For de fleste er Geir Aker (49) å se som den ryddige og tydelige fenriken i TV 2-programmet «Kompani Lauritzen», som også har rullet på skjermen denne høsten med «Tropp 4».
Dette har vært Akers tiende sesong som fenrik i programmet, som både har tatt imot kjendiser og vanlige folk til å bli den beste versjonen av seg selv.
– Jeg blir med så lenge det er behov for fenriken, og så lenge det er gøy, og så lenge folk synes det er ålreit å se på. Så får vi se når uniformen legges på hylla en dag, har han tidligere sagt til TV 2.
Fenriken vil også være å se i sesong 7 av «Kompani Lauritzen», som kommer på skjermen februar neste år.
Og når TV 2 møter han på kanalens vårslipp, måtte det selvfølgelig stilles spørsmål om sengestrekk i julen:
– Det blir senge-strekk i jula også, og forhåpentligvis blir det nytt sengetrekk til jul. Da er det flanell som gjelder, sier han spøkefullt.
SMIL: På TV 2s vårslipp var det en smilende fenrik man fikk se.
Foto: Christian Roth Christensen / TV 2
– Hva skal du gjøre i julen?
– I julen blir det tradisjonell feiring med familien. Det er en høytid for å gire ned, og minne seg selv på at tempoet ellers om året også kan dras litt ned.
– Hva klarer du deg ikke uten, om du skal ha en riktig god jul?
– Jeg tror faktisk det må være fyr på peisen, og god mat i godt selskap. Ofte er det ribbe med medisterkaker som er klassikeren, gjerne hjemmelagde, og litt pølse.
– Savner du noen kjære i jula?
– Ja, det er alltid sånn at når barna er store, så skal alle være hos alle sine familier. Da blir det ikke sånn at vi får like mye tid sammen. Så det går an å kjenne på at jeg ønsker tid sammen med barna, selv om de er store.
– Hvem kunne du ikke tenke deg å feire uten?
– Det er et vanskelig spørsmål, men jeg må si barna, da.
– Hva er den rareste/mest spesielle/mest dramatiske julen du har hatt?
– En gang kom nissen faktisk på ordentlig, mens vi satt og spiste middag, og leverte gaver. Nissen leverte pakker inn i selskapet, med riktige navn og alt sammen, men det var ingen som visste hvem det var. Det gikk noen rykter etterpå, men jeg lever i troen på at vi ikke vet hvem det er.
NY SESONG: Artistene Adrian Sellevoll og Alessandra Mele er deltakere i den nye sesongen, som kommer neste år.
Foto: Christian Roth Christensen / TV 2
– Hva er den verste julegaven du har fått?
– Jeg husker jeg fikk en hårføner en gang, da jeg hadde ekstremt kort hår. Så det syntes jeg passet veldig dårlig, og det fikk jeg fra moren min. Det viste seg at hun hadde pakket inn feil til søsteren min, så det var bare en liten feil.
– Hva tenker du om det økonomiske presset mange kjenner på i forbindelse med julegaver?
– Jeg digger hjemmelagde julegaver. Om det er en matrett, et syltetøyglass med noe spennende oppi eller at noen har snekret et eller annet. Det må vi få tilbake, for det er mye mer sjel i det, enn å skulle jage rundt i butikker og bytte bort penger med ting.
Disse deltar i «Kompani Lauritzen»
– Hvor mye bruker du selv på julegaver?
– Jeg prøver å ha et ganske edruelig budsjett, og det er nok kanskje barna som får mest. Når de er i etableringsfasen, så er det hyggelig å kunne bistå de litt. Men ellers prøver jeg å holde det på et nivå som gjør at mottakeren ikke skal bli flau, heller. Så det er mange hensyn.
– Hva har vært det beste med dette året?
– Det har vært mange spennende ting. Jeg har utvidet eget firma og møtt mange nye mennesker. Jeg har også begynt å kikke fram mot neste år, som jeg har hørt at skal bli ganske annerledes enn 2025. I Kina har de forskjellige dyr for å beskrive året, og nå er vi på vei ut av «slangens år» før vi skal inn i «hestens år». Og de årene har veldig forskjellig energi, så det er en spennende måte å tenke på. Jeg er nysgjerrig på om det kommer til å treffe oss her.
BEFALET: Fenriken er en del av befalet i «Kompani Lauritzen», blant annet sammen med kapteinen, John Hammersmark.
Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
– Hva er du klar for å legge bak deg etter i år?
– Det må være alt som har vært, egentlig. Det går jo ikke an å kjøre bil og bare se i bakspeilet, det funker jo ikke. Så det som har vært, det har vært. Og så er hendene tomme, og klare til å ta imot nytt.