Riksrevisjonen mener at toppolitikernes stadig mer omfattende behov for livvakter har gått ut over PSTs øvrige virksomhet.
Oppdatert fredag 12. desember kl. 12:38
- Riksrevisjonen mener toppolitikernes omfattende behov for livvakttjeneste har gått utover PSTs øvrige virksomhet.
- En fjerdedel av PSTs budsjett går til livvakttjenester for myndighetspersoner og kongelige.
- Hyppige reiser til høyrisikoområder som Ukraina øker kostnadene.
- Justisminister Astri Aas-Hansen avviser at livvakttjenesten svekker PSTs kjerneoppgaver.
Vis mer
Anslag tyder på at hver fjerde krone av PSTs budsjett brukes til livvakttjeneste for myndighetspersoner og de kongelige.
Politikernes omfattende reisevirksomhet til høyrisiko-land krever at et større antall livvakter reiser sammen med dem. Livvakttjenesten må også vurdere sikkerheten i forkant av reisene.
Dette kommer på toppen av omfattende livvaktoppdrag i Norge for myndighetspersoner fra dag til dag – pluss ekstra behov ved utenlandske statsbesøk og høyprofilerte hendelser som den årlige Nobel-seremonien.
De siste årene har Ukraina har vært et «populært» reisemål for de norske toppolitikerne:
Etter Russlands fullskala angrep i 2022, har statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og en rekke av hans statsråder vært på reise til Ukraina – noen av dem flere ganger.
Store kostnader
Rapporten som Riksrevisjonen la fram torsdag, viser hvordan pålagte livvakt-oppgaver har påført PST store kostnader som har gått langt ut over tjenestens budsjett.
«Et høyt aktivitetsnivå innenfor beskyttelse av myndighetspersoner, inkludert dekning av uforutsette livvaktoppdrag – oppdrag som i utgangspunktet må gjennomføres – har hatt negative konsekvenser for andre sentrale kjerneoppgaver i en tid da trusselbildet har endret seg raskt til det verre», konstaterer Riksrevisjonen i sin rapport.
«Det er etter Riksrevisjonens vurdering nødvendig å se på flere tiltak for å begrense overtidskostnadene», heter det videre.
Hyppige Ukraina-reiser
VGs medarbeidere har selv sett hvor enormt krevende Ukraina-besøkene har vært for PSTs livvakttjeneste. Hver gang en toppolitiker drar til Ukraina eller andre risikoområder, må PST sende ut folk i forkant, for å planlegge og avklare sikkerheten ut fra reiseplanene.
Livvakttjenesten skal også gjøre trusselvurderinger undervis på reisen. Myndighetspersonen skal nærsikres 24 timer i døgnet. I tillegg må PST ofte frakte egnede kjøretøyer med ekstra beskyttelse mellom Norge og Ukraina.
Les også: LIVVAKTENES HVERDAG: MED LIVET SOM INNSATS
Ifølge Riksrevisjonen har det vært årvisse budsjettoverskridelser på livvakttjenesten. De må enten må dekkes på bekostning av andre kjerneoppgaver i PST, eller dekkes gjennom tilførsel av mer penger på slutten av året. Overtidsbruken har samtidig vært svært høy. Først i 2024 ble livvakttjenesten styrket permanent slik at PST kan oppbemanne.
Ansetter flere 
– Livvakttjenesten er en kostbar tjeneste, men det er en viktig del av vårt hovedoppdrag som er å beskytte demokratiet, sier PST-sjef Beate Gangås til VG etter at rapporten ble lagt fram.
Hun sier at PST nå jobber for å få økt grunnbemanningen, få ned overtidsbruken og de ekstra kostnadene, og sikre bedre forutsigbarhet for de som jobber i livvakttjenesten.
– Når oppdragsmengden ikke er forutsigbar, blir det mer kostbart å løse oppdragene. Derfor jobber vi nå med å få opp grunnbemanningen, blant annet for å ta ned belastningen på våre folk, sier Gangås.
– Vi ser fram til at 13 nyrekrutterte livvakter nå er på vei inn, legger hun til.
Avviser kritikken
Justisminister Astri Aas-Hansen er imidlertid ikke enig med Riksrevisjonen i at livvakttjenesten har gått ut over PSTs øvrige virksomhet:
– La det være helt tydelig: Beskyttelse av myndighetspersoner går ikke på bekostning av befolkningens trygghet, sa justisministeren på et pressemøte torsdag.
444 millioner
Nettavisen publiserte i sommer en oversikt over kostnadene for PSTs livvakttjeneste. De siste ti årene har prisen i PSTs regnskaper, for å beskytte myndighetspersoner, økt fra 106 millioner i 2015 til 444 millioner i 2024.
PSTs budsjettramme for 2025 er 1,8 milliarder kroner. Tjenesten bruker dermed en av fire kroner av på beskyttelse av myndighetspersoner.