– Europa befinner seg nå i en ideologisk skvis, mellom USA og Russland, sier statsviter og seniorforsker Øyvind Svendsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) til Nettavisen.
– På den ene siden har vi det vi er vant til; russisk påvirkning og forsøk på å underminere den politiske stabiliteten. Nå får vi det samme fra USA. Der sies det høyt at de ønsker å påvirke det ideologiske grunnlaget for Europa og vil tvinge kontinentet i en ytre høyre-retning – og det helst utenom EU i det hele tatt.
Skytset rammer et Europa som er svekket. Svaret for det politiske sentrum, sier Svendsen, må være å møte folks behov.
Mektige venner
München-talen til USAs visepresident J.D. Vance i februar og nå Trump-administrasjonens nye sikkerhetsstrategi har gitt -kreftene i Europa fornyet selvtillit.
En av dem som takker for drahjelpen er den radikale innvandringsmotstanderen Tommy Robinson som gjestet Norge og Oslo 9. desember på invitasjon fra nettstedet Document.
– Det gir et moralsk løft for oss alle å vite vite at vi har fiender i våre egne regjeringer, men venner på de mektigste stedene i verden nå, sa briten, som også lovpriste støtten han har fått fra tech-milliardær Elon Musk.
Les også: Nei-flertallet vokser på ny EU-måling
I OSLO: Tommy Robinson på besøk i Oslo denne uken.
Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)
Robinson er tidligere frontfigur i English Defence League. Han har sonet flere fengselsstrafffer de siste årene.
Han sto bak en rekordstor protestmarsj mot innvandring i London i september og et nytt stort arrangement i dag, lørdag 13. desember, «Putting the Christ back into Christmas».
I sin siste bok, Manifesto, hevder han at demokratiet er et bedrag, at Storbritannia er en «fasciststat» og at masseinnvandring er en konspirasjon.
Da han talte i Oslo var det med ord som «scum of the Middle East» i omtalen av migranter fra Syria, Afghanistan, Somalia og Pakistan og et budskap om at kampen mot islamisering og masseinnvandring bærer frukter.
– Nå ser det ut som Liz Truss og Nigel Farage leser fra mine taler, sa han blant annet.
Nettavisen var til stede på arrangementet i Oslo.
PROTESTMARSJ: Deltakere på protestmarsjen Unite the Kingdom i London 13. september.
Foto: Joanna Chan (AP)
Tommy Robinson
Stephen Yaxley-Lennon, bedre kjent som Tommy Robinson, er født i 1982 og kommer fra Luton i England.
Han var en av grunnleggerne av den fremmedfiendtlige protestgruppen English Defence League (EDL) og har siden blitt en profilert figur på ytre høyre i Storbritannia.
Han har sitt eget medieselskap, Urban Scoop, og har gitt ut fire bøker. Den siste «Manifesto» er ute på norsk med Document Media AS som utgiver.
I begynnelsen av november 2025 ble Tommy Robinson frikjent for å ha unnlatt å gi fra seg mobilen sin til politiet da han skulle forlate landet i juli 2024.
Robinson risikerte tre måneder i fengsel, men dommeren sa seg enig med forsvarerne, som mente at Robinson var blitt stoppet på grunn av sine politiske meninger.
Mellom 2005 og 2025 har han sonet fem ulike fengselsstraffer.
I oktober i fjor ble han dømt for brudd på et rettslig pålegg om ikke å komme med injurierende uttalelser mot en syrisk flyktning.
Robinson sto bak «Unite the Kingdom»-marsjen, en rekordstor ytre høyre-mobilisering i London i september. Det som ble markedsført som en feiring av ytringsfriheten, løftet også fram rasistiske konspirasjonsteorier og anti-islamsk hatytringer, skrev avisa The Guardian om arrangementet.
Antallet som møtte opp til protesten overgikk det politiet hadde forberedt seg på, og det oppsto voldelige sammenstøt mellom politi og demonstranter. Minst 25 personer ble arrestert og 26 politifolk ble skadd, noen alvorlig. Deltakere i marsjen ble pågrepet siktet blant annet for slagsmål, ordensforstyrrelse, overfall og skadeverk, ifølge The Guardian.
Menneskemengden fikk blant annet høre en appell fra den amerikanske tech-milliardæren Elon Musk som snakket om at Storbritannia «eroderer» og tok til orde for at parlamentet må oppløses.
Den franske ytre høyre-politikeren Éric Zemmour talte om «the great replacement» og advarte mot innvandrere fra sør og muslimske land og sa at «dere blir kolonisert av deres tidligere kolonier».
Tommy Robinson planlegger en ny markering og julekonsert 13. desember.
Den har tittelen «Putting the Christ Back into Christmas» og har splittet kristenfolket i Storbritannia.
