I 16-tiden søndag startet møtet mellom USA, Tyskland og Ukraina i Berlin.
Fra Ukraina og Tyskland stiller statslederne Volodymyr Zelenskyj og Friedrich Merz. USA er representert ved spesialutsending Steve Witkoff, som har møtt Vladimir Putin flere ganger de siste månedene, og Donald Trumps svigersønn Jared Kushner.
– Den amerikanske avtalen, som favoriserer Russland, vil ikke bli akseptert i sin nåværende form. Det er denne som nå reforhandles i Berlin, skriver den tyske storavisen Bild søndag kveld.
I sin overskrift melder de at Zelenskyj nå «kjemper mot en skitten avtale i Berlin».
Ifølge Bild er Zelenskyj og hans team villige til å diskutere landavståelser, men kun hvis de først får på plass omfattende sikkerhetsgarantier. Den tyske storavisen melder videre at partene står langt fra hverandre.
Vil du se neste video?
Ny Trump-blemme: – Dumskalle0:57
Britiske Richard Woodruff opplevde fredag Ukraina-marerittet på nært hold i Odessa.
Demilitarisert sone: – Jeg blir overrasket
Putin og Kreml krever på sin side at ukrainske styrker forlater den siste fjerdedelen av Donetsk, et område de fremdeles holder stand i, før man begynner å snakke om fred.
Dette er et område Russland sliter med å okkupere i sin helhet. Estimater fra den norske oberstløytnanten Palle Ydstebø tilsier at det vil ta tre år for Russland å ta Donetsk, og dermed resten av Donbass, om Russland fortsetter i dagens tempo.
SAKENS KJERNE: Russland ønsker at ukrainske styrker forlater den siste fjerdedelen av Donetsk (hvitt og grønt område øverst). Russland har brukt mange år på å ta de første tre fjerdedelene, og avanserer svært sakte på slagmarken. Lilla farge viser hva Russland okkuperte mellom 2014 og 2022, det røde området er okkupert etter 2022.
For noen dager siden ble det kjent at USA foreslår en demilitarisert «fri økonomisk sone» i dette området.
– De ser for seg at ukrainske styrker forlater territoriet i Donetsk, og det angivelige kompromisset er at russiske styrker ikke går inn i dette territoriet, sier Zelenskyj.
MØTE: Flere representanter fra både Europa og USA møtes i Berlin i dag, søndag kveld.
Foto: Det ukrainske presidentkontor
– Jeg blir overrasket om Zelenskyj overgir Donetsk, sier den britiske professoren og Russland-kjenneren Mark Galeotti i en fersk podkast-episode søndag.
– Og jeg har lyst til å ta opp en åpenbar fallgruve ved en demilitarisert sone, legger Galeotti til.
RUSSLAND-EKSPERT: Mark Galeotti har skrevet flere bøker om Putins Russland, og i sitt arbeid blant annet intervjuet åtte russere med enten bakgrunn fra, eller sterke koblinger til, landets etterretningstjeneste, for å få en innsikt i hvordan Putin påvirkes av omgivelsene sine.
Foto: Skjermdump
Smutthull: Pansrede styrker i «den frie sonen»
Den britiske professoren sier at dette området, som også inneholder en rekke viktige ukrainske byer og forsvarsverk, i et demilitarisert scenario vil tømmes for militære styrker. Tanken er at Russland ikke skal kunne bruke området som et springbrett for videre invasjon av Ukraina senere.
Galeotti frykter likevel at det er en mulighet for Putin å finne et smutthull:
– Russisk politi er delt opp i to institusjoner: Det vanlige politiet og nasjonalgarden. Da nasjonalgarden ble opprettet i 2016, overtok de alle spesialenhetene, som er godt bevæpnede hurtigresponsenheter, sier Galeotti.
STOR STYRKE: Nasjonalgarden på Den røde plass i Moskva, i forbindelse med en demonstrasjon i februar 2021. Protestene ble utløst av at opposisjonsleder Aleksej Navalnyj ble dømt til fengsel.
Foto: Pavel Golovkin (AP Photo)
Russlands nasjonalgarde er kanskje bedre kjent som Rosgvardia. Galeotti tror at siden Rosgvardia klassifiseres som politi, er det mulig at Russland vil kreve å utplassere dem i den demilitariserte sonen, der det trolig vil bli en del motstand og partisanaktivitet mot den russiske okkupasjonen dersom det ukrainske området overgis.
– Og hvis du tillater Rosgvardia inn i den demilitariserte sonen, så snakker vi om en stor styrke som inkluderer pansrede kjøretøy, stridsvogner og artilleri, sier den britiske professoren.
Hele Rosgvardia består av rundt 340.000 personell.
Villig til å ofre Nato
I forkant av samtalene sier Zelenskyj at Ukraina også er villig til å ofre håpet om Nato-medlemskap, så lenge de får sikkerhetsgarantier fra USA og EU.
– Helt fra start har Ukrainas ønske vært å bli med i Nato. Det er en ekte sikkerhetsgaranti. Enkelte partnere fra USA og Europa har ikke støttet oss i den retningen, sa han til journalister søndag.
Zelenskyj har også sagt at en våpenhvile med utgangspunkt i dagens frontlinje kan være en mulig løsning.