– Det høres nesten komisk ut når du sier det på den måten. Men det er litt spesielt, sier Johan-Olav Botn til Dagbladet fra hotellrommet i Hochfilzen.
Spørsmålet var hvordan det føles å være verdens beste skiskytter om dagen. På papiret er det akkurat det han er.
Ekstrem trening: – Elendig
Verdenscupåpningen i Östersund ble en gigantisk suksess for Botn, som til daglig holder til på rekruttlandslaget i skiskyting.
- På miksstafetten gikk han en feilfri etappe for et norsk lag som endte på tredjeplass.
- På normalprogrammet skjøt han 20 av 20 og tok karrierens første verdenscupseier.
- På sprinten fulgte han opp med nok en triumf.
- Og på jaktstarten – dagen derpå – tok han tredjeplassen og sin tredje pallplass for helga.
TOPPLØP: Johan-Olav Botn leverte flere toppløp i Östersund. Foto: Mathias Bergeld / BILDBYRÅN
Avslører SMS
Nå skal han gå i gul ledertrøye når verdenscupsirkuset har flyttet seg til Hochfilzen i Østerrike. Men det kunne sett helt annerledes ut. Faktisk kunne han allerede denne uka vært nede på IBU-cupen igjen.
Dagen før normalprogrammet våknet han med vond hals. Før han bestemte seg for om han skulle gå rennet, måtte han ta flere telefoner.
En av dem gikk til rekruttlandslagets trener, Anders Øverby.
– Jeg anbefalte ham å stå over. Jeg tolket signalene hans som at kroppen ikke var helt topp, sier Øverby til Dagbladet.
Helt fram mot løpet hadde de to kontakt på SMS:
TEKSTMELDING: Anders Øverby og Johan-Olav Botn tekstet fram og tilbake før normalprogrammet som Botn endte opp med å vinne. Foto: Johan-Olav Botn / Privat
Fryktet det verste
For Botn er denne sesongen ekstremt viktig med tanke på OL i februar. Norge har bare fire plasser på hver distanse, og elitelandslaget teller seks mann. I tillegg kjemper både Botn og flere løpere på rekruttlandslaget om en plass i troppen.
Derfor er verdenscuprennene før jul avgjørende. OL-uttaket gjøres etter verdenscupen i Ruhpolding i midten av januar.
Botn fryktet det verste da han kjente at formen ikke var som den skulle.
– Jeg tenkte: Faen heller. Nå får jeg ikke gått, jeg mister plassen i verdenscupen og må ned på IBU-cup. Jeg var ganske langt nede og redd for en ny drittsesong, slik som i fjor, sier han.
KJEMPER OM OL-PLASS: Johan-Olav Botn må fortsette å levere dersom han skal ha håp om OL i februar. Norge kan stille med fire løpere på hver distanse. Foto: Mathias Bergeld / BILDBYRÅN
Trosset treneren
26-åringen trosset rådene fra leger og trenere. Umiddelbart etter start kjente han at dette kunne bli en god dag – særlig da han la seg i rygg på Eric Perrot, som av mange regnes som verdens beste skiskytter sammen med Sturla Holm Lægreid.
– Det kjentes som det gikk kjempesakte.
– Går det an å beskrive den følelsen?
– Det var en enorm lettelse, en følelse av at 100 kilo falt av skuldrene. Jeg fikk en energiboost av å slippe meg løs.
Før løpet hadde han snakket med Ingrid Landmark Tandrevold.
– Hun var overbevist om at du ikke rekker å bli like nervøs hvis du har noe annet å tenke på. Jeg rakk ikke å tenke på skytingen.
Med fire fulle hus og beste langrennstid kunne Botn brøle i mål. Drømmen om hans første verdenscupseier var blitt virkelighet.
MINNE FOR LIVET: Johan-Olav Botn jublet for sin første verdenscupseier da han vant normalprogrammet i Östersund. Foto: Mathias Bergeld / BILDBYRÅN
– Må resten av laget holde deg nede på jorda nå?
– Man kommer til å endre seg uansett, fordi situasjonen endrer seg. Folk ser på meg på en annen måte nå enn før seieren. Målet mitt er ikke å være den samme, men å oppføre meg bra. Den største forskjellen handler om økonomi.
Som løper på rekruttlandslaget får utøverne et lite stipend fra forbundet. Resten må de dekke selv – med sponsorer og premiepenger.
Sesongåpningen ble derfor svært innbringende for mannen som i fjor sto oppført med 270 000 kroner i inntekt. På fire dager i Sverige tjente han allerede inn den summen – og vel så det.
På spørsmål om han har unnet seg noe etter seirene, svarer han:
– Jeg har ikke tatt av ennå, men nå har jeg rom for å leve, smiler han.
TOK PÅ DENNE: – I mitt hode gjorde jeg bare det jeg fikk beskjed om. I hodet til alle andre var jeg visst en cocky jævel, sier Johan-Olav Botn om refleksvesten han brukte på trening. Foto: Privat
Som rekruttløper nederst i hierarkiet blant elitegutta har Botn den siste uka blitt sett i en gul refleksvest med teksten: «Caution, shit skier.»
Eller på norsk:
«Forsiktig: Elendig skiløper.»
Vesten hadde Sturla Holm Lægreid tatt med som et humoristisk innslag. Planen var at den med dårligst langrennstid skulle bruke den, men da gutta møttes på trening, var det ingen som tok initiativ til å ta den på.
Derfor tok Botn saken i egne hender.
FARVEL: Verdenscupen i Holmenkollen blir et farvel til brødrene Bø i skiskyting, og det merket man på stemningen før pressekonferanse. Video: Sørø Olsen/With/Dagbladet TV-sporten
– I ettertid har jeg blitt mobbet for å være cocky fordi jeg gjorde det, sier han og ler.
– Det blir spennende å se hvem som styrer narrativet her. I mitt hode gjorde jeg bare det jeg fikk beskjed om. I hodet til alle andre var jeg visst en cocky jævel.
KAN BLI DYRT: Anders Øverby (med Ice-caps) skal spandere en kveld på byen for rekruttlandslaget om de klarer å skyte enten 10 ellet 20 treff i konkurranser. Foto: Heiko Junge / NTB
Fest-veddemål
Selv om Botn leder den individuelle verdenscupen, er prestasjonene hans også viktige for rekruttlandslaget.
De to siste sesongene har laget hatt et felles mål: Hvis de klarer 30 fulle hus i løpet av sesongen – enten 10 av 10 eller 20 av 20 treff – skal trener Anders Øverby spandere en kveld på byen.
Forrige sesong endte de på 15. Under én måned inn i årets konkurransesesong har rekruttløperne allerede klart ni av 30.
Det lover ikke godt for lommeboka til Øverby.
– De ligger veldig godt an til å klare det. Januar vil avgjøre mye, men jeg skal stå og smile når jeg gir bort kortet mitt hvis de får det til, sier han.
Botn sier:
– Det kan bli veldig bra. Vi har noen ekstremt gode skyttere. I år skjer det. Jeg har ståltroa på det.
– Hvor mye motiverer et sånt veddemål?
– Det er ikke noe jeg tenker på når jeg forbereder meg til skirenn. Men når man er sammen på samling, da kjenner jeg at jeg må steppe opp og bidra til laget.
– Hvordan ser det ut når et rekruttlandslag skal slå seg løs på kortet til sjefen?
– Jeg skulle ønske jeg kunne si at det blir en helt syk fest. Men vi er en nøktern og ganske kjedelig gjeng. Det blir en enorm glede når vi får det til. Og så handler det om å bli ferdig med den festen slik at vi kan forberede oss til en ny sesong.