(Kilde: NTB, The Guardian, Nettavisen)
Les også: Britisk ytre høyre-aktivist i Oslo: – Elon Musk fikk meg fram
«Sivilisasjonsmessig utslettelse»
I februar fortalte USAs visepresident europeiske ledere at det ikke er trusselen fra Russland og Kina de skal være redde for, men «trusselen innenfra». I USAs nye National Security Strategy, signert av Trump i november, snakkes det om et Europa i forfall som styrer mot «sivilisasjonsmessig utslettelse».
Budskapet også her er at masseinnvandringen fra muslimske land og press på ytringsfriheten truer Europa og at EU og andre mellomstatlige organer undergraver politisk frihet.
– Vil påvirke ideologisk
Øyvind Svendsen sier skytset fra USA rammer et Europa som fra før er svekket.
– Er det fare på ferde for demokratiet i Europa?
– Utfordringen med demokratiet er at det legger til rette for sin egen undergang. Hvis vinner neste valg og får statsministeren i Storbritannia, kan vi ikke si at det er udemokratisk. Spørsmålet er hva slags demokrati vi får, sier Svendsen om utsiktene til at Nigel Farage og hans høyrepopulistiske parti får makten.
Det er lokalvalg i England i mai neste år. Meningsmålinger gir Reform UK en oppslutning på 27 prosent. Selv om det trolig ikke blir parlamentsvalg før i 2028 eller 2029, snakkes det allerede om muligheten for et politisk jordskjelv når den tid kommer. I det britiske valgsystemet vinner én kandidat et helt valgdistrikt. Små endringer kan gi store utslag, og det bidrar til usikkerheten.
Det er også parlamentsvalg i Skottland og Wales i mai. I Skottland leder fortsatt det skotske nasjonalistpartiet, SNP, på målingene, men Reform UK haler innpå.
I SKOTTLAND: Nigel Farage, leder for Reform UK, på et valgkampmøte i Falkirk 6. desember der Lord Malcolm Offord (til venstre) sto fram som fersk støttespiller og avhopper fra det konservative partiet. Det er parlamentsvalg i Skottland i 2026.
Foto: Jane Barlow (PA)
Må møte folks behov
– Hvis man fjerner sivile rettigheter, tar bort retten til å protestere, innskrenker pressefriheten og så videre, så forvitrer demokratiet. Også i USA ser vi tendensene der Trump har ført en tøff kampanje for å innskrenke demokratiske rettigheter i valgene, sier Svendsen.
– Hva kan mainstream-partiene gjøre?
– Svaret fra det politiske sentrum må være å møte folks behov. Migrasjon blir en politisk kampsak først når folk ikke lenger har råd til å betale strømregningene sine, opplever at varene i butikken er blitt mye dyrere, når det å fylle tanken på bilen koster mye mer enn det pleide. Svaret ligger i å bruke de demokratiske institusjonene til å skape et godt liv for folk. Hvis ikke sentrum lykkes med det, kommer alternativene, og de kommer på de politiske ytterkantene.
Les også: Sveriges statsminister reagerer på Trump-uttalelser
EUs store frykt
Svendsen tror den langsiktige frykten i EU er at de store landene som utgjør motoren i europeisk integrasjon skal få et EU-skeptisk parti ved makten:
– Ytre høyre-bølgen rir Tyskland og Frankrike. Jeg tror Marine Le Pen og Jordan Bardellas parti, , aldri har vært nærmere enn de er nå i å få makten ved neste valg.
Les også: Rister på hodet av Trumps Ukraina-plan
ILLEGAL TRANSPORT: Migranter vasser ut mot en smuglerbåt på stranda i Gravelines i Nord-Frankrike 27. september i håp om om å komme seg over Den engelske kanal.
Foto: Sameer Al-Doumy (AFP)
– Tilpasser seg ytre høyre
I EU mener han å se en viss handlingslammelse som skyldes frykt for å gjennomføre politikk som kan gi ytre høyre mer energi:
– Mainstream-partiene tilpasser seg ytre høyre, og nå kan vi si at de også tilpasser seg Trump-administrasjonens angrep på Europa.
Svendsen trekker fram to eksempler:
Innsatsen for å gjøre Europa mer konkurransekraftig, fjerne reguleringer og gjøre det enklere å drive business og innstrammingene i migrasjonspolitikken.
– Migrasjon har lenge vært den heteste politiske poteten i EU, helt siden flyktningkrisen. I 2024 vedtok EU en ny flyktningpolitikk, og nå diskuteres det å stramme inn ytterligere, blant annet med behandling av asylsøknader i tredjeland. Dette er det politiske sentrums forsøk på å komme ytre høyre-bølgen i møte, sier NUPI-forskeren.
Norge åpner for asylmottak i utlandet
Vil du se neste video?
Ny Trump-blemme: – Dumskalle0:57
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) holder felles pressekonferanse med den venezuelanske fredsprisvinneren Maria Corina Machado torsdag formiddag.