En spesialrapport fra Norges Banks Regionalt nettverk ser på hvordan næringslivet bruker kunstig intelligens (KI) i 2025. Funnene viser at den økende bruken av KI allerede gjør at det blir færre jobber i Norge.
Rapporten konkluderer med at KI samlet sett reduserer bedriftenes behov for arbeidskraft – selv om teknologien samtidig bidrar positivt til både omsetning og lønnsomhet.
– Det stemmer godt med det vi ser, og hva vi ser er tilfelle i USA, sier Aksel Braanen Sterri, fagsjef i Langsikt, en tankesmie som blant annet utreder problematikk knyttet til kunstig intelligens.
Braanen Sterri sier at spesielt unge folk rammes i KI-utsatte yrker.
– Det gir jo bare intuitiv mening også, siden de ofte skal skrive rapporter og analysearbeid. Det er ganske vanskelig å få en person rett fra universitetet til å skrive bedre rapport eller analyse enn KI-systemene gjør, sier han.
SER ENDRINGER: Aksel Braanen Sterri i Langsikt.
Foto: Cornelius Poppe
Effektivisering og automatisering
De fleste bedriftene i nettverket oppgir at de bruker KI, og bruken er nå utbredt i alle næringer. Selv om større bedrifter ligger foran, har også et klart flertall av små bedrifter tatt i bruk KI-verktøy, ifølge rapporten til Norges Bank.
Den omfattende bruken bidrar til lavere behov for arbeidskraft, særlig fordi KI effektiviserer administrative og analytiske oppgaver og frigjør tid til annet arbeid.
Les også: Norges Bank med godt nytt om lønnen din
Eksempler på områder der KI bidrar til effektivisering, ifølge Norges Bank:
- Tjenesteytere: Bruker KI til referatskriving, markedsanalyse, oversettelser, dokumentstrukturering og produksjon av ulike typer rapporter, som revisjons- og bærekraftsrapporter.
- Industri: Tar i bruk KI til markedsanalyse, produksjonsplanlegging, logistikk og automatisering av administrative rutiner.
- Oljeleverandører: Automatiserer innkjøp, tilbudsutarbeidelse og analyse, samt utvikler styringsverktøy for mer effektive operasjoner.
- Varehandel: Bruker KI blant annet til automatisert kundeservice og til prognoser for varebestilling og økonomistyring.
- Bygg og anlegg: Benytter KI til tilbudsarbeid, prosjektberegninger og mer effektive planleggingsprosesser.
Sterri peker på at særlig jobber med mye dataanalyse og skrivearbeid er særlig truet med tanke på KI-revolusjonen.
– Sånne analysejobber finnes det jo ganske mange av, så jeg tror det er der det kommer kommer først, sier han.
Økt kompetansebehov – og fortsatt usikkerhet
Selv om KI reduserer det samlede behovet for arbeidskraft, oppgir nesten halvparten av bedriftene at teknologien øker behovet for ny kompetanse.
Les også: Thomas har tjent millioner på aksjer – slik gjør han det
Samtidig understreker rapporten at KI-verktøyene fortsatt er i utvikling, og at effektene på lønnsomhet og sysselsetting ennå er usikre.
Bedriftene ble også spurt om kundenes bruk av KI påvirker etterspørselen etter deres produkter. De fleste melder om uendret etterspørsel. Der KI hos kundene har en effekt, er det som oftest en positiv – men blant de få som rapporterer en negativ effekt, er tjenesteytere i flertall.
For ordens skyld: Denne saken ble skrevet ved at KI-tjenesten NotebookLM gikk gjennom rapporten til Norges Bank, KI-tjenesten Gemini skrev ut intervjuet med Sterri og KI-tjenesten ChatGPT bearbeidet språket.