Det å unngå spredning av desinformasjon er nødvendig for å opprettholde en saklig og fornuftig debatt.

Energiminister Terje Aasland skriver i Varden 1. august at det ikke er noe unormal krafteksport fra Norge nå. Sammenligner man med årene etter 2021 er ikke dagens krafteksport unormal, nei. Sammenligner man med årene før, så..ja, det kommer vi tilbake til.

Det må understrekes at dette ikke er et personangrep på energiministeren, som er en hardtarbeidende og hyggelig politiker. Han er ikke er den eneste som har kommet med merkelige påstander i strømdebatten. Jeg vil derfor anmode kraft-topper og rikspolitikere om å gå foran som gode eksempler i kampen mot desinformasjon, og unngå å spre følgende gale påstander i framtiden:

1 – «Kablene har gitt oss økt forsyningssikkerhet».

Nei. De to siste utenlandskablene har økt vår eksportmulighet til et marked som produserer mindre kraft enn før.  Tall fra Statistical World Energy Outlook viser at mens Norge produserte 135 TWh i 2010, har tallet de fire siste årene ligget rundt 150 TWh. Samtidig har produksjonen i de landene vi har utvekslingskapasitet med blitt redusert med 190 TWh i forhold til snittproduksjonen for årene 2005-2015. Det europeiske kraftsystemet baserer seg på at kraft skal flyte dit etterspørselen er størst. Med tanke på at Norge produserer mer kraft enn før og kontinentet mindre er det da lite logisk å påstå at kablene gir Norge økt forsyningskapasitet.

2 – «Lite vann i magasiner skyldes lite regn»

Nei. Lav fyllingsgrad skyldes at kraften selges der etterspørselen er størst. Og etterspørselen er størst i Europa. Bruker man publiserte data fra NVE og SSB, ser man at i årene før 2021 ble i snitt 13 prosent av det årlige tilsiget til NO2 eksportert. Fra 2021 til 2025 er i snitt 21 prosent av det årlige tilsiget eksportert. Foretas en såkalt statistisk analyse på de årlige tallene, vil man se at fra 2021, da de to siste utvekslingskablene ble satt i drift, blir en betraktelig større andel av tilsiget til magasinene i NO2 tappet og solgt til utlandet.

3- «De høye strømprisene skyldes Putin».

Nei. Putin er skyld i mye, men han styrer ikke været. Det europeiske gassmarkedet og det europeiske strømmarkedet er to isolerte og frakoblede markeder. De høye gassprisene i gassmarkedet som følge av Russlands kyniske gasskutt førte til høyere driftskostnader for gasskraftverkene som produserte strøm. Men dette forklarer ikke hvorfor man i sommer må betale opp mot 3 kroner/kwh i NO2, mens prisen for gass omsatt på det europeiske markedet er på drøye 30 øre/kwh. Det som forklarer den høye strømprisen, er atter en gang markedets respons på tilbud og etterspørsel.

Tall fra tyske energimyndigheter viser at Tyskland har redusert sin kapasitet på stabil krafttilførsel (gass, kjernekraft og kull) med 53 GW siden 2015. Selv om installert kapasitet fra sol og vind har økt nesten tilsvarende, produserer ikke disse strømkildene kraft regelmessig. Det betyr at det nå derfor er flere timer med mindre kraft tilgjengelig i markedet enn det var før. Siden etterspørselen er like stor, men tilbudet mindre i disse timene, betyr det at gasskraftverk og norske vannkraftverk kan ta seg bedre betalt for å dekke etterspørselen.

De tre nevnte påstandene er brukt flittig i den betente kraftdebatten, men blir ikke riktige av den grunn.

Det finnes korrekte påstander man heller kan benytte, som at høy strømpris gir økte inntekter til offentlig eide kraftselskap. Og at vannkraften som vi selger til kontinentet ikke slipper ut CO2.

Om dette er nok til å overbevise opinionen om at dagens kraftutveksling er en god ide, er en annen ting.

Men rett må likevel være rett, enten man liker det eller ikke.