I det KK ringer Trude Vasstrand for årets juleprat, er hun på jobb. Hun jobber til daglig som lærer på ungdomstrinnet i Ålesund, hvor hun underviser i norsk, historie og KRLE.

Klasserommene er nå fylt opp med julepynt som elevene har tatt med hjemmefra, og i det vi snakker med Trude er både lærerne og elevene  i gang med siste innspurt før jul.

– Vent litt, jeg skal bare finne et grupperom så ingen hører julehemmelighetene mine, ler Trude idet hun tar telefonen.

Etter å ha lukket døren til et ledig grupperom, bretter hun ut om stort og smått – alt fra barndommens jul til hvordan årets feiring ser ut.

Tradisjon tro

Tilbake i tid, da hun selv var liten, feiret familien alltid julaften hjemme i Ålesund.

Moren hadde plassert tallene 1–24, og hver fjerde søndag i advent fikk barna en seigmann.

– Jeg kan fremdeles huske hvor mye jeg gledet meg til den seigmannen.

Så på selve julaften kom selveste julenissen.

– Eller han var i hvert fall utkledd som en nisse, men så lenge jeg kan huske, visste jeg at det egentlig var Knut fra nabohuset.

JULAFTEN: Etter at Jørgine fikk barn har Trudes sønn Noah hatt jobben som julenisse. Foto. Privat

På middagsbordet ble det servert pinnekjøtt, eller «fåreribbe», som Trude kaller det. Til dessert var det selvplukkede multer servert som multekrem.

– Vi gikk alltid rundt treet og sang «Så går vi rundt om en enebærbusk».

– Det vil si, alle sang – bortsett fra pappa, for han var ikke flink til å synge.

Gavene de fikk, var som regel ting de trengte og hadde behov for.

– Jeg husker en jul jeg fikk en dundyne i gave – det var nedtur. Men vi fikk ofte pakker som inneholdt noe vi ønsket oss, og som vi også trengte.

Trude stopper opp litt mens hun minnes tilbake. Det er noe med tradisjoner – det man selv var vant med, og gjerne ønsker å videreføre til egne barn. Det har også hun gjort.

– Det slår meg nå at jeg feirer jul på nesten akkurat samme måte som i barndommen.

Trude og barna har tidligere bodd i Italia. Det hele startet med at Trude jobbet som guide i Roma, hvor hun møtte italieneren Lello. Hun ble gravid med Jørgine, og forholdet tok slutt.

Kortversjonen er at to italienske menn har gitt Trude fire barn, som har vokst opp både i Italia og Ålesund.

JULETRE: Med et lite juletre prøvde Trude å skape julestemning for barna i Italia. Foto: Privat

– Vi har feiret noen juler i Italia, og selv da har jeg tviholdt på de norske tradisjonene. Jeg var beinhard på både julaften og 17. mai.

Så det ble pinnekjøtt i Italia?

– Klart det ble pinnekjøtt og kålrabistappe! Det hadde jeg med meg i kofferten fra Norge.

– Jeg er veldig tradisjonell når jeg tenker meg om.

PEPPERKAKEHUS: Trude handlet inn til pepperkakehus i Norge og tok med seg til Italia. Foto: Privat

Julegavekjøret

Trude har barna Jørgine, Silas, Emil og Noah, og har vært aleneforsørger for fire barn. I et intervju med KK i 2023 åpnet Vasstrand opp om hvordan det var å ha det trangt økonomisk da barna var små. 

Da Trude og barna flyttet hjem fra Italia, bodde de i en leilighet med to soverom. Der delte hun rom med Noah i seks år.

Merket du det ekstra godt på økonomien i juletider?

– Jeg stod som regel for de mest praktiske julegavene, mens de fraskilte fedrene kjøpte det som var unødvendig dyrt.

– Trengte de sportsutstyr, fikk de det ikke uten videre – men til jul eller bursdager. Det er en ting jeg har fortsatt med: å gi nyttige gaver. Det er alltid gaver under treet kjøpt fra hjelpeorganisasjoner.

– Enten gir jeg nyttige gaver, eller turer og opplevelser sammen.

Foto: Privat

De siste årene har Trude slått på stortromma og blant annet gitt flybilletter til Skottland, Dublin og Kina.

– Men nå er jeg så blakk at jeg ikke vet hvordan det skal gå i år, ler hun.

– Alle ungene tjener jo bedre enn meg, bortsett fra Noah som fremdeles er student, og det er helt greit. Men det er dyrt å være alene – spesielt i år med høye renter. Det skjer sjelden, men i år er jeg litt sent ute med gavene.

Årets jul skal feires i det nye huset til datteren Jørgine og svigersønnen Morten. Her skal alle barna og barnebarna hennes samles.

FINNE RO: Jula er tid for ettertanke og å finne ro. Foto: Privat.

– Kjenner vi noen som er alene og ikke har noen å feire jul med, så er de med oss. Det har ofte hendt at vi har hatt en eller annen venn som har slengt innom, og det er veldig hyggelig.

I romjula kjører familien opp i to biler for å tilbringe tid i Ålesund.

– Dette blir første jul og romjul etter at pappaen min gikk bort i januar. Men vi som kan, skal samles og ha julebrunsj andre juledag.

– I romjula er det tid for å slappe av, spille, se på TV og spise rester.

Blir det mye trening også i juleferien når man er en del av Funkyfam?

– Jeg vil nok tro at de ikke legger det helt på hylla, så jeg slenger meg sikkert med hvis Jørgine setter i gang en hjemmeøkt. Men det er ikke hovedfokuset i jula.

Trude avslutter med å tenke på seigmannen de fikk hver fjerde søndag i advent i barndommen. 

– Jeg tror nøkkelen er å senke skuldrene og glede seg over de små tingene.