– Vold skjer i alle samfunnslag. Med tanke på hvor mange som jobber i Bergen kommune, er det helt klart noen der som blir utsatt for vold i nære relasjoner.
Det sier Pia Krüger Grönqvist, leder for Krisesenteret i Bergen og omegn – et sted hvor vold- og trusselutsatte kan komme for å få hjelp.
Men de som kommer til dem er bare toppen av isfjellet, påpeker hun. De fleste som lever i voldelige forhold, hører man aldri noe fra.
Nå setter kommunen inn støtet på arbeidsplassen.
Over 20.000 ansatte
Samarbeidet mellom Bergen krisesenter og byens politiske ledelse skjer i forbindelse med FNs kampanje de siste ukene, som handler om å gå sammen for å stanse vold mot kvinner.
– I forbindelse med møtte jeg kvinner som var voldsutsatt, og det gjorde veldig sterkt inntrykk, forteller byrådsleder Christine Meyer (H).
– Da skjønte jeg også hvor mye det hadde å si for dem å kunne stå i arbeid, og hvilken effekt volden faktisk kunne ha på jobbhverdagen.
Byrådsleder Christine Meyer forteller at møtet med voldsutsatte kvinner gjorde inntrykk.
Foto: SKJALG EKELAND
Meyer peker på økt fravær, og at mange i verste fall ender opp med å bli uføretrygdet.
Og basert på nasjonale beregninger, kan det anslås at det i Bergen er rundt 4500 voksne og 3000 eldre som lever i voldelige relasjoner.
Mer enn 20.000 personer jobber i Bergen kommune. Man må gå ut ifra at noen av dem blir utsatt for vold, påpeker byrådet.
Hva er egentlig vold?
Derfor er det nå satt i gang opplæring av kommunens ledere, for å «trene» dem opp i hvordan man skal møte ansatte i disse tøffe livssituasjonene.
Det er Bergen krisesenter, med Pia Krüger Grönqvist i spissen, som leder opplæringen.
Hun påpeker at dette er arbeid krisesenteret har drevet med siden de ble kommunale i 2019.
Men at de nå også får drahjelp fra byrådet og med det intensiverer innsatsen, er Grönqvist veldig glad for.
Pia Krüger Grönqvist er leder på krisesenteret i Bergen.
Foto: SKJALG EKELAND
Hun understreker hvor viktig det er at ledere, og kolleger, vet hvilke tegn de skal se etter. Og ikke minst, har en forståelse av hva vold faktisk er.
For det mest sjeldne er at man ser synlige merker, som blåmerker og sår.
Det er mer de psykiske belastningene og konsekvensene av disse man må se etter, ifølge Grönqvist.
– Det reddet livet mitt
– Volden kan gi utslag i økt fravær og lavere produktivitet på jobb. Den ansatte kan slutte å delta på fellesting, unngå lunsjen for å slippe å svare på spørsmål. Man kan bli veldig stille og endre adferd.
– I noen tilfeller kan man også ha veldig kort lunte. Man er så i helspenn og beredskap, at man tåler mye mindre enn vanlig, forteller krisesenter-lederen.
Et annet tegn kan være at vedkommende får masse telefoner hjemmefra, som de ikke svarer på – eller at man merker de gruer seg til å gå hjem.
– For mange er jo jobben fristedet, påpeker hun.
En som virkelig har kjent på viktigheten av en oppmerksom sjef, er Janniche. Hun jobber hos EV Companiet på Kokstad, noe hun også gjorde for fire år siden.
Janniche, som ikke vil ha etternavnet sitt i avisen, sammen med Pia Krüger Grönqvist hos krisesenteret.
Foto: Privat
På det tidspunktet levde Janniche i et voldelig forhold. Ekssamboeren endte med å bli dømt til fengsel, noe TV 2 har omtalt.
Til BA beskriver Janniche forholdet som intenst, og det tok slutt først etter at hun havnet på sykehus. Etter dette bodde hun på Bergen krisesenter i flere uker.
– Det reddet livet mitt, sier Janniche.
I tillegg har sjefen hennes og kollegene vært uvurderlige i prosessen, forteller hun.
– Hadde ikke klart det uten
Janniche var på arbeidsprøving hos kundeservicen til EV Companiet samtidig som hun var i det voldelige forholdet.
Hun jobbet noen dager i uken, og hadde en god relasjon til sjefen som hun også kjente utenfra jobben.
Han merket at noe endret seg, forteller hun.
– Han så på meg at jeg forandret meg og var stille. Han merket tegnene, og spurte meg rett ut. Jeg benektet det først, og ble irritert på ham. Men så innrømmet jeg at jeg ikke hadde det så greit.
Å komme på jobb de avtalte dagene i uken, var ikke lett for Janniche. Da ble hun møtt av mye forståelse og tilrettelegging fra lederen sin.
– Han ga ikke opp, og det gjorde at jeg klarte å holde på jobben. Det var veldig tøft i begynnelsen, men jeg så hvor villige de var til å strekke seg for meg. Uten det hadde jeg nok ikke klart å komme tilbake til arbeidslivet.
