Fotball-VM 2026 | Gråten tar meg

Du har sikkert hørt det før, uttrykket «ikke vite om man skal le eller gråte». Det å være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon. Jeg har ofte valgt det siste, men sånn verden ser ut nå blir det stadig vanskeligere å holde tårene unna.

Jeg synes det var rimelig sprøtt, men ikke spesielt uventet, da den amerikanske presidenten i januar benådet cirka 1500 straffedømte, eller gisler som han kalte dem, for deres deltakelse i stormingen av kongressen 6. januar 2001.

Jeg fikk hakeslepp da jeg kom over listen fra PEN America (en organisasjon som kjemper for det skrevne ord) med ord som administrasjonen «over there» har forbudt bruken av på sine nettsider og i dokumenter. Listen har nå passert 350 ord og omfatter ikke overraskende det meste som har med klima og mangfold å gjøre, og der finner du til og med begrepet «følelsen av tilhørighet» (sense of belonging).

George Orwell, forfatteren av den dystopiske romanen «1984» og mannen bak begrepet nytale (newspeak), har fått mer rett enn han kunne frykte. Nytale defineres i våre dager som «ethvert forsøk på å begrense mislikt språk av en regjering eller annen mektig enhet.»

Utpå høsten trodde jeg en annen gjeng, som passer inn i den ovennevnte kategorien, hadde toppet det aller meste. Jeg kom nemlig over noe som het Riyadh Comedy Festival. En stor festival med standup, komedie og sketsjer i Saudi-Arabia.

REAKSJON: Jeg tar det som et godt tegn på at jeg fortsatt lot meg opprøre av forestillingen vi ble servert da neste års fotball-VM skulle trekkes i Washington, skriver Arne Lysne.
Foto: Tønsbergs Blad

Jepp, du leste riktig. Landet som sendte en dødsskvadron til et annet land for å partere en journalist som skrev artikler de ikke likte (RIP Jamal Khashoggi), og hvor ytringsfriheten ikke har gode kår, betalte utenlandske artister godt for å underholde seg. Ja, bare de godtok kontrakten som begrenset hva de kunne ytre seg om da …

Jeg tar det som et godt tegn at jeg fortsatt lot meg opprøre av forestillingen vi ble servert da neste års fotball-VM skulle trekkes i Washington.

På vegne av meg og milliarder av fotballfans (nei og atter nei) over hele verden, kunne presidenten i det internasjonale fotballforbundet (FIFA) nemlig dele ut en helt ny fredspris til Donald J. Trump, tydeligvis FIFA-presidentens største helt, for Trumps arbeid for «fred og fellesskap».

Dette var ikke satire, det var ramme alvor, og det er et av de pinligste øyeblikkene jeg kan huske fra mine snart 60 år som fotballinteressert.

Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte der jeg satt i sofaen, og kjente at uansett duell mellom Haaland og Mbappe, så var det nå på tide å gi opp den internasjonale toppfotballen for godt.

LES FLERE PETITER HER: