Selv om mange tidligere har flyktet fra tørke, flom og andre klimaendringene, er tuvalerne de første som offisielt er registrert som klimaflyktninger.
Blant de som kom til Australia var Kitai Haulapi. Hun er Tuvalus første kvinnelige gaffeltrucksjåfør.
Nygifte Haulapi planlegger å flytte til Melbourne, Australias nest største by.
– Jeg håper å få meg jobb i Australia og å kunne fortsette å bidra til Tuvalu ved å sende penger hjem til familien, sier hun i en video ifølge The Independent.
Tannlegen Masina Matolu planlegger å flytte til Darwin, nord i Australia, med sine tre barn.
Hun håper å kunne bruke sine kunnskaper til å hjelpe den australske urbefolkningen.
Under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 holdt Tuvalus utenriksminister Simon Kofe holdt sin tale stående til knes i havet, kledd i dress og med talerstolen i vannet.
Foto: Tuvalu Foreign Ministry / Reuters
Mest utsatte land
Øystaten Tuvalu i Stillehavet er blant landene i verden som er mest utsatt for klimaendringer.
Landet består av ni atoller spredt over et havområde på rundt 1,3 millioner kvadratkilometer.
Alle øyene ligger er svært lavtliggende. I gjennomsnitt er de to meter over havet, med det høyeste punktet på under 5 meter.
90 prosent kan bli under havet
Tuvalu er dermed ekstremt utsatt for havstigning, skriver Reuters.
Forskere fra Nasa anslår at i 2050 vil det daglige tidevannet sette halvparten av øya Funafuti under vann.
Funafuti er hjem for rundt 60 prosent av Tuvalus rundt 11.000 innbyggere.
Anslaget fra Nasa er basert på en havstigning på en meter. I det verste scenarioet til Nasa – med en havstigning på to meter – vil 90 prosent av Funafuti stå under vann.
Tuvalu statsminister Feleti Teo frykter hjerneflukt fra øystaten.
Foto: Ann Wang / Reuters / NTB
Inngikk avtale
For to år siden inngikk Australia og Tuvalu en avtale om at øynasjonens innbyggere kunne søke status som klimaflyktninger i Australia.
Hvert år skal Australia ta imot 280 migranter fra Tuvalu.
Tidligere i høst ble det klart at 8750 tuvalere hadde søkt om klimaflyktningsvisum. Det tilsvarer 82 prosent av Tuvalus befolkning.
Hvem som skal få dra blir trukket ut ved loddtrekning.
Tekaai Sio og datteren Sio ser tidevannet slå inn over Funafuti. Tilsynelatende en idyll, men fremtiden er truende.
Foto: AFP
Første klimaflyktninger
De 27 tuvalerne som kom til Australia torsdag er verdens første offisielle klimaflyktninger, skriver Reuters.
Australias utenriksminister Penny Wong sier at tuvalerne vil bidra til det australske samfunnet.
Hun sier at ordningen gir «mobilitet med verdighet ved å gi tuvalere muligheten til å leve, studere og arbeide i Australia mens klimaendringene blir verre».
Det er nesten ikke ferskvann på Funafuti. Her henter en av innbyggerne sin rasjon vann fra et anlegg som gjør om saltvann.
Foto: Alastair Grant / AP / NTB
Nasjon uten land
Ordningen som lar tuvalerne komme til Australia er en del av en større avtale mellom landene fra 2023, kjent som Falepili Union.
I avtalen anerkjenner Australia at Tuvalus status som nasjon vil fortsette å eksistere, selv om øyene skulle forsvinne i havet.
The Economist skriver at dette åpner for en ny definisjon av en nasjons suverenitet. Tuvalu kan bli verdens første «nasjon uten land».
Dermed kan tuvalerne opprettholde fiskerettigheter selv om alle innbyggerne har flyktet til Australia.
CO₂ i atmosfæren
målt i deler per million partikler (ppm)460deler per million partikler (ppm)?Trykk for forklaring av deler per million, forkortet ppmGå til NRKs Klimastatus
Hvorfor er grafen så bølgete?
Dette handler om årstider. Om sommeren går mengden CO₂ ned fordi planter og trær tar opp CO₂ fra lufta. Om vinteren dør plantene, CO₂-en slipper ut og grafen går opp. Siden det er mer planter og trær på den nordlige halvkule er det årstidene her som styrer mengden CO₂ i atmosfæren.
Hva er problemet med mye CO₂ i atmosfæren?
Drivhuseffekten gjør jorden levelig, men mer drivhusgasser, som CO₂, øker denne effekten og gjør jorden varmere. Grafen starter i 1960 fordi dette var året da verden begynte å måle CO₂ systematisk. Det skjedde på Mauna Loa på Hawaii og kurven viser målingene derfra. Før verden ble industrialisert var det rundt 280 ppm CO₂ i atmosfæren (år 1700). Det har forskerne funnet ut ved å analysere iskjerneprøver.
Blir det mindre CO₂ i atmosfæren om utslipp kuttes?
Nei, ikke umiddelbart. Dersom vi kutter utslipp, vil mengden CO₂ i atmosfæren bare øke langsommere. Nedgangen i utslipp må være stor og vare lenge før vi kan se effekt.
Tenk deg at atmosfæren er et badekar og klimagassene er vannet du fyller i. Selv om du skrur igjen kranen blir ikke badekaret tomt for vann. Slik er det med klimagasser og CO₂. Det tar lang tid før CO₂ brytes ned i atmosfæren. Dette er grunnen til at ekspertene ønsker teknologi som suger ut drivhusgasser fra atmosfæren, i tillegg til at vi kutter utslippene.
Verdens politikere har bestemt at de vil prøve å begrense oppvarmingen av verden til 1,5 grader, sammenlignet med slik temperaturen var før den industrielle revolusjon. Da må vi holde mengden CO₂ i atmosfæren på under 430 ppm, ifølge FN sitt klimapanel.
Publisert
12.12.2025, kl. 18.12