Oberst Douglas Mcgregor drøfter betydninga av Odessa-korridoren.

Den 13. desember 2025 rammet russiske angrep med droner og missiler Odessa-regionen hardt, noe som førte til store strømsammenbrudd, skader på infrastruktur og midlertidige avbrudd i driften av havna. Flere tyrkiske skip ble truffet i Chornomorsk-havna (nær Odessa).

Vi reiste i går spørsmålet om hvorvidt Russland tar sikte på å ta Odessa:

Vårt spørsmål kunne ikke ha vært mer aktuelt. Noen få lesere misforsto oss – kanskje med vilje – og valgte å tolke det som at dette er noe vi støtter eller går inn for, til tross for at vi presiserte det motsatte.

Vår rolle er ikke å være heiagjeng for noen som helst. Vår rolle er å analysere krigen og gjennom det hjelpe leserne til å forstå det som skjer. Vi advarte mot denne krigen allerede våren 2014. Hadde vestlige og ukrainske politikere fulgt våre råd den gangen, hadde det ikke blitt noen krig og Ukraina hadde vært intakt – med unntak av Krim som sluttet seg til den russiske føderasjonen gjennom en folkeavstemning i mars 2014. Det ville ha spart hundretusenvis av menneskeliv og enorme økonomiske verdier ville ikke ha gått tapt.

Russland har ikke tatt fysisk kontroll over havna, men gjennom angrepene i realiteten stengt den. Hvis Russland faktisk tok kontroll over Odessa-korridoren (landruta fra øst mot havnen) og effektivt stengte Odessa havn – enten gjennom erobring, blokade eller ødeleggelser – ville det være en dramatisk eskalering med vidtrekkende konsekvenser. Odessa er Ukrainas største Svartehavshavn og en livline for eksport av korn, metaller og energi.

Kontroll over korridoren ville gi Russland bedre logistikk for tropper og forsyninger mot vest, og potensielt koble den til Krim-halvøya.

Ukraina ville miste en kritisk forsyningslinje, noe som kunne tvinge dem til å omdirigere ressurser nordover (via jernbane) eller søke alternative ruter gjennom Romania. Dette ville øke presset på frontlinjene i Donbas og Kharkiv, og potensielt føre til flere ukrainske motangrep med langtrekkende missiler (som ATACMS) mot russiske baser.

I denne 27-minutters analysen bryter oberst Douglas Macgregor ned et av de mest betydningsfulle strategiske skiftene i Ukraina-krigen: Russlands åpning av Odessa-korridoren og hva det betyr for NATO, global sikkerhet og maktbalansen i Svartehavet.

Dette er ikke overfladisk kommentar. Denne videoen undersøker de militære, økonomiske og geopolitiske implikasjonene av Russlands kontroll over kritiske tilgangspunkter i Svartehavet, og avslører hvorfor Odessa er mye mer enn bare en by – og hvorfor denne utviklingen representerer en betydelig utfordring for NATOs langsiktige strategi.

Ved hjelp av et strategisk-realistisk rammeverk forklarer denne analysen hvordan maritim dominans, logistisk krigføring, industriell kapasitet og geografi omformer konflikten. Fra NATOs avskrekkingssvikt til globale matsikkerhetsrisikoer, kobler denne videoen slagmarken til den bredere verdensordenen som nå tar form.

Denne krigen er tapt, og har vært det lenge. Det er på tide at vestlige ledere tar det inn over seg i stedet for å leke med tanken om en ny verdenskrig.

I Vest-Europa vokser motstanden mot krigsplanene til «koalisjonen av de villige», slik som her i Paris 14. desember 2025:

Italias visestatsminister Matteo Salvini (Lega) går også hardt mot dem som ønsker krig mot Russland:

Se også: