Et falmet albansk flagg danner bakgrunn for Lars Birkelunds foto fra Albania.
Det tredje av mine «reisebrev» fra Europa i oktober/november. Om mafia, korrupsjon og annet i Albania.
Lars Birkelund.
Jeg kan ikke si at jeg ble overrasket da jeg så en Lenin-statue i Brest, Hviterussland og filosoferte da litt rundt det: Hvilke andre land, bortsett fra Russland, står det fortsatt slike statuer?
I Tirana står det både en av Lenin og en av Stalin. Det overrasket meg, etter som Albania er et NATO-land (siden 2009). Men statuene var ganske godt bortgjemt og sto ca. ti meter fra hverandre. Jeg hadde neppe fått øye på dem hvis det ikke hadde vært for at jeg var på en guidet gruppetur der temaet var Albania under kommunistregimet (1946-1992). Guiden pekte dem ut på noe avstand, ca. ti meter. Jeg spurte ham om jeg kunne gå nærmere, men det var visst ikke lovlig. Så bildene ble som de ble.
«Frigjørere, ikke kriminelle»
Skriften finnes på en langstrakt plakat eller vimpel som var satt opp på operaplassen i sentrum av Tirana. Siden den står der må det nesten være Albanias offisielle syn på både USA, NATO, EU og UCK (Albania har vært med i NATO siden 2009). De to siste flaggene symboliserer Albania (det som er rødt og svart) og EU-protektoratet Kosovo, som siden 2008 har vært en delvis anerkjent stat, som følge av NATOs bombing i 1999.
UCK er den kosovoalbanske geriljaen som på 1990-tallet ble stemplet som terrorister av USA og NATO og deretter ble brukt av USA/NATO/Norge som bakkemannskap mens de bomba Jugoslavia i 1999.
UCK fikk også tilført våpen fra Albania. Dette var blant annet våpen som ble stjålet fra militære våpenlagre under opprøret som oppsto i 1997, som følge av en krise da store deler av den albanske befolkningen mistet sparepengene sine. Over 2000 mennesker ble drept. https://en.wikipedia.org/wiki/1997_Albanian_civil_unrest
En albaner jeg snakket med sa at han hadde vært med på å stjele våpen under opprøret. Da var han 21 år. Han jobber nå som guide og virket ganske fornøyd med utviklingen i Albania, alt tatt i betraktning. Og særlig sammenlignet med livet under kommunistregimet, som han opplevde som barn og inntil han ble 16 år. Han fortalte at regimet hadde høy status blant albanerne og utenfor Albania de første par tiårene etter andre verdenskrig, grunnet albanske kommunisters solide innsats for å bli kvitt okkupantene, først Mussolinis Italia, så Hitlers Tyskland.
Det er ikke alle albanerne som er like fornøyde som guiden. En pubeier var helt fortvilet over nivået av korrupsjon og mafiavelde. Som eksempler på korrupsjon nevnte han at man kan betale seg ut av trafikkforseelser med bil. Når det gjelder mafiavelde hevdet han for det første at det er svært infiltrert i politikken, slik at mange politikere er straffedømte. Men albanere gjenvelger likevel de kriminelle politikerne, som kjøper deres stemmer, mens mafiaen hjelper politikerne for at stemmekjøpet skal gå ’riktig’ for seg. Det er også vanlig at bedriftseiere betaler beskyttelsespenger til mafiaen, sa pubeieren.
Les: The Rise of the Albanian Mafia: A Global Criminal Power.
Les: How have Albanian networks come to dominate cocaine trafficking to Europe?
Da jeg nevnte at jeg er skribent og forfatter og skriver mye om politikk, sa han at jeg bør bli politiker i Albania. Det var nok ikke alvorlig ment. Men jeg ser det som et tegn på hvor lite tillit han, sikkert også mange andre albanere, har til egne politikere og hvor villige de da kan bli til å motta «hjelp» fra andre land. Jfr. årets vinner av «fredsprisen», som har bedt USA og Israel om intervensjon i Venezuela for at de skal innsette henne som president.
Det var for meg overraskende å erfare hvor sterkt og skråsikkert albanere hevder at Kosovo er albansk og bør tilhøre Albania, med henvisning til historie og kart fra hundre år tilbake, og enda lenger.
Stor-Albania inkluderer «både dagens Albania, men også regioner i nabolandene, som Kosovo og Preševodalen i Serbia, områder i de sørlige deler av Montenegro, nordvestlige Hellas og deler av det vestlige Nord-Makedonia.
Gallup Balkan Monitor 2010 viste at ideen om et Stor-Albania har en betydelig folkelig støtte, da 62 % av albanerne i Albania støttet dette, mens støtten i Kosovo var på 81 % og i Nord-Makedonia 52 %». https://no.wikipedia.org/wiki/Stor-Albania
Serbia har heller ikke gitt opp Kosovo. Serbere jeg har møtt sier at myndighetene der ikke gjør nok for å få Kosovo tilbake til Serbia.
Nordmenn slo seg til ro med å miste Jämtland og Härjedalen til Sverige. Jeg vet ikke hvor lang tid det tok. Egentlig tror jeg nordmenn var lite opptatt av slikt da. Men kanskje vil både serbere og albanere etter hvert slå seg til ro med det de har. I verste fall vil vi kunne oppleve en krig der Serbia og Albania kjemper om å få tilbake Kosovo. Man vil helst ikke at det skal skje. Men plutselig kan det oppstå en situasjon hvor den ene parten, NATO-landet Albania eller Serbia, mener at tiden er inne for å ta tilbake det de mener er deres. Det kan i så fall bli stygt.
Neste «reisebrev» ble påbegynt da jeg var i Montenegro og kommer om noen dager.
Her er linker til de to første «reisebrevene»: