Oberstløytnant og krigsskolelærer Asmund Osflaten mener at krigen i Ukraina ikke lenger kan betraktes isolert. Hvis Ukraina taper, vil sikkerhetssituasjonen i hele Europa endre seg – og Norge må forholde seg til langt mer alvorlige scenarier enn før.

Han understreker at en ukrainsk kollaps ikke betyr at russiske styrker ruller vestover i en ukontrollert offensiv. Men han mener det vil kunne føre til en situasjon der Russland raskt søker militære posisjoner som er enklere å forsvare og gir dem strategiske fordeler i møte med NATO.

– Russland har ikke noe ønske om norsk territorium i seg selv. Men hvis de oppfatter at de må sikre seg, kan de bevege seg på norsk territorium, sier han i en podkastsamtale med iNyheters Ole Asbjørn Ness.

Særlig peker han på nordområdene og betydningen av Kola og Barentshavet. De strategiske russiske atomubåtene ligger her, og Russland ser området som selve livsforsikringen for staten i en potensiell stormaktskonflikt.

– Da vil de gjøre det som er nødvendig for å sikre området, sier han.

Les også: Slik fungerer den russiske krigsmaskinen annerledes enn Natos: – Det er systemet som slåss

Samtidig avviser han tanken om at Russland skulle gjennomføre en total invasjon av Europa eller Norge.

– Det kommer ikke til å rulle russiske soldater over hele Norge og hele Europa. Men de kan raskt sette seg i en posisjon som er mye enklere å forsvare, og deretter komme fram til en fordelaktig våpenhvile.

For Baltikum mener han risikoen handler om akkurat dette: ikke full krig, men en hurtig operasjon for å oppnå en strategisk fordel.

– Hvis Russland invaderer et lite område som Narva, er det ikke nok. De må raskt sette seg i en sterk posisjon. Da snakker vi om å ta kontroll over Baltikum og skape en forsvarslinje lenger vest, sier han.

Ifølge Osflaten kan et slikt angrep skje som resultat av eskalerende spenninger – særlig hvis Russland oppfatter at NATO vurderer å intervenere i Ukraina.

– Hvis Russland tror at NATO kommer til å gå inn, kan de forsøke å komme oss i forkjøpet. Det er en del av deres strategiske kultur å søke overraskelse og handle tidlig, sier han.

Han beskriver hvordan begge sider i dag ser de baltiske statene som sårbare.

– Baltikum ligger tett på viktige russiske områder, som St. Petersburg. Samtidig er det vanskelig for NATO å forsvare. Begge parter ser det som et sårbart område, og det skaper farlige sikkerhetsdilemmer.

Krever ledelse

For Norge betyr dette at sikkerhetspolitikken ikke lenger kan baseres på fredstidstenkning. Osflaten peker på tre hovedområder der Norge må handle.

For det første må landet ha en politisk ledelse som fungerer som en strategisk ledelse, ikke bare en administrasjon.

– Vi må ha en politisk ledelse som kan forutse hva som kan skje og handle nå for å møte det som kan komme. Det er en helt annen måte å tenke på enn hverdagslig politikk.

For det andre må Norge bygge en reell forsvarsindustriell kapasitet.

– Det økonomiske potensialet vårt må omsettes i produksjonskapasitet. Vi må kunne produsere både til Ukraina og til oss selv. Vi kan ikke tømme våre egne lagre.

For det tredje må Norge gjenreise forsvarsviljen i befolkningen.

– Ukraina i 2022 var et helt annet samfunn enn i 2014. De hadde åtte år på å forberede seg fysisk og mentalt. De årene får ikke vi. Vi er nødt til å skape de forberedelsene nå.

Han mener ikke at krig er sannsynlig, men heller ikke utenkelig. Og det er nok til at Norge må handle.

– Alt dette vi snakker om er av relativt lav sannsynlighet. Men det er ikke utenkelig. Og slike hendelser skjer nettopp på grunn av eskalerende sikkerhetsdilemmer.

Norge må også ta inn over seg at Russland ser på Vesten som en genuin trussel, selv om dette kan virke fremmed for oss.

– Russland ser på oss som en trussel på grunn av det de oppfatter som fargerevolusjoner og forsøk på å skape indre splittelse. For dem er dette reelle farer, sier han.

Hans budskap til norske myndigheter og offentligheten er klart:

– Vi må være forberedt på vanskelige valg fremover. Og vi må handle før det er for sent.