Når vi snakker om naturkrisen, tenker mange på Amazonas, isbreer og fjerne landskap. Men naturkrisen finnes også her hjemme. Den finnes i grøftekanten som ikke lenger blomstrer, i våtmarkene som gradvis tørrlegges, i skogholt som blir borte uten at det engang blir overskrifter. Det skjer så langsomt at vi knapt merker det fra år til år, men fort nok til at forskere varsler om alvorlige konsekvenser for både mennesker og natur. Dette forsvinningstrykket er Rogalands største miljøutfordring.

Dette skjer samtidig som Europa bygger ned natur i et ufattelig tempo, og Norge topper lista over land med mest nedbygd natur per person, ifølge NRK. Nå skal vi innføre et nasjonalt naturregnskap som viser hva naturen faktisk betyr for oss. Det skal synliggjøre verdier vi i dag tar for gitt, som ren luft, rent vann, pollinering, flomdemping, rekreasjon og helse. Alt dette er tjenester naturen leverer kontinuerlig og gratis, men som mister kraft når naturen forsvinner.

Derfor blir også regionalplanen for natur og klimaomstilling, som nå er ute på høring fram til 19. desember, så viktig for Rogaland. Dette er en mulighet for alle som bryr seg om naturen til å sende inn sine innspill og påvirke kursen videre. I arbeidet med planen foreslo Venstre at Rogaland skulle sette som mål å bli naturnøytralt innen 2030. I fylkesutvalget stemte Høyre, Ap, Frp og Sp ned forslaget, men det endrer ikke behovet for et slikt mål. Naturnøytralitet betyr at naturtap ett sted må kompenseres med restaurering eller tilbakeføring av natur et annet sted, slik at fylket ikke går i minus.

I dag er naturtapet i Rogaland så fragmentert og uoversiktlig at vi mangler et reelt bilde av hva som skjer. Nedbyggingen skjer gjennom mange små vedtak, en myr som dreneres her eller en kantvegetasjon som fjernes der, og summen blir dramatisk. Uten naturnøytralitet har vi ingen mekanisme som stopper den stille forsvinningen som pågår over hele fylket.

Rogaland er blant fylkene med størst utbyggingspress, og nettopp derfor trenger vi klare grenser og tydelig ansvar. Erfaringer fra andre fylker og kommuner viser at naturnøytralitet gir mer forutsigbarhet for både utbyggere, lokalsamfunn og naturen selv. Det skaper bedre kunnskapsgrunnlag og reduserer konfliktnivået i arealpolitikken.

Dette handler likevel ikke bare om økonomi og naturregnskap. Det handler om livskvaliteten vår. Det handler om barn som fortsatt skal kunne finne rumpetroll i et vann som ikke er bygget igjen, eller høre fuglesang i skogsområder som fortsatt finnes. Det handler om muligheten til å kjenne igjen landskapet vi har vokst opp i, og vite at det også vil være der for den neste generasjonen.

Vi kan fortsatt velge en annen vei. Med naturnøytralitet som mål kan Rogaland ta naturtapet på alvor og vise at utvikling og naturhensyn ikke er motsetninger, men to sider av samme ansvar.

Dette er grunnen til at Venstre kjemper for naturnøytralitet. Vi mener naturen ikke skal være det som ofres hver gang en plan endres eller en vei tegnes opp. Vi mener at ansvar for natur er ansvar for mennesker, for fremtidige lokalsamfunn og for et Rogaland som fortsatt skal være rikt på liv. Venstre vil at fylket vårt skal gå foran og vise at det går an å ta kloke valg før skaden er skjedd, ikke etterpå.

Vi låner naturen av generasjonene som kommer etter oss. De skal slippe å spørre hvorfor vi lot den forsvinne. Og Venstre vil gjøre alt vi kan for at de heller skal kunne takke oss for at vi tok vare på den mens vi hadde muligheten.