Det har alt å si å bli møtt av den typen forståelse, forteller bergenskvinnen. Det, og god støtte fra kolleger når man har dårlige dager.
At kommunen nå går mer systematisk til verks for å lære opp ledere i temaet, har Janniche stor tro på.
– Jeg tror det kommer til å bli så bra, sier hun, og understreker hvor viktig det er å ha en jobb å gå til når det står på som verst.
– Man føler at man fortsatt duger til noe, og at man gjør noe som er nyttig. I stedet for å isolere seg, er man fortsatt en del av samfunnet.
I fjor gjorde BA et dypdykk i samfunnsproblemet partnervold, og snakket med tolv voldsutsatte kvinner. Saken kan du lese her.
Vil spre kunnskapen
I tillegg til kursing og deling av informasjon med ledere og kolleger, vil kommunen innføre oppfølging av voldsutsatte ansatte i HMS-planer.
For eksempel har bedriftshelsetjenesten laget en liste med tips til hvordan man som leder kan hjelpe.
Tipsene fra bedriftshelsetjenesten
- Vær oppmerksom på om ansatte viser endring i adferd, fravær eller prestasjon som kan tilsi at de sliter med noe
- Ta initiativ til en åpen og støttende samtale hvis du er usikker på om noe er galt
- Vis omtanke og spør hvordan den ansatte har det
- Hvis ansatte selv deler sine bekymringer – lytt og ta den ansatte på alvor
- Vær tydelig på at du ønsker å støtte
- Respekter den ansattes grenser – la den ansatte selv bestemme hvor mye den vil dele.
- Vis omsorg og respekt, uten å presse frem svar eller løsninger.
- Sørg for oppfølging og vær tilgjengelig
- Vær en trygg støtte over tid, og ta ansvar for å kalle inn til ny samtale, ikke vent på at den ansatte skal komme til deg
- Sørg for trygghet for den ansatte på arbeidsplassen, og tilrettelegg arbeidssituasjonen ved behov.
- Ha kunnskap om hvor den ansatte kan henvende seg, for eksempel krisesenter, fastlege, livskrisehjelpen eller politi. Bistå i kontakten med hjelpeapparatet dersom den ansatte ønsker det.
- Ha kunnskap om interne rutiner og hvem i kommunen som kan kontaktes.
- Bidra til å redusere stigma i arbeidsmiljøet ved å normalisere at vold kan ramme alle
Sosialbyråd Charlotte Spurkeland (H) forteller at arbeidet er en del av oppfølgingen av handlingsplanen mot vold og overgrep i nære relasjoner, som ble lagt frem tidligere i år.
– Det handler om hvordan kommunen skal forebygge vold, avdekke vold, bedre oppfølging av voldsutsatte, og at kommunen skal ha mer kompetanse i tjenestene.
Spurkeland understreker samtidig hvor viktig det er å videreformidle informasjonen til andre arbeidsgivere utenfor kommunen.
De oppfordrer bedrifter og andre arbeidsplasser til å ta kontakt med kommunen eller Krisesenteret dersom de ønsker mer kunnskap om temaet.
– Vi ønsker å spre denne kunnskapen ut til så mange som mulig, så flere kan hjelpe voldsutsatte til å komme seg ut av den forferdelige livssituasjonen de er i.
Sosialbyråd Charlotte Spurkeland peker på hvor viktig det er å rette fokus mot vold i nære relasjoner.
Foto: SKJALG EKELAND
Grönqvist hos krisesenteret påpeker at det å komme seg ut av et voldelig og turbulent forhold, er ekstremt vanskelig.
For de rundt kan varsellampene blinke, samtidig som kvinnen gang på gang går tilbake til voldsutøveren og forsøker å opprettholde en fasade.
– Det kan i verste fall få fatale følger. Det er derfor vi kaller de partnerdrapene som har vært for varslede drap, fordi det har vært så mye som har skjedd i forkant, sier Grönqvist, og legger til:
– Noen truer med å drepe, mens andre gjør alvor ut av det. Selv om det er svært få, så er det for mange.
– Mange like saker
De siste ukene har et partnerdrap fra januar 2024 fått mye oppmerksomhet i media, da rettssaken mot mannen som drepte tobarnsmoren Tina Milena Solberg har pågått.
Tina og ekssamboeren hadde i mange år et turbulent forhold med trusler og voldsanklager, hvor både politi og barnevernet var involvert.
Venner og familie av Tina prøvde ved flere anledninger å få henne til å forlate ham.
Les også
Moren skrev dagbok: «Hun kommer hjem med blåmerker på armene mens magen vokser»
Grönqvist, Meyer og Spurkeland har lest om saken i media.
– Det er fælt å si det, men sakene hvor dette skjer er ofte veldig like. Det har skjedd mye i forkant, og kanskje kunne det vært unngått, sier Grönqvist.
Sosialbyråd Spurkeland sier at det gjør sterkt inntrykk å lese om saken.
– Den viser hvor alvorlig kriminalitet det er, og det gir i hvert fall motivasjon til å gjøre det vi kan for å forhindre partnervold og drap i fremtiden.