Reinbeiteområder tar opp 40 prosent av Norges areal, og dekker mesteparten av landet nord for Trondheim, samt en mindre del av Innlandet.
Det nye regnskapet for reindriftsnæringen, som publiseres av Landbruksdirektoratet hvert år, viser at det nå koster staten 318 millioner kroner i året å opprettholde næringen, opp fra 250 millioner i 2023.
Utgiftene i næringen har økt betydelig de siste årene. Inntektene fra produksjon av reinkjøtt har ikke holdt tritt.
Inge Even Danielsen, styreleder i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) forteller Nettavisen at årsaken til den økonomiske nedgangen er sammensatt.
– Det har vært en dramatisk nedgang i kjøttprisen. Det vil jeg si er et paradoks og et problem vi ikke burde ha. Flere aktører i verdikjeden sier at de kunne solgt fire ganger så mye kjøtt om de fikk tilgang til det, sier han.
BUNNIVÅ: Styreleder i Norske Reindriftsamers Landsforbund, Inge Even Danielsen, forklarer hvorfor lønnsomheten i reindriften har forverret seg.
Foto: NRL
Pilene peker nedover
Det nye ressursregnskapet for reindriftsnæringen viser at både kilo slaktet og antall slaktedyr er på vei ned.
Det hele gjør at lønnsomhet uten statlige subsidier ikke er et pent regnestykke.
Danielsen i NRL skylder blant annet på dårlig markedsføring for de svake salgstallene. I tillegg har næringen lagret store mengder kjøtt, noe som kan ha bidratt til å presse ned prisen.
– I tillegg så begynner vi å merke konsekvensene av samfunnsutviklingen som gjør at reinen ikke får nødvendig beitero. Klima og værforhold utfordrer drifta. Det har også vært noen år fra 2020 til 2025 hvor det er erklært beitekrise i deler av landet.
Går man ti år tilbake, sto salg av reinkjøtt for halvparten av næringens inntekter. Statlige overføringer, i form av både tilskudd og erstatning for tapte dyr, sto for resten. Nå er inntekter fra produksjon nede i 40 prosent.
Derfor har tilskuddene økt
Danielsen i NRL forteller at kostnader til transport har økt fordi det har blitt færre slakterier. Tre slakterier slakter om lag 97 prosent av all rein.
– Men tilskuddene har økt betydelig på to år. Reddes dere av staten?
– De fleste av oss må ha tilskudd for å få et positivt driftsresultat. Men det er stor forskjell mellom fylkene og sonene, sier Danielsen.
Les også: Mister statsstøtten etter Nettavisens avsløringer
Reinbeiteområdene er arealkrevende, og har de siste årene havnet i strid med kraftutbygging.
Høyesterettsdommen for vindkraftanlegget på Fosen slår fast at urfolk har absolutte rettigheter hvor det i utgangspunktet «ikke åpnes for noen skjønnsmargin eller forholdsmessighetsvurdering» opp mot andre rettigheter.
Reindriften og Forsvaret kan også komme i konflikt. Danielsen forteller at erstatningen økte i 2024 fordi Forsvaret betalte ut 46 millioner kroner for å avbøte konsekvensene av militærøvelsen Nordic Response.
– Er det økonomisk krise i reindrifta?
– Det er det vanskelig å si noe objektivt om, for det er ikke gjort undersøkelser på det, men det er mange som sier at de sliter.
Dokumenterer kun dødsårsak 5 prosent av tiden
Nesten hver femte krone reindriften tjener, er fra erstatning for tapt rein. Utbetalt erstatning har ligget stabilt de siste årene. For å få erstatning så må man søke hos sin lokale statsforvalter.
Landbruksdirektoratet skriver at fredede rovdyr står bak mesteparten av tapt rein, men mangelen på objektive data rundt andelen som tapes til rovvilt er en kilde til konflikt.
Reineierne søker erstatning for 90 prosent av tapt rein, og får godkjent erstatning for kun 26 prosent av reinen de har tapt.
Les også: Innvandrere uten jobb: Nye tall viser hva det koster AS Norge
Man kan kun fastslå dødsårsak for fem prosent av dyrene det søkes erstatning for, ifølge direktoratet.
– Dette skyldes at beitedyr som blir drept av rovvilt, særlig reinkalver, blir raskt spist og delvis flyttet av flere ulike predatorer til andre steder enn der beitedyret er drept. I tillegg går beitedyr spredt over store områder, som umuliggjør et konstant tilsyn over alle dyr til enhver tid. De fleste kadavre blir aldri funnet, mens andre kadavre blir oppdaget for sent til at dødsårsak kan fastslås.
Det sier Kristine Sandstad Næss, rådgiver i Landbruksdirektoratets avdeling for reindrift, til Nettavisen.
– Tapstallene fra ressursregnskapet baserer seg på innmeldte tap fra reineierne. Vi har ingen dokumentasjon som viser systematisk overrapportering av tapte dyr. Lav dokumentasjonsgrad for tap av rein kan i hovedsak knyttes til de naturgitte forholdene som er nevnt ovenfor, legger Sandstad Næss til.
Les også: Stort tap av reinkalv – får erstatning for bare ett av fire dyr
Avviser at de skyver klima foran seg
Landbruksdirektoratet peker på klimaendringer som en sentral utfordring for reindriften. Både ved å endre beiteforholdene, skape mer uforutsigbart vær og endre på flokkstrukturen.
Reindriften har i tillegg en utfordring med bærekraft. Flere steder er det under sommerbeite flere rein enn det beiteområdene tåler.
Noen steder sliter man med å holde reintallet opp, mens det er for mange rein i Karasjok og Vest-Finnmark, noe som fører til at beitene utarmes og det slaktes færre rein.
Les også: Dekker 40 prosent av Norge – koster staten 240 millioner i året
Sandstad Næss i Landbruksdirektoratet er ikke like negativ til salgstallene som det NRL er. I et tiårsperspektiv er de innenfor en normal variasjon, forklarer hun.
– Det kan likevel sies at de to siste vintrene har det vært utfordrende klimatiske forhold, med låste beiter og beitekriser, særlig i Finnmark. Dette kan ha sammenheng med årets nedgang i slaktetall og produksjon.
– I rapportens innledende kapitler fokuserer dere stort på klimaendringer, men lengre inn i rapporten dukker det opp flere strukturelle utfordringer, som overbeite i Finnmark, for høyt reintall enkelte steder, store reintap og lav slakteprosent enkelte steder. Skyver dere klima foran dere i stedet for å adressere interne forhold?
– I de innledende kapitlene i ressursregnskapet presenteres de ytre faktorene som påvirker reindriften. Klimaendringer er viktige fordi de vil påvirke rammevilkåret for å drive reindrift i fremtiden. Videre presenteres tall på interne forhold i reindriften, som reintall, slaktevekter og tap. Her tydeliggjøres det at noen områder har utfordringer som kan knyttes til reintallstetthet. Vi anser det som viktig å adressere både eksterne og interne forhold, da de er tett koblet.