Nye tall fra Helsedirektoratet viser at noe går
riktig vei i det norske kostholdet: Vi spiser mer grønnsaker, litt mer fullkorn
og noe mindre rødt kjøtt. Samtidig faller fiskeforbruket kraftig, frukt og bær
ligger lavere enn for ti år siden, belgvekstene står på stedet hvil, og
inntaket av mettet fett er fortsatt høyt. Befolkningens kosthold er fremdeles
«langt unna kostrådene», ifølge Norkost 4-undersøkelsen.

I 2025 sier nordmenn at pris er den viktigste
faktoren når de velger mat. Før smak, og før helse. Det er kanskje ikke så rart
når vi ser på prisutviklingen: Konsumprisindeksen for fisk har økt med hele 63
prosent siden 2015, prisen på kjøtt har økt med 36 prosent. Frukt og
grønnsaker har økt med henholdsvis 36 og 39 prosent, mens sukker,
sjokolade og sukkervarer er opp 17 prosent i den samme perioden. Over
halvparten av nordmenn sier nå at fisk og sjømat rett og slett er for dyrt, som
reflekteres i at fiskeforbruket har falt med rundt 18 prosent på ti år.

Med andre ord: Vi sier til folk at de skal spise
mer fisk, frukt, grønt og grove kornprodukter, men snakker altfor lite om til
hvilken pris. Da er det ikke rart at mange opplever et stort gap mellom
helseråd og handlekurv.

Helserådene er tydelige – systemet henger etter

Helserådene er samtidig samstemte. Både de norske
kostrådene og den nye 2025 EAT-Lancet-kommisjonen anbefaler et variert kosthold
med mest mat fra planteriket: Rikelig med grove kornprodukter, frukt og
grønnsaker, høyere inntak av fisk og belgvekster, daglig inntak av
meieriprodukter, og begrenset inntak av snacks, søtsaker og andre
ultraprosesserte matvarer.

EAT-Lancet viser også at et sunt kosthold ikke
bare er mer bærekraftig. Et sunt kosthold er avgjørende for å unngå klima- og
naturkrise.

Hvis vi vil ha et sunt, bærekraftig og rettferdig
matsystem, holder det derfor ikke å peke på enkeltmennesker. Selve systemet må
endres. I Norge er ikke hovedproblemet mangel på kunnskap. Kartleggingene fra
EAT-Lancet, Helsedirektoratet, WHO og den nye Lancet-serien om ultraprosessert
mat peker alle i samme retning: Politikere og beslutningstakere må prioritere tiltak som
gjør sunn mat billigere og mer tilgjengelige, tiltak som gjør det lettere for
folk flest å velge sunt.

Til tross for dette har vi et system som trekker i
motsatt retning: Fiskeprisene løper fra folk flest, ultraprosesserte produkter
er ofte billigere og enklere enn råvarer, og noen av de mest næringsrike
matvarene er blant dem som har økt mest i pris. Legger vi til funnene fra en uavhengig
gjennomgang av norske jordbrukssubsidier for 2019
blir bildet tydeligere – denne rapporten anslo at rundt 94 prosent av støtten
gikk til kjøtt, melk og egg, mens bare rundt 6 prosent gikk til planter vi kan
spise direkte – som korn, poteter, grønnsaker, frukt og bær – selv om Norge,
ifølge NIBIO, har
betydelig potensial for å øke denne produksjonen.

Da hjelper det lite å si at «alle» bør spise mer i
tråd med forskningen og kostrådene, hvis vi samtidig har et pris- og
støttesystem som gjør det vanskelig. Særlig for dem med minst å rutte med. Vi
får mer av den maten vi subsidierer og gjør billigst.

Politikk fra jord til bord

Løsningen er ikke flere brosjyrer, men ny politikk
fra jord til bord som faktisk underbygger kostholdsrådene. Vi trenger en
helhetlig politikk som gjør det enklere og billigere for folk å velge sunt, og sikrer
en rettferdig omstilling.

For det første må politikken for merverdiavgift,
skatter og avgifter, tilskudd, merkeordninger og markedsføring innrettes slik
at fisk, frukt, grønnsaker, grove kornprodukter, belgvekster, frø og nøtter
blir billigere og mer tilgjengelige enn rødt kjøtt og ultraprosessert mat.

For det andre må offentlige måltider bli en motor
for endring. Når barnehager, skoler, kantiner, sykehus og sykehjem serverer mat
i tråd med forskningen og kostholdsrådene, blir kostrådene noe vi møter i
hverdagen, ikke bare leser om på nett.

LUNKEN DRIKKE: For å unngå nettopp det bør du få med deg disse kjølebag-tipsene! Video: Dennis Appelong Hagbru / Håvard Bjørnerem. Programleder: Embla Hjort-Larsen.

For det tredje må vi endre insentivene i
landbruket, slik at det blir mer lønnsomt å produsere det folk bør spise mer
av, med konkret støtte til omstilling. Bonden må få rettferdig betalt. Ikke
bare for volum, men for kvalitet, dyrevelferd og økosystemtjenester som
karbonlagring i jord og biologisk mangfold. Tilsvarende må det bli mindre
lønnsomt å øke volumet av det vi allerede spiser for mye av. Omstilling må
støttes, ikke straffes. Særlig i distriktene, hvor mange bønder allerede står i
krevende økonomiske valg.

Fra informasjon til reell
mulighet

Vi må slutte å late som om vi kan informere oss
til et sunt og bærekraftig kosthold, mens prisene, støtten og markedsføringen
peker en annen vei. Hvis ikke Norge klarer å utforme et matsystem der det
sunneste og mest bærekraftige valget også er det mest tilgjengelige og
økonomisk realistiske: Hvem skal da gjøre det?

Det vi trenger nå, er politikere som er villige
til å bruke penger på å legge til rette for en sunnere befolkning, et
bærekraftig miljø og et mer rettferdig matsystem Spørsmålet er ikke om vi
trenger flere kostråd og anbefalinger. Spørsmålet er om vi er villige til å
endre systemet slik at folk faktisk har råd til å følge dem.