUSI). Han regnes som en av Storbritannias fremste eksperter på forsvars- og sikkerhetsspørsmål.