– En storslått andre verdenskrig-film med en kvinnelig hovedperson. Manus er velskrevet og utrolig spennende, vi møter komplekse mennesker i krigens mange vanskelige valg, skriver Norsk filminstitutts filmkonsulent Nina M. Barbosa Blad i en pressemelding.
Filmen, som omtales som en «actionfylt thriller» er tildelt 8.800.000 kroner i produksjonstilskudd etter markedsvurdering fra Norsk filminstitutt.
Kvinnelig hovedrolle
Den skal regisseres av Katarina Launing, og produseres av Paradox Rettigheter ved Finn Gjerdrum og Tanya Badendyck. Manusforfatter er Ravn Lanesskog, som var medforfatter på Quislings siste dager, også produsert av Paradox Rettigheter.
I krigens navn
- Regissør: Katarina Launing
- Format: Spillefilm
- Sjanger: Thriller
- Selskap: Paradox Rettigheter AS
- Premiere: Fjerde kvartal 2028
- Produsent: Finn Gjerdrum, Tanya Badendyck
- Manusforfatter: Ravn Lanesskog
– Det er gledelig å se en kvinnelig regissør på dette prosjektet, med store kunstneriske ambisjoner. Teamet bak filmen har gode forutsetninger for å nå sin visjon om å gi en oppreisning for Anne Marie Breien, sier Barbosa Blad.

Les også
Thor husker hvordan tante Anne Marie ble hetset: – Hun var en av de største krigsheltene
Filmen har et totalbudsjett på 62.251.136 kroner.
Fikk frigitt mange
– Anne Marie Breien er en av våre aller største krigshelter!
Det sa forfatterne Jan Helge Østlund og Alexander Wisting til Ringerikes Blad i 2024, da de lanserte boka «Fehmers liste» om Anne Maries liv.

I BOKFORM: I fjor utkom boken «Fehmers liste – dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn». Breien og Fehmer er avbildet på bokens omslag.
– Vi vet at Anne Marie fikk frigitt over 90 personer fra tysk fangenskap.
Anne Marie Breien fra Ask på Ringerike var agent for hjemmefronten under andre verdenskrig, og innledet et forhold til Gestapo-sjefen Siegfried Fehmer, for dermed å få frigitt en rekke fengslede norske motstandsfolk.
LES OGSÅ: Kan vi si at Norges største motstandshelt var kvinne og kom fra Ringerike?

DØMT TIL DØDEN: Siegfried Wolfgang Fehmer (t.h.) ble dømt til døden i 1947, etter en rettssak der Anne Marie Breien vitnet mot ham.
Foto: NTB
Etter krigen ble hun ble tiltalt for landssvik. Tiltalen ble henlagt.
Breien skal ha blitt skjelt ut på gata hjemme på Ringerike. Hun emigrerte til USA og døde i 2023, uten å ha fått noen utmerkelser for sin innsats under krigen.
– Vi bør absolutt sitte igjen med en litt emmen smak i munnen, når vi ser på hvordan Anne Marie ble behandlet, har forfatter Østlund sagt til Ringerikes Blad.
Les også
Da den norske konstabelen kom inn på klasserommet til Fridthjof (93), var ikke uniformen som før: – Det var helt grusomt