Jeg gjorde det fordi det føltes riktig for meg – ikke for å tilfredsstille noen, ikke for å provosere, og ikke som et politisk budskap.
Likevel har jeg på få dager fått høre mer om hva andre mener hijaben «betyr» – enn hva jeg selv får lov til å forklare.
Jeg har blitt kalt radikalisert, sammenlignet med ideologier jeg tar avstand fra, kalt antisemitt, og til og med blitt tatt fysisk på hodet.
Det er både respektløst og grenseløst.
Men det viktigste jeg vil si, er dette:
Jeg ber ikke folk forstå hijaben min. Jeg forventer ikke at alle kjenner min tro, min kultur eller min historie.
Det jeg forventer er respekt for at kvinner tar ulike valg.
Og nettopp denne respekten mangler – også der man skulle tro den var selvsagt.
Les også Lily Bandehy: NRK bøyde seg for hijabkrav
Når til og med AUF svikter prinsippet om valgfrihet
Jeg er medlem av en organisasjon som løfter likestilling og frihet høyt.
Jeg har alltid oppfattet AUF som et sted der alle kvinner kan stå trygt i egne valg. Men når jeg selv velger hijab, opplever jeg noe helt annet.
Reaksjonene fra enkeltpersoner viser at respekten for kvinners valg ikke alltid gjelder når valget ikke ligner majoritetens.
Det er et paradoks at AUF i Oslo, som kjemper for retten til å bestemme over egen kropp, ikke viser samme ydmykhet når en kvinne velger å dekke håret.
Hvordan kan man støtte selvbestemmelse i én sammenheng, men stille spørsmål ved den i en annen?
Hvis valgfriheten bare gjelder når kvinner velger «riktig», er det ikke frihet – det er kontroll.
Les også: Kvinners valg er ikke underkastelse
Kultur er ikke noe man kan godta på avstand og kritisere på nært hold
I familien min finnes alle varianter: Kvinner som bruker hijab, som har sluttet med den, og som aldri har brukt den.
Det er kultur og tradisjon, men først og fremst personlige valg.
I norske politiske rom opplever jeg derimot at hijaben min blir et symbol andre mener de kan definere.
Men kulturen min trenger ikke forklares for å respekteres. Valget mitt trenger ingen politisk tolkning for å være gyldig.
Les også: Hva blir det neste – ID-kontroll i moskeen?
Kvinner trenger valgfrihet – ikke velvilje med vilkår
Noen føler frihet uten hijab, andre med. Alle disse valgene er riktige fordi de tas av kvinnen selv.
Mitt valg gjør meg ikke mindre fri, mindre norsk, mindre feminist eller mindre demokratisk. Jeg er bare meg – på min måte.
Og det er dette som er kjernen:
Kvinners valg skal stå i fred. Ikke tolkes, ikke korrigeres, ikke kontrolleres.
Hvis vi mener noe med likestilling, må vi mene det alltid
Det er ikke nødvendig at alle forstår hijaben min. Men det er nødvendig å respektere at det er mitt valg.
Likestilling er ikke ekte hvis den stopper når en kvinne gjør et valg du ikke ville gjort selv.
Hvis AUF i Oslo – og det norske samfunnet – virkelig vil være et sted for alle kvinner, må vi tåle at valgene våre er ulike.
Frihet er ikke at alle går samme vei, men at alle får velge sin egen.