- 17-år gamle Eline Yttervoll fra Tromsø må velge mellom livsforlengende behandling og god livskvalitet.
- Hun har Ewings sarkom, en sjelden beinkreft som har spredd seg til lungene.
- Eline deler sin historie på TikTok for å vise andre unge med kreft at de ikke er alene.
- Til tross for sykdommen prøver hun å leve så normalt som mulig.
Vis mer
17 år gamle Eline Yttervoll fra Tromsø står overfor et av livets vanskeligste valg.
Livsforlengende behandling – eller god livskvalitet.
For få år siden gikk hun på skolen, var med venner og danset ballett. Et helt vanlig tenåringsliv.
Så endrer alt seg.
Eline har Ewings sarkomEwings sarkomEwings sarkom er en sjelden, aggressiv kreftsvulst som vanligvis oppstår i skjelettet. Kreftsvulsten danner et vev med celler som ligner umodne nerveceller (atypisk nevroektodermalt vev). Disse cellene kan spre seg til andre deler av kroppen., en sjelden form for beinkreft.
Den startet i låret og etter flere runder med behandling og tilbakefall, har kreften nå spredd seg til lungene.
– De fleste unge blir friske fra kreft, men jeg er nok ikke en av dem, sier Eline til VG.
Å få den beskjeden var ubeskrivelig vondt, forteller hun.
– Det var som om verden stoppet opp. Jeg ble helt tom.
Nå må hun ta stilling til hva slags liv hun vil ha. Hvor lenge, og hvordan.
– Det føles så urettferdig å måtte bestemme meg for dette som 17-åring.
Cellegift kan bremse sykdommen. Kanskje gi henne mer tid, men prisen er høy.
– Jeg føler meg egentlig ikke syk nå, jeg merker nesten ikke kreften, sier hun.
Med cellegift blir dagene lange og tunge.
– Det går ut over alt. Energi, livet og hverdagen.
Hun vet ikke om hun orker en ny runde.
Alternativet er derfor å vente til kreften presser mot luftveiene, og til lungene ikke lenger klarer jobben sin.
– Jeg vet ikke hva som er riktig. Det er det som gjør det så vanskelig.
Hun har tenkt på å skrive en liste over fordeler og ulemper.
– Men hvordan skal jeg gjøre det? Det er jo livet mitt det står om, sier 17-åringen.
VG har sett Elines journalnotater og snakket med hennes behandler, som bekrefter det Eline forteller.
Elines behandler, overlege på Oslo universitetssykehus.
– Dette er ikke noe en 17-åring burde stå i, men det er dessverre realiteten, sier han til VG.
Hompland gir informasjon om fordeler og ulemper med behandlingen.
– Men dette er hennes valg, som selvsagt er utrolig tøft.
Det som gjør valget umulig for henne, er all uvissheten det fører med seg. Per nå er ikke kreften aggressiv, når den blir det, er umulig å si, forteller Eline.
– Det kan være snakk om ett år eller fem år. Vi vet ikke.
Ingen har gitt henne en tidsramme. Å ha kreft er å leve i usikkerhet, beskriver hun.
– Det er rart å være 17 år og vite at dette er det jeg kommer til å dø av, bare ikke når.
Samtidig klarer hun å ha gode dager. Hun prøver å la sykdommen ta mindre plass.
– Jeg presser ikke følelsene vekk, men jeg lar dem ikke ta over alt.
Å være med venner, se TV og gjøre ting som gjør henne glad, hjelper. Hun er også tilbake på skolen – i 2. klasse på videregående.
Eline deler ærlig om det hun står i på TikTok.
Hun opplever sterk støtte.
– Jeg deler det jeg vil, når jeg vil. Det gjør det lettere.
Hun vil vise andre unge med kreft at de ikke trenger å gjemme seg.
Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen sier åpenhet ofte gjør hverdagen lettere for unge med kreft.
– Det kan gi mer forståelse og tilrettelegging. I tillegg kan de føle seg mindre alene.
– Noen deler mye, andre lite. Det viktigste er at ungdom blir tatt på alvor.
Ross peker også på at sosiale medier er en naturlig del av hverdagen til unge.
– For mange blir det også en viktig arena når de får kreft.
Foreldrene lar Eline velge selv hva hun vil gjøre.
– Mamma og pappa sier at det er mitt valg. At de støtter meg uansett.
Eline vet at det er en skummel tid, også for foreldrene Siri og Per.
– Men de er der for meg.
Eline prøver så godt det lar seg gjøre å leve så normalt hun kan.
– Jeg vil ikke bare være «hun syke».
Men det umulige valget henger over henne.
– Jeg har bestemt meg for å bruke denne julen til å kjenne etter hva jeg virkelig vil – og så bare hoppe i det når jeg bestemmer meg.
Sunniva Møllerløkken
Journalist
