Kort fortalt

  • Vinteren i Norge er uvanlig varm, med fugler som kvitrer og gress som gror i desember.
  • Seniorforsker Christian Pedersen fra NIBIO forklarer at mildværet gjør det lettere for fugler å finne mat, men kan bli problematisk hvis kulden plutselig slår til.
  • Naturrådgiver Martin Eggen fra BirdLife Norge advarer om at ustabile vintre kan påvirke økosystemer, særlig for smågnagere og rovfugler.
  • Klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet sier at hvit jul kan bli sjeldent i fremtiden hvis klimagassutslippene fortsetter å øke.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Vinteren lar vente på seg i store deler av landet. 

Ifølge Meteorologisk institutt er dette den varmeste desembermåneden som har blitt målt i Oslo.

– Blindern har hatt den mildeste desembernatten som er målt. Det ble aldri kaldere enn 6,9 grader (kl. 19). Den gamle rekorden var 6,7 grader 20. desember 2015, forteller klimaforsker Jostein Mamen.

Ikke nok med det: Klokka 04 i natt var det hele 17,6 grader i Tafjord.

– Det er ikke rekord, men ganske varmt likevel, melder instituttet.

Det ble en natt uten behov for ekstra dyne – det var mildt i store deler av landet 🌡️

Varmest var det kl. 04.00 i Tafjord, der det kom opp i 17,6 grader ved hjelp av fønvind! Det er ikke rekord, men ganske varmt likevel! 👀

Se melding på Yr · I dag kl. 11:22

Vi er midt i desember, og Dagbladet har fått tips om både kvitrende fugler og gress som gror – noe som vanligvis er sikre vårtegn.

Hva er det egentlig som skjer? Er naturen er ute av balanse – eller er dette bare et resultat av mildværet?  

JULEVÆRET: Statsmeteorolog Julie Solsvik Vågene avslører hvordan førjulstida blir. Reporter: Trond Markus Gravdal

Da er det for seint

Christian Pedersen er seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), som jobber med økologi og landskapsovervåking.

Han sier til Dagbladet at mildværsperioden vi har nå er ganske spesiell – men ikke helt uvanlig.

Christian Pedersen

Christian Pedersen
Christian
Pedersen

Seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

– Når det er lite snø, er det lettere for fuglene å finne mat, som frø som ellers ville vært dekket av snø, påpeker han.

Samtidig peker han på at vedvarende varme vintre kan få følger over tid.

– Dersom arter som normalt trekker sørover velger å bli igjen, og så blir overrasket av sprengkulde, kan det bli alvorlig. Da er det for seint å trekke, og de kan få problemer både med temperatur og med å finne mat i konkurranse med arter som er tilpasset en normal norsk vinter. 

Øver seg til våren

At det kvitrer midtvinters, er ifølge Pedersen heller ikke så dramatisk som mange tror.

– Fugler kan bruke sang til territoriehevding knyttet til matressurser, og de har mange lyder som ikke er den klassiske vårsangen. Noen øver seg nok også allerede til vårens serenader. 

MATES: Blåmeiser forsyner seg av peanøtter på en fuglemater i vinterkulda.
Foto: JGade / Shutterstock / NTB

Han viser til at arter som kjøttmeis og blåmeis ofte starter sangen tidlig på året, særlig på lyse dager.

– Hvor ivrige fuglene er til å synge, henger tett sammen med været. På lyse, klare dager uten streng kulde er de mer aktive enn når det er grått og mørkt, sier han. 

Kan bli lurt

For plantene er situasjonen mer alvorlig, ifølge NIBIO-forskeren.

Lengre varmeperioder kan lure plantene ut av dvale, slik at de starter vekst for tidlig og bruker opp energi de egentlig trenger til våren. 

– Hvis mildværet etterfølges av brå kulde, kan cellevev bli skadet, trær kan få frostsprekker, og røtter blir mer utsatt, særlig når det mangler snø. 

Snøen har også en viktig funksjon for dyrelivet, og da særlig for smågnagere som bruker snø som isolasjon og skjul mot rovdyr.

Kan slå gammel rekord

Dagbladet skrev i helga om et førjulsvarsel som knapt likner vinter:

Ifølge Meteorologisk institutt er det mild luft fra sørvest og lavtrykk som kommer på løpende bånd inn fra Atlanteren som styrer været, noe som gir et vått, men ikke kaldt, førjulsvær. 

Meteorologene pekte på at dette ikke bare gjelder enkeltområder, men store deler av landet, og at også steder som normalt har en stabil vinter kan oppleve at snøen forsvinner i løpet av jula. 

De beskrev situasjonen som et uttrykk for et vedvarende værregime som holder temperaturene på plussiden og skyver vinterfølelsen på vent.

EKSPERTENE: Meteorolog Marit Berger og kollegene viser hvordan de jobber på Meteorologisk institutt. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

De største utfordringene

Naturrådgiver Martin Eggen i BirdLife Norge, tidligere kjent som Norsk Ornitologisk Forening (NOF), sier at de største utfordringene ligger i konsekvensene av ustabile vintre.

– Mildvær som etterfølges av kulde og ising på bakken kan gjøre det vanskelig å få tak i mat, både for fugler og for smågnagere, forteller han Dagbladet.

Martin Eggen

Martin Eggen
Martin
Eggen

Naturrådgiver i BirdLife Norge.

Han forklarer at dette kan få ringvirkninger langt utover enkeltarter.

– Smågnagere er en nøkkelressurs i mange økosystemer, og når de får problemer, rammer det arter som er avhengige av dem, blant annet ugler og rovfugler.

MINDRE OG MINDRE: Meteorologisk institutts kart over snø på julaften for perioden 1961-1990 og 1991-2020. Kartet viser at området hvor det nærmest er garantert hvit jul, krymper. Foto: Meteorologisk institutt

Kan ikke fly langt nok

Også endringer i samspillet mellom planter, insekter og fugler vekker bekymring.

– Fugler er avhengige av at det er rikelig med insekter når ungene klekkes, sier han.

TRENGER SNØ: Gnagere bruker snøen som både isolasjon og dekke for å komme seg unna rovdyr. Foto: Shutterstock

Også han sier at hvis flere fugler overvintrer lenger nord enn før, kan det bli krevende dersom været plutselig endrer seg.

– Særlig gjelder dette mellomdistansetrekkere som ikke trekker langt sørover i Europa, sier Eggen.

Eggen påpeker at mens slike arter kan få økt vinteroverlevelse og utvide utbredelsen sin, kan fugler som er tilpasset et arktisk klima møte stadig større utfordringer i et mildere og mer ustabilt vinterklima.

REGN, REGN: Det er ventet mer regn enn det som allerede har kommet på Sørvestlandet 15. desember, og Varsom.no har justert til oransje farevarsel. Reporter: Christina H. Korneliussen

Kan bli et sjeldent syn

Dagbladet har tidligere omtalt hvordan klimaforskere advarer mot at Norge beveger seg mot et klima der vinteren blir kortere, våtere og langt mer uforutsigbar. 

Klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet har fortalt at utviklingen neppe vil snu. 

– Det generelle bildet er at snøen kommer seinere, fordi temperaturene vil fortsette å øke. Sesongen med snø blir kortere, sa Tajet.

Dersom klimagassutslippene fortsetter å øke, kan hvit jul etter hvert bli et sjeldent syn i store deler av landet.

– Det er stor sjanse for at hvit jul i framtida stort sett vil forekomme på fjellet og i indre strøk av Nord-Norge, sier klimaforskeren.