Ungarns utenriksminister Peter Szijjarto går til frontalangrep på europeiske ledere og avslører massivt hykleri: Mens Ungarn får refs for Russland-kontakt, har vesteuropeiske land kjøpt rekordmengder russisk LNG. – De er hyklerske – de gjør det samme, men vil bare skjule det, sier han i et intervju onsdag.
Tallene er knusende for vesteuropeisk troverdighet. LNG-eksporten fra Russland til EU nådde all-time high i første halvår i år. Samtidig står Ungarn, som blir kraftig kritisert for sine energibånd til Moskva, for null av disse kjøpene.
– Ungarn kjøper null kubikkmeter russisk LNG. Det betyr at det er vesteuropeerne som kjøper det, avslører utenriksminister Peter Szijjarto. Han anklager europeiske land for å skjule sine egne, økende energikjøp fra Russland mens de samtidig angriper Budapest for nøyaktig det samme.
– De vil bare skjule det, fastslår han.
Szijjarto understreker at Ungarn aldri har sett på energiforsyning som et politisk eller ideologisk spørsmål.
– Med politikk og ideologi kan du ikke varme, kjøle ned eller drive fabrikker, sier han. Basert på geografi og fysiske forhold er landet helt avhengig av russiske energikilder.
– Russerne har alltid vært pålitelige når det gjelder energileveranser. Vi har aldri blitt lurt av dem. Når vi trengte mer, leverte de mer. Når vi ville reforhandle prisen, ble prisen reforhandlet, forklarer ministeren, som også peker på at Russland har godt atomsamarbeid med Tyskland, Frankrike og USA.
I over tre år har Ungarn stått nesten alene i EU med sitt krav om fredsforhandlinger i Ukraina-krigen.
– 25 utenriksministre basher meg vanligvis én gang i måneden på utenriksrådsmøtene, forteller Szijjarto. Den eneste allierte er Slovakias utenriksminister. Årsaken? – De er mer interessert i å forlenge denne krigen enn å stoppe den, slår han fast. Ministeren beskriver hvordan ethvert forsøk på fredssamtaler møtes med «enormt hat» fra europeiske politikere, som kaller det «Ukrainas kapitulasjon» eller «forræderi mot europeisk enhet».
Szijjarto retter skarp kritikk mot hvordan europeiske ledere aktivt motarbeidet president Donald Trumps fredsinitiativer.
– President Trump gjorde sitt beste for å skape fred, mens europeerne konstant underminerte disse anstrengelsene, sier han. Ministeren peker spesielt på det «berømte møtet» der europeiske ledere eskortert Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til Hvite Hus.
– Hadde europeiske ledere ikke gjort sitt ytterste for å underminere president Trumps innsats, hadde det kunne vært fred i Ukraina nå, fastslår han. Uttalelsene kommer samtidig som Trump-administrasjonen jobber med et nytt fredsforslag i samtaler med både Russland og Ukraina.
Den ungarske ministeren advarer også kraftig mot planer om å beslaglegg frosne russiske eiendeler i Europa.
– En slik beslutning ville ha en svært, svært negativ innvirkning på Europa generelt. Tilliten til den europeiske økonomien og det europeiske investeringsmiljøet ville rett og slett forsvinne umiddelbart, sier han. Szijjarto mener krigen uansett ikke kan løses militært: – I fire år er det sendt så mange våpen og så mye penger. Hvis den enorme mengden våpen ikke klarte å snu situasjonen, vil den ikke bli snudd. Det må være en løsning ved forhandlingsbordet.
FAKTA: Vesteuropas russiske LNG-kjøp
2024 – Rekordår:
EU importerte ca. 17,3 millioner tonn russisk LNG i 2024, et historisk rekordnivå. Dette skjedde samtidig som russisk rørgass til EU kollapset.
Russlands markedsandel 2025:
Russland var nest største LNG-leverandør til EU i første kvartal 2025, med ca. 19% av totalen. USA dominerer med 48% av EU-markedet.
Samlet russisk gass til EU:
EU-import av russisk gass (rørgass + LNG) økte med 18% i 2024 sammenlignet med 2023, drevet av høyere LNG-import til Italia, Frankrike og Tsjekkia.
Pipeline vs. LNG:
Russisk rørgass via Ukraina stoppet helt 1. januar 2025. LNG-leveranser har derimot fortsatt på høyt nivå og holdt seg «mer motstandsdyktige» enn rørgass.
Fremtiden:
EU planlegger fullstendig forbud mot russisk LNG fra januar 2027. Dette vil kreve erstatning av ca. 12 millioner tonn årlig LNG-import.
Kilder: Kpler (2024), Ember Climate (2025), Eurostat (2025), CREA (Centre for Research on Energy and Clean Air, 2025), IEEFA (Institute for Energy Economics and Financial Analysis, 2025), Bruegel (2025)