– Ja, de har en plan. Men det er et tankekors i seg selv at slike prosesser mot en kommune er så ressurskrevende. Da er det mulig å stille spørsmålet om hvordan rettssikkerheten er når man møter en slik part, sier Øksenholt. 

Modeller for beregning av eiendomsskatt

  • Kommunene har to ulike modeller å velge mellom for å beregne eiendomsskatt for boliger; en kommunal takstmodell eller Skatteetatens formuesgrunnlag. Oslo og Bergen er blant de som har valgt det siste. 
  • For fritidseiendom er det bare mulig å benytte en kommunal taksmodell. 
  • En del kommuner som også har skatteinntekter fra mange fritidsboliger har derfor valgt en kommunal takstmodell for både boliger og fritidsboliger. 

Krever tilbakebetaling

Det spesielle i denne saken er at hytteeierne trodde de hadde vunnet frem i kampen i 2023, da Sivilombudet ga klagerne fullt medhold. Desto større ble nedturen da kommunen vedtok å ikke rette seg etter uttalelsen, og eiendomsskattetaksten ble stående og videreført de kommende årene.

– Hytteeierne krever at kommunen skal gå tilbake til 2018-taksten, og tilbakebetale skatten den nye taksten medførte. Dette er i tråd med Sivilombudets konklusjon, sier Øksenholt.

REPRESENTERER HYTTEIERE: Advokat Martin Øksenholt. Foto: Finansavisen

Eiendomsskattelovens hovedregel er at kommuner som benytter egen taksering til eiendomsskatteformål kan gjøre dette hvert tiende år, kommunestyret kan bare gjennomføre omtaksering ved «særlig tilhøve»:

I 2016 vedtok Gausdal kommune at det skulle gjennomføres en ny allmenn taksering for utskrivning av eiendomsskatt fra 2018. Ved den nye takseringen endte takstene på rundt 60 prosent av antatt omsetningsverdi. Kommunen hadde i 2018 en eiendomsskattesats på 5 promille. I 2019 ble det vedtatt i Stortinget at maksimal eiendomsskattesats på boliger og fritidsboliger skulle være 4 promille.

Takseringsmetode

I 2019 vedtok Gausdal kommune å gå over til å bruke Skatteetatens formuesgrunnlag ved verdsettelse av boliger med virkning fra 2021. Dermed ble takstverdien for boligene økt fra 60 prosent til 100 prosent. For fritidsboliger finnes det ikke et slikt formuesgrunnlag.

Kommunen mente at det dermed ville bli forskjeller mellom hytteeier og boligeiere, og det ble derfor vedtatt å gjennomføre en ny allmenn taksering av eiendommene som ikke hadde Skatteetatens formuesgrunnlag, altså fritidsboligene.

Noen hytteeiere protesterte på at kommunen ikke overholdt tiårsfristen, og klaget saken inn til Sivilombudet.

Sivilombudet vurderte i 2023 at vilkårene for omtaksering ikke var oppfylt, da den takstforskjellen som oppsto ved innføringen av en ny verdsettelsesmetode for boliger ikke var et «særlig tilhøve» som ga grunnlag for omtaksering. Kommunestyret besluttet altså å ikke rette seg etter Sivilombudets uttalelse.

Fredrikstad til Høyesterett

Hytteeierne i Gausdal er langt fra alene om å gå til sak mot kommunen over eiendomsskatten. I Fredrikstad saksøkte aksjonen «Nei til økt eiendomsskatt i Fredrikstad» kommunen, fordi de mener kommunen brøt tidsfristen for taksering av eiendom når eiendomsskatten for 2022 ble skrevet ut. I eiendomsskatteloven heter det at allmenn taksering skal skje hvert tiende år, ved «særlig tilhøve» kan takseringen skje tidligere eller senere, men ikke senere enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle vært foretatt. I Fredrikstad kommune gikk det hele 17 år mellom de to allmenne takseringene. I mellomtiden hadde kommunen justert takstene gjennom en kontorjustering tre ganger. Eiendomseierne har hevdet at kommunen ikke hadde mulighet til da å gjennomføre en ny allmenn taksering.

Hus- og hytteeierne har tapt saken både i tingretten og i lagmannsretten, men nå er saken sluppet inn til behandling i Høyesterett. 

Den er foreløpig ikke berammet.

Selvkost i Hjartdal

Også i Hjartdal kommune har hytteeierne sittet med opplevelsen av at de har fått en urimelig stor del av kommunens utgifter veltet over på seg. Seks av dem saksøkte kommunen med påstand om at kommunene hadde brutt selvkostprinsippet, noe som førte til ekstreme kostnader for vann og avløp. Hytteeierne som er påkoblet det offentlige vann- og avløpssystemet betaler nå 22.500 kroner årlig, og dette er ventet å øke kraftig. 

Men hytteeierne fikk ikke medhold i noen av sine krav og påstander i tingretten, i stedet måtte de seks hytteeierne ut med saksomkostninger på nesten 800.000 kroner.