Regjeringa vil stramme inn reglane for sjukmelding for både tilsette og sjefar – NRK Vestland

Sjukefråværet i Noreg er alt for høgt, ifølge regjeringa. No vil dei stramme inn.

Forslaga gjeld både tilsette og sjefar.

Er du sjukmeld, kan du få plikt til å gjere anna arbeid enn det som står i arbeidsavtalen din – viss det gjer at du kan jobbe.

Sjefen skal få tydelegare krav om å tilpasse arbeidet og kvardagen til den sjukmelde, ifølge forslaget.

Gradert sjukmelding bør vere hovudregelen, ifølge Jan Christian Vestre.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Graderte sjukmeldingar skal vere hovudregelen – ikkje unntaket – ifølge helseminister Jan Christian Vestre (Ap).

– Dette er tiltak som skal bidra til ei friskare befolkning, seier han.

Passar ikkje alle

Torgeir Hoff Skavøy er fastlege i Bergen og leiar i Norsk forening for allmennmedisin. Han er sjølvsagt tilhengar av at flest mogleg skal bli friske og jobbe. Men:

– Det er ikkje alle tilfelle der graderte sjukemeldingar er eit reelt alternativ, seier han.

Torgeir Hoff Skavøy er fastlege i Bergen og leiar i Norsk forening for allmennmedisin.

Foto: Arne Frank Solheim / NRK

Til dømes er det ikkje greitt å sette ein pilot i cockpiten utan å vere 100 prosent frisk, seier han. I mange turnusyrke kan det også vere krevjande.

I dag er rundt ein fjerdedel av alle sjukmeldingar graderte, og dette har auka dei siste åra.

Ifølge Skarvøy er god kommunikasjon mellom lege, arbeidsplass og pasient alfa og omega for å få fleire i gradert sjukmelding.

Kan bli friskare av å jobbe

Måndag skal regjeringa sende forslaget til endringar i både arbeidsmiljølova og folketrygdlova på høyring.

Det siste året har sjukefråværet gått litt ned. No er det på 6,5 prosent.

– Eg er opptatt at du skal kunne jobbe med den helsa du har. Og at du også skal kunne jobbe på dei dagane når du skrantar litt, seier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Arbeidsministeren seier at mange kan bli sjukare av å gå heime.

Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / NTB

– Er du ikkje redd for at arbeidstakarar kan bli pressa for fort tilbake til jobb?

– I mange tilfelle er det best å vere heime for å bli frisk. Men i mange andre tilfelle er fråvær frå arbeid ein årsak til at du kan bli sjukare, seier Stenseng.

Forslaget handlar også om å presisere at sjukmelde har plikt til å vere i «arbeidsrelatert aktivitet» så tidleg som mogleg og så mykje som mogleg.

I tillegg skal arbeidsgjevar få plikt til å levere den såkalla oppfølgingsplanen til Nav raskare enn i dag.

Dette er forslaget

• Lovforslagene i høringsnotatet innebærer blant annet følgende:
• Utvide sykmeldtes medvirkningsplikt i folketrygdloven § 8-8 til også å omfatte en plikt til midlertidig å utføre annet arbeid enn det som framgår av arbeidsavtalen. Dette vil innebære at den sykmeldte også vil ha plikt til å ta imot arbeid som er vesentlig annerledes enn arbeidstakers vanlige arbeidsoppgaver for å beholde retten til sykepenger.
• Presisere i arbeidsmiljøloven § 4-6 første ledd at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt også omfatter en plikt til varig tilrettelegging.
• Presisere og tydeliggjøre at sykmeldtes opplysningsplikt i folketrygdloven § 8-8 første ledd innebærer at den sykmeldte så tidlig som mulig og under hele sykefraværet har plikt til å gi opplysninger til arbeidsgiveren og Arbeids- og velferdsetaten om forhold som har betydning for å komme tilbake i arbeid. Det gjelder blant annet opplysninger om:
  • forventet varighet på fraværet.
  • hva medlemmet kan utføre av arbeidsoppgaver selv om vedkommende er syk eller skadet (funksjonsevne)
  • hvilken bistand og hvilke tilpasninger eller tiltak medlemmet har behov for, for å kunne arbeide helt eller delvis.
• Presisere og tydeliggjøre i folketrygdloven § 8-8 andre ledd på hvilken måte den sykmeldte har plikt til å medvirke til å komme tilbake i arbeid, bl.a. ved:
  • utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner og å delta i dialogmøter som nevnt i arbeidsmiljøloven § 4-6 og folketrygdloven § 8-7 a,
  • utprøving av funksjonsevnen, og ved utredning og gjennomføring av tilretteleggingstiltak, herunder en plikt til midlertidig å utføre annet arbeid enn det som følger av arbeidsavtalen,
  • utredning og gjennomføring av arbeidsrettede tiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten,
  • å ta imot tilbud om behandling og rehabilitering.
• Videreføre og tydeliggjøre adgangen til å stanse sykepengene i folketrygdloven § 8-8 dersom den sykmeldte ikke har rimelig grunn til å ikke medvirke. Dette vil bidra til å sikre bedre overholdelse av medvirkningsplikten, og signalisere at medvirkning ikke er frivillig.
• Videreføre aktivitetsplikten i en ny bestemmelse i folketrygdloven § 8-8 a og presisere at plikten til å være i aktivitet gjelder i så stor grad som vedkommende har arbeidsevne til. Det foreslås også å videreføre adgangen til å stanse sykepengene dersom den sykmeldte ikke oppfyller aktivitetsplikten.
• Tydeliggjøre og synliggjøre arbeidstakers medvirkningsplikt i forbindelse med eget sykefravær i en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 2-4. Den nye bestemmelsen regulerer arbeidstakers plikter når det gjelder å gi arbeidsgiver opplysninger, bidra i arbeidet med oppfølgingsplaner mv og medvirke til gjennomføring av tilretteleggingstiltak.
• Fremskynde arbeidsgivers plikt til å sende Arbeids- og velferdsetaten oppfølgingsplan fra senest en uke før dialogmøte 2 (etter 25 uker) til senest etter fire uker (folketrygdloven § 25-2 tredje ledd og arbeidsmiljøloven § 4-6 første ledd). Dette vil gi Arbeids- og velferdsetaten et bedre grunnlag for å vurdere aktivitetskravet etter åtte uker og bidra til å redusere etatens ressursbruk knyttet til å innhente planen. Det vil også gi etaten et bedre grunnlag for å vurdere behovet for oppfølging fra etaten på et tidligere tidspunkt i sykefraværet.

Publisert

12.12.2025, kl. 20